Spør en ornitolog

Rødfotand?

Denne krabaten oppholder seg sammen med en flokk Stokkender her i Indre Arna, utenfor Bergen. Noe større og mørkere enn de andre hunnfuglene. Hva kan det være? Hybrid?

T.F.M. (01.01.2014)

Svar:

Det er vanskelig å si hva som kan være blandet inn i stokkand her. Fuglen ser ut til å være en hann pga farge på nebb og føtter, men den er veldig lys til å være blandet inn med rødfotand. Sannsynligvis er det noe tamand-gener som er blandet opp med stokkand, men det er kun kvalifisert gjetting.

Roar Solheim (01.01.2014)

Fugl som likner på dompap

Hei! På hytta i julen observerte vi en fugl på fuglebrettet som liknet veldig på dompap bare at den var mye større. Var svart på hodet og rød i brystet. Kan umulig ha vært dompap for den var så stor.
Kan du anslå art?

K.P.N. (01.01.2014)

Svar:

Det er ikke mange mye større fugler som ligner "veldig" på dompap, men beskrivelsen mørk i hodet og rødlig bryst KAN kanskje passe på lavskrike - det kommer an på din fargeopplevelse. Ellers er konglebit hann rød, men uten mørkt hode, og bare litt større enn en dompap.

Roar Solheim (01.01.2014)

Hvilken fugl?

Jeg fant disse fjærene på Hellestøstranden, Jæren, Rogaland rett før jul. Fra hva slags fugl stammer de? De er våte på bildet, og er i tørr tilstand litt lysere og brunere i farge.

E.G. (01.01.2014)

Svar:

Dette er ryggfjær fra en stor lom, enten storlom, eller islom, men jeg tipper mest sannsynlig storlom.

Roar Solheim (01.01.2014)

Ugle

Hvilken ugle er dette ? Bildet er tatt i sommer ikke så langt fra Dokka.

Å. (31.12.2013)

Svar:

Dette er en haukugle.

Roar Solheim (31.12.2013)

Hvilken type fugl er dette?

Hei.
Denne flotte krabaten fløy på vinduet på hytta vår på Blefjell i går.
Etter litt omsorg inne i varmen og en time på krakken ute kom den til hektene og dro avgårde.:-)

Hvilken type fugel er dette?

P.H.T. (31.12.2013)

Svar:

Dette er en trekryper.

Roar Solheim (31.12.2013)

svaneproblem?

Har en nabo som er vel ivrig på å mate svaner, dette har resultert I at det gjennom årene har samlet seg en stor flokk nærmere 60stk.Disse patruljerer strendene I området og er hissige når noen nærmer seg strandkanten.I tillegg blir det mye eksrementer etter dem, så det er utrivelig spesielt for små barn og andre som vil nyte strandlivet.
Det gjort forsøk på å snakke med vedkommende som mater dem, men uten å lykkes. Det mates både med kraftfor og brød fra lokale bakerier.Hva kan vi gjøre for å bedre problemet? omplassering /minske mating/tynning I bestanden

T.B. (30.12.2013)

Svar:

I dette tilfellet er det nok en henvendelse til de lokale myndigheter som er rette vei å gå. Enten kommunelege (de har ganske stor myndighet mht tiltak som angår trivsel og folks miljø), eller lokal viltmyndighet. Ta først kontakt med kommuneadministrasjonen, og hvis ikke det skulle føre fram - ta det opp med fylkesmannen i fylket ditt. Knoppsvaner KAN være ganske hissige i hekketiden, og hvis de oppholder seg på badestrender kan de faktisk prøve å skremme vekk folk - har opplevd det selv. Da bør man i hvert fall ikke fore fuglene akkurat DER. Foringen kan kanskje flyttes til et sted hvor fuglene ikke sjenerer andre mennesker.

Roar Solheim (31.12.2013)

ønsker et bekjenskap

kan dere finne en gulkinnet amazon hunn i norge som er ffødt her for min hann er født her å han savner ei dame

A.<. (31.12.2013)

Svar:

Amazonpapegøyer lever ikke vilt i Norge, så her er nok Fuglevennen feil adressat (!). Spøk til side - dette må du nok kontakte burfuglfolk for å finne svar på. Vi jobber med viltlevende fugler. Lykke til.

Roar Solheim (31.12.2013)

Hva slags spett er dette?

Vi har en spett som kommer på meisebollene våre på hytta i Nord-Odal. Den har gulaktig hode. Kroppen er brunaktig. Stjerten ser ut som på en flaggspett. Vi ser ofte flaggspetter og grønnspetter her.

G. (30.12.2013)

Svar:

Litt vanskelig å si sikkert ut i fra din beskrivelse. Bare tretåspetten har gult på toppen av hodet (hannen), men den er ellers sort og hvit lik flaggspetten. Brunaktig er ikke en god karakteristikk på noen av spettene, derfor er dette vanskelig. Tretåspetten er heller ikke noen ordinær forplassart. Flaggspetten er den vanligste, etterfulgt av gråspett, dvergspett og noen steder av og til hvitryggspett.

Roar Solheim (30.12.2013)

Hvilken fugleart er denne fjæren fra?

Funnet ved sjøen.

N.N (30.12.2013)

Svar:

Dette er stjertfjær fra en ungfugl av en av de store måkene, muligens fra en svartbak. De er ikke lette å skille til art (gråmåke - sildemåke - svartbak).

Roar Solheim (30.12.2013)

Hva slags fugl er dette?

Denne fuglen er observert i vannet ved Sonskilen, Akershus. Kan noen fortelle meg hva dette er for slags fugl? Bildet er tatt nå i romjulen (2013).

L. (29.12.2013)

Svar:

Dette er en moskusand - en rømt tamfugl, ikke en del av den viltlevende fuglefaunaen i Norge.

Roar Solheim (29.12.2013)

Vadefugl?

Hva er dette for en fugl? Jeg tipper jeg brukte en hel time for å finne den. Jeg hørte at det var noe der, først i vannet, deretter rasling etterfulgt av langvarig stillhet. Den var ikke lett å se. Den gikk sikkert lei av å leke katt og mus da den omsider lettet og jeg endelig fikk se dden. Den forsvant ganske så fort så jeg var heldig som rakk å få tatt noen bilder. Senere på dagen fikk jeg også tatt bilde av den, mens den satt i sivet med nebbet stående rett opp i været som om den nistirret på himmelen

K.P.K. (29.12.2013)

Svar:

Dette er en dvergrørdrum! Gratulerer med et både stilig og sjeldent bilde! Den gjemmer seg som regel i takrørskogen, så det er ikke så lett å få se den, eller å få tatt så gode bilder som dette. Det hadde vært til ekstra hjelp om du hadde oppgitt hvor bildet var tatt, for den ble først tatt for å være en rørdrum. En av de mer observante ornitologene tipset om at det kunne være dvergrørdrum, og ved nærmere sjekking av bildet så er dette riktig. Det er en ungfugl av dvergrørdrum, og da tviler jeg på at du har fotografert den i Norge. Stemmer det?

Roar Solheim (29.12.2013)

Hegre eller Trane?

Hei, jeg lurer bare rett og slett på om dette er en alminnelig Gråhegre eller Trane? De gangene jeg har sett den forfra eller fra siden, samt stående, var jeg overbevist om at det var en Gråhegre slik jeg er vant til å se dem i Norge. Men, når jeg ser den bakfra synes jeg det ligner en Trane. Eller kanskje det er så enkelt at det er an hver, altså både Hegre og Trane jeg har sett..

K.P. (29.12.2013)

Svar:

Dette er en ungfugl av gråhegre. Det er selvfølgelig mulig at du har sett begge arter!

Roar Solheim (29.12.2013)

Hvit Hegre...

Jeg lurer på hvilken fugl dette er? Ser jo veldig ut som en HHegre. Bildet er tatt i Ungarn ved innsjøen Balaton.

N.N (29.12.2013)

Svar:

Dette er en hegreart, ja, en egretthegre.

Roar Solheim (29.12.2013)

Ravn.

Tidligere i høst har jeg sett store flokker med ravn. Kommer det biler eller lignende letter de, men inntar plassen sin igjen ganske raskt. Det kan virke som om det er et slags allmannamøte, men for meg er det vanskelig å oppfatte hvordan ravnen kommuniserer med hverandre. Kan noen fortelle meg litt om ravneflokkenes indre liv? Er det en leder, for eksempel? Hvordan snakker de med hverandre?

O.N. (19.12.2013)

Svar:

Det viktigste er nok at kråkefuglene leser hverandres kroppsspråk, men ravnene lager veldig mange forskjellige lyder, og de forteller nok også mye og status, følelser og intensjoner mellom ravnene.

Roar Solheim (29.12.2013)

Dvergdykker?

Hei,
Dette bildet er tatt (på god avstand!) i Karmsundet, hvor det sies å holde til noen dvergdykkere på vinterstid. Er det ut fra bildet mulig å si om dette er en dvergdykker eller noe annet?

N.N (19.12.2013)

Svar:

Dette ser absolutt ut som en dvergdykker i vinterdrakt.

Roar Solheim (29.12.2013)

Tammeste rovfuglen

Jeg vet at ingen rovfugler er særlig tamme, men hvilken av Norges rovfugl er den tammeste, den man kan komme nærmest på uten å bli sett?

Et annet spørsmål: Hvordan får man tak i et åtsel til en åteplass?

A. (19.12.2013)

Svar:

Det er neppe mulig å angi noen rovfugler som mer4 tamme enn andre. Dette varierer både med art, sted, alder på fuglen og tilstand (om den er i god kondisjon eller avmagret). Utsultede ungfugler kan man ofte komme nært innpå, mens voksne fugler i god kondisjon ofte er mye mer forsiktige og sky overfor mennesker. Kamuflasjetelt og bil!) er gode skjul hvor fuglene ikke legger merke til deg. Åtsler til åteplass kan f. eks. være veidrepte dyr som rødrev og grevling, ekorn osv (eller f. eks. katter, som det ofte ligger ihjelkjørte av langs veiene).

Roar Solheim (29.12.2013)

Hva kan jeg gi endene og gjessene mine å spise?

Hei.

Jeg har overtatt en gård, og med den fem ender og to gjess. Disse har så langt kun fått fri tilgang på hønsefor fra FK. De har et stort tørrt hus å gå inn i, med en balje med rennende vann (Vannet renenr oppi fra slange, og ut fra et hull i bunn sm ledes bort) slik at de alltid har rent vann å drikke og vaske seg i. De har en stor garde ute hvor det er gress, jord, og vann de kan svømme i. De spiser utrolig mye når de har fri tilgang på for, og jeg er redd de kan overspise? Er det noe annet jeg kan gi dem istedet for dette kraftige kraftforet som er beregnet på verpehøns? Slik det er nå får jeg kun foret dem annenhver dag, så det hadde vært fint å kunne gi dem noe de kunne gått å plukket i på fri tilgang, uten at det blir for kraftig kost for dem. Veldig takknemlig for svar. Vil gjøre det riktig for de nye dyrene mine :)

T. (20.12.2013)

Svar:

Dette bør du kontakte burfuglfolk og ande/gåseoppdrettere for å få best svar på.

Roar Solheim (29.12.2013)

rovfugler i oslo

jeg ser daglig en flott hønsehauk utenfor vinduet mitt i gamlebyen oslo. den sitter i ett tre ca. 50 meter fra gården vi bor i. ser jager kråker,kjærer og duer nesten hver dag. fortsatt ikke sett den klare å ta noe enda. er det vanlig at dem jakter i åpent landskap ? trodde dem brukte mer ett element av overaskelse !!! jeg observerte for noen år siden ofte en vandrefalk i sentrum av oslo. så den foresten flere ganger ta fugler i luften, både duer og kråker. lurer på om noen vet om den fortsatt holder til i urbane strøk i oslo ? så lurer jeg til slutt på om det er noen side der en kan følge med på observasjoner osv. ? mest inntresert i rovfugler men alt er av innteresse

R.K. (21.12.2013)

Svar:

Jeg antar at det fremdeles er noen vandrefalk som tar for seg av Oslos duer om vinteren. Hønsehaukene jakter ofte i by- og boligstrøk om vinteren, og finner mange muligheter for overraskelsesjakt her.

Roar Solheim (29.12.2013)

solsnudagen=) o

solsnudagen betyr att fuglene må snart tenke på og kom hjem til oss igjen=) blir så rørt av og tenke på det vær gang er så glad i di=) kommer nok noen tårer når man vett di er på veg og jaffal når di kommer hjem=) gleder meg=) er jo bare 2 månder til vipa kommer hjem=) og bokfink stær. men åsen kjenner di atdi må dra når det er så varmt i Afrika? åsen tid blir det der nede da regntid eler tørketid? hva er det der nårdi ankomer Afrika? Tørke eller Regntid?

S. (21.12.2013)

Svar:

Dette varierer fra art til art. Bokfink, stær og vipe er nordlige arter som overvintrer i nord- og Mellom-Europa. De kan merke værendringene og lysere dager, og dette kan starte trekket deres. Afrikafuglene starter trolig trekke mer etter innebygde "klokker", men også ut i fra endringer i vær og årstider der de oppholder seg. Noen er i tropisk regnskog, mens andre holder til i savanne- og halvørkenlandskap hvor de flytter rundt etter regntider og insektforekomster.

Roar Solheim (29.12.2013)

Småfuglene er borte i desember ...

I den siste tiden (desember 2013) har jeg omtrent ikke sett småfugler, skjærer eller andre fuglearter der vi bor (Råholt, 1 mil sør for Eidsvoll). I dag gikk jeg en ganske lang tur rundt omkring på Råholt uten å se en eneste fugl. Vi har et stort fuglehus med solsikkefrø og villfuglblanding og annet fuglemat + fuglenek. Og maten har ikke vært rørt på flere uker.
SPØRSMÅL: Er det noe som kan ha skjedd?

P.M. (28.12.2013)

Svar:

Dette er et tilbakevendende fenomen, og det er vanskelig å gi noen sikker forklaring på hvorfor fuglene plutselig opptrer, eller forsvinner fra en forplass. Men nå er det mildt og snøbart, og dermed lettere for mange fugler å finne mat ute i naturen, så dette er en mulig og sannsynlig forklaring på det du observerer.

Roar Solheim (29.12.2013)

Rørsanger eller bleksanger?

Fotograferte denne ved Fiskumvannet, Buskerud, i sommer, men er usikker på art. Ifølge Fugleguiden til Gyldendal kan den minne mye om en bleksanger, men denne er vel sjelden her til lands, så jeg heller mer til at det er en rørsanger.

M.A. (28.12.2013)

Svar:

Dette ser mest ut som en av artene i samme slekt som rørsanger. Busken den sitter i er typisk habitat hvor du kunne forvente å finne myrsanger, eller også den sjeldnere busksangeren. Lengden på den lyse overøyestripa, og antydning til mørkt ute på undernebbet, kan tyde på at dette kan være en busksanger. Men disse artene er vanskelige å skille bare på et fotografi, så jeg kan ikke si dette sikkert.

Roar Solheim (29.12.2013)

Nøtteskrike

Ser det er flere som har hatt besøk av nøtteskrike for første gang . Jeg har også hatt gleden av å ha besøk av et par nøtteskriker daglig siden lille Juleaften .Er det mildværet her på Toten ,som gjør at den har kommet nå mon tro ? Har fått knipset mange vakre bilder av de. Det er tydelig at de liker ribbefett ,svor og kakesmuler,og havre.

T.H. (27.12.2013)

Svar:

Toten er naturlig utbredelsessted for nøtteskrike, så det er ikke noe uventet at du ser den der. Men dersom du bor inne i boligstrøk, så kan det være en mer tilfeldig opptreden der, siden nøtteskrikene helst liker seg i skog og sjeldnere opptrer inne i bytrakter.

Roar Solheim (29.12.2013)

vandrefalk elle jaktfalk?

N.N (22.12.2013)

Svar:

Dette er en ungfugl av en av de store falkene, men det var ikke helt enkelt å se hvilken. Siden kinnet ikke er markant lyst, men nokså mørkt slik at fuglens skjeggstripe ikke framtrer veldig tydelig, så mistenker jeg at dette er en ungfugl av jaktfalk.

Roar Solheim (29.12.2013)

Ukjent fugl

Hvilken fugl kan dette være? Finner den ikke på nett eller i fuglebøker. Den kom til vårt fuglebrett 26.12.2013. Virket litt forkommen, men spiste solsikkefrø som var på bakken under brettet. Jeg kom innpå den ca.3 meter.

T.A.N. (27.12.2013)

Svar:

Dette er en båndkorsnebb! Den er ikke vanlig å se på fuglebrett, så dette var et artig bilde. Båndkorsnebbene opptrer av og til invasjonsartet, og det har vært en del observasjoner i sommer og høst. De er spesialister på frø fra lerkekongler.

Roar Solheim (29.12.2013)

Syk dompap?

Vi har i det siste hatt besøk av mange dompaper. I dag har jeg observert en hanne som viker unormal/syk. Den sitter på forbrettet eller på bakken under helt til jeg er et par-tre meter fra den. Da flyr den opp på en gren tett ved. I vår observerte vi syke pilfinker som hadde nokså liknende atferd, men de hadde også utslett rundt nebb og øyne. Vi renset forplassen, sanerte fuglebrett og foret ikke på ca 6 mnd (greit fordi det var vår og sommer). Nå er jeg fryktelig redd for at vi har fått smittsom sykdom på nytt. Vil gjerne ha råd.

A.J. (26.12.2013)

Svar:

Det er ikke så mye annet du kan gjøre enn å rense forplass. Hvis du bruker forbrett, så slutt med det å gå heller over til frøautomater og andre forholdere hvor fuglene ikke har mulighet til å skite ned på maten. Det kan være salmonella som har rammet fuglene, men det kan man ikke si sikkert uten at døde fugler veterinærundersøkes.

Roar Solheim (29.12.2013)

Munk?

Hei,

I hagen vår har vi nettopp oppdaget en fugl vi ikke har sett før. Fuglen minner om en rødstrupe i fasong,bare større, er lys brun med rustrødt hode.
Jeg har googlet, og mener at det kan dreie seg om en Munk hunnfugl, er disse vanlige på Vestlandet hvor vi bor?

Mvh
Monica Hagen

N.N (26.12.2013)

Svar:

Det er en del munk som prøver seg på å overvintre, så det er ikke uventet om du ser en slik langs kystdelen av Norge.

Roar Solheim (29.12.2013)

reglement rundt åte

Finnes det noe reglement som man må følge dersm man har lyst til å starte en foring for f.eks. havørn. Har en eiendom på 5500 mål i Steigen, med masse havørn. Kan jeg bare legge ut et åte av elg eller rådyr, så lenge det ikke er tegn til sykdom?

M.K.D. (22.12.2013)

Svar:

På egen eiendom kan du nok gjøre dette, uten problemer. Det er også lettere med å bruke fallvilt av viltlevende dyr, for det er så langt jeg vet ikke lov å legge ut selvdøde husdyr (regelverk knyttet til å hindre sykdomssmitte, EU-regler).

Roar Solheim (29.12.2013)

Fugl

Hei, fant en fugl som satt helt stille på fjell side den var lysebrun og lignet litt på et pinnsvin, men når den reiste seg hadde den lyse bein

H. (21.12.2013)

Svar:

Et bilde hadde hjulpet her, for denne beskrivelsen er dessverre litt vankelig å feste til en bestemt fugleart.

Roar Solheim (29.12.2013)

Do song birds sing more cheerfullly - with greater exhuberance, just after a rainstrom and the sunrise?

Dear NorskOrnitologisk Forening,
Nice to make your acquaintance. I am studying evolution and the song of the bottlenosed dolphins and so have much interest in the ecology and behaviours of birds, because so much is known about them. Though I am an American citizen, I prefer to seek help from Norwegian, Chinese and Britishscientists, if possible, for personal and pragmatic reasons. I would like to know if there is anything in the literature that song birds sing more cheerfully - with greater exuberance, in early morning and just after a rainstorm.

Greetings from Nicholovich (Nicholas) Knarr (my registered name) Rose

K.(.R. (24.12.2013)

Svar:

I dont think birds sing more cheerfully, but they do sing more intensely, after rain, before sunrise and after sunset. They do so, because the air has even temperature and no turbulence at these times, and the sound waves thus travel longer distances. Since singing is broadcasting messages, birds sing more intensely when their Messages carry the longest distances. It is a simple cost-benefit Equation. Singing is costly, both concerning energy and risk of predation.

Roar Solheim (29.12.2013)

Kan fuglemat fra i fjor brukes?

Hei! Jeg kjøpte en stor boks med meiseboller i fjor som jeg fortsatt har igjen i år. Det stod at den ikke går ut på dato før i 2014 men er det kun når den ikke er åpnet fra før av eller? Har satt de ut til fuglene og de spiser, men redd de skal bli syke.

C. (20.12.2013)

Svar:

Dette kan du nok trygt gi til fuglene fremdeles.

Roar Solheim (29.12.2013)

Skjærpiplerke?

N.N (20.12.2013)

Svar:

Ja, dette er en skjærpiplerke.

Roar Solheim (29.12.2013)

Brunnakke hunn?

Er dette en brunnakke hunn? Det var en stjertandhann også i vannet, men dette ser kanskje mer ut som en brunnakke.Fotografert ved Østensjøvannet i Oslo, 27.12.2013

N.N (27.12.2013)

Svar:

Bilde mangler - derfor umulig å si noe....

Roar Solheim (29.12.2013)

Nøtteskrike i Narvik

Hei! Jeg har observert ei Nøtteskrike på foringsplassen min ved flere anledninger i høst og vinter. Det er jo litt langt nord, og jeg lurer på hvordan den vil klare seg, og hva jeg kan gjøre i forhold til foring osv.

H.S. (03.12.2013)

Svar:

Nøtteskrika ha de senere årene blitt mer og mer vanlig i Nord-Norge. I høst har vi fått spesielt mange rapporter nordfra om folk som opplever nøtteskrike for første gang. Det kan skyldes innvandring østfra. Ellers har sannsynligvis plantingen av sitkagran langs kysten gitt arten bedre levevilkår.
Nøtteskrike er allsidig i kosten, men elsker jordnøtter. Også brød og kokt potet er populært.

Morten Ree (19.12.2013)

Hvor er fuglene?

Noen dager er alle fuglene, store og små, ikke å se i nærområdet. Så en dag er de tilbake. Hvor er fuglene i denne tiden?

G. (19.12.2013)

Svar:

Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem, i tillegg til at de føler seg tryggere og mer skjermet der. Når marken og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er det å finne en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Mange av fugleartene, f.eks. meisene streifer rundt etter mat selv om de finner stabile matplasser. Selv om man velger å tro at det er de samme fuglene man mater hele tiden så viser det seg at så mange som 300 forskjellige individer av kjøttmeis kan være innom foringsplasse i løpet av vinteren.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.

Morten Ree (19.12.2013)

Latinske navn.

Hei. Jeg lurer på hva det betyr når det latinske navnet på fugler og andre dyr skrives 2 ganger. Eks. Skjære = Pica Pica.

A.J.L. (18.12.2013)

Svar:

Dette er det navnesystemet som Linne konstruerte, og som er i bruk fremdeles. Det første navnet betegner slekten, mens det siste er arten i denne slekten. For noen arter er slekt- og artsnavnet likt. Kråkeslekten heter Corvus, mens kråke har corone (Corvus corone) og ravn har corax (Corvus corax). Ved systematiske revisjoner kan slektsnavn endres, f. eks. ble snøugla nylig flyttet fra sin egen slekt Nyctea til hubroslekten Bubo. "Vår" skjære har slektsnavnet Pica, mens den spanske blåskjæra har slektsnavn Cyanopica. Forstavelsen "Cyano-" betyr blå(!). For den som har snappet opp litt latin og gresk, er det ofte ganske fornøyelig å se hva de vitenskapelige navnene betyr.

Roar Solheim (18.12.2013)

Hullforsterker

Ser at enkelte fuglekasser har metallforsterkere på hullet.
Vet dere hvor jeg kan få kjøpt sånne?

T.L. (17.12.2013)

Svar:

Ja. Du får dem i "Natur og fritid", sjekk nettsidene deres.

Roar Solheim (17.12.2013)

Grønnsisiker på foringsplassen

Hei.

Det var et år jeg så mange grønnsisiker i vinduet på kontoret mitt på jobb. Jeg mener det må ha vært nesten 10 grønnsisiker, som letet etter mat på bakken. Vet dere om det var masse grønnsisiker på foringsplassene, for en del år tilbake? Og vet dere om grønnsisiken har økt i antall de siste årene?

A. (17.12.2013)

Svar:

Vi har ikke noen indikasjoner på endringer i bestanden av grønnsisik. Men de er frøspisere, og kan kanskje variere i antall og forekomst med variasjon i bjørke- og orefrø.

Roar Solheim (17.12.2013)

Heilo

Hei, tok bilde av disse to fuglene på Hardangervidden i august. Er det to unge heilo? Så ingenting til noen voksne fugler, men vi fulgte ikke med dem lenge. Når overlates ungene til seg selv?

O. (17.12.2013)

Svar:

Ja, dette er to unge heiloer. Vet ikke når de blir overlatt til seg selv, men det er sannsynlig at de voksne starter trekket før ungfuglene.

Roar Solheim (17.12.2013)

Gapende unger

Det hender jeg på TV, eller sett det selv, at ravneunger eller rovfuglunger ligger gapende i reiret på varme dager. Hvorfor gjør de det? Er det for å avkjøle seg eller noe?(snakker ikke om når ungene gaper etter mat, her er foreldrene ute av syne)

Takk for svar :)

N.N (17.12.2013)

Svar:

Det kan være flere grunner til at de gjør dette, men oftest gaper fuglene slik fordi de svetter. Fuglene kan ikke svette gjennom huden slik enkelte pattedyr (inkludert oss mennesker) gjør. De avgir fuktighet gjennom svelget, og derfor ser en ofte at fugl som ligger i solvarmen åpner munnen og "peser", slik en hund kan gjøre. Sorte ravneunger i et solvarmet reir er ekstra utsatt for oppvarming.

Roar Solheim (17.12.2013)

gråmåker

Hei,
Er dette en samling av bare gråmåker, ad og 1K? syns den lysere/mindre måken i midten ser litt anderledes ut?

G.G. (16.12.2013)

Svar:

Jeg tror dette er innenfor normal variasjon, og alle er gråmåker. Det kan imidlertid hende at den lyse fuglen er ett år eldre enn de andre, mørkere ungfuglene, men dette må en måkespesialist se på.

Roar Solheim (16.12.2013)

Smultring fett

Kan man lage fettbolle til fuglene av rester etter smultringbaksten?

N.N (15.12.2013)

Svar:

Ja, det går nok dersom fettet størkner i vanlig temperatur.

Roar Solheim (15.12.2013)

Kjøttmeis

Tok bilde av noen kjøttmeiser med svulster.
Hva kan disse svulstene være ?

B. (14.12.2013)

Svar:

Muligens en sykdom som kalles fuglekopper - nokså vanlig å se hos kjøttmeis.

Roar Solheim (15.12.2013)

hønsehauk ?

N.N (15.12.2013)

Svar:

Ja, en ungfugl hønsehauk.

Roar Solheim (15.12.2013)

bergand elle ?

N.N (15.12.2013)

Svar:

Bergand hunn i midten, brunnakke til høyre.

Roar Solheim (15.12.2013)

sjeldne observasjoner.

Hei, så på rapporter fra www.artsobservasjoner.no nå og ser at observasjonene er ganske sjeldne de tidligere årene her. må jo innrømme at det er et fantastisk yrene fugleliv her på visse tider av året, noe som dessverre ikke alle bryr seg om så det ender med en del søppel av og til. Men med unntak av det så anbefaler jeg dere ornitologer å ta dere en tur hitt til Hurum (sør-Østlandet) presist "rødbyvannet"
PS: område burde for all del hvert et natur/fuglereservat med tanke på fugle, dyre og planteliv, samt fisken som er der. isteden for å bli ødelagt av andre.
under er et skjema med tidligere rapporter.

vandrefalk 3 ind. næringsøkende Rødbyvannet, bu 2.8 2013
Brushane 6 ind. angrepet av vandrefalk Rødbyvannet, bu 3.8 2013
Nattravn 1 ind. sang/spill Rødbyvannet, Bu 21.6 1999 Isfugl 1 2K+ Rødbyvannet, Bu 27.8 1995 Hvitkinngås 1 ind. Rødbyvannet, Bu 1.7 1993. Myrsanger 1 sang/spill Rødbyvannet, Bu 6.7 1991
Dvergdykker 1 ind. Rødbyvannet, Bu 10.9 1978
Dverglo 3 ind. obs i h. Tid, pass. biotop Rødbyvannet, Bu 1.8 1976

J.S. (14.12.2013)

Svar:

Jeg vil anta at dette området er kjent blant lokale ornitologer. Hvis du kontakter miljøvernavdelingen under Fylkesmannen i Oslo og Akershus, vil du nok også kunne få opplysninger om området har blitt mer systematisk undersøkt i forbindelse med våtmarksplaner og vernearbeid.

Roar Solheim (14.12.2013)

Dompap

Hva slags paringsadferd har dompapen?
Johanne (13.12.2013)

Lik de fleste andre fugler.. Er egentlig litt usikker på hva du er ute etter... Selve parringen foregår ved at hannen sitter på ryggen til hunnen, og bøyer stjerten ned slik at kloakkåpningene til de to møtes.
Roar Solheim (13.12.2013)

Hei
Unnskyld at jeg kanskje var litt uklar i formuleringen. Det jeg mente var om dompapene har noen spesielle sermonielle handlinger før parringen?

J. (14.12.2013)

Svar:

Nei, ikke som jeg kjenner til. Hannen synger, og kanskje forer han hunnen først før parringen finner sted. Det er veldig vanlig hos mange fugler at hunnfuglen blir foret av hannen i tiden før egglegging, og da skjer det gjerne en parring etter at foringen er over.

Roar Solheim (14.12.2013)

Dompap

Hei
Har dompap en utbuktning i spiserøret, kroen? Er det noe spesielt med sanseorganene til dompapen? Har dompapen noen spesielle tilpasninger?

L. (12.12.2013)

Svar:

Det viktigste kjennetegnet på en dompap er det kraftige nebbet, som er velegnet for frøspising og knopper, plantedeler og lignende.

Roar Solheim (13.12.2013)

Traner som overvintrer?

Jeg bor ved Lågendeltaet, og hvert år har tranene "hvileplass" på vollene her. Vi har telt opp til 70 traner på en gang! Et flott syn, og morsomt å våkne klokka 5 om morgenen av "trompetstøtene" deres, vi har også fått se tranedans flere ganger. Men nå er vi bekymret, for en av tranene har blitt igjen her da de andre dro sørover! Han/hun går og vasser i snøen, ca 40cm, og leter etter mat, alltid på samme plassen på jordet. Vi lurer jo på om fuglen kan overleve i kulde og snø? Det må jo bli veldig vanskelig å finne mat, og det er ikke små mengder som må til hver dag!

K.N. (11.12.2013)

Svar:

For et par år siden var det også en trane som forsøkte å overvintre i Trøndelag. Den klarer ikke dette uten at noen eventuelt legger ut mat til den (korn, poteter, brød o. l.).

Roar Solheim (13.12.2013)

Skadet Bokfink hun

Hei, vi har en Bokfink hun med skadet vinge. Har vært hos oss 6 dager, den spiser masse og er tilsynelatende OK bortsett for venstre vinge som henger litt ned. Jeg har aldri sett Bokfink her på Ringerike så seint på året, den skulle vel vært på andre breddegrader? Hva kan vi gjøre? Er det mulig at den kan lege seg sjøl om det ikke er brudd?

O.S. (12.12.2013)

Svar:

Dette høres ut som en fugl som absolutt har sjanse til å kunne lege seg selv, bare den får mat og vann hos dere. Hold den i bur i minst 2-3 uker, og se deretter om den klarer å fly (test inne i hus). Enkelte bokfinker overvintrer, så det kan hende den kan klare seg ute nå. Men dersom det kommer mye snø, kan dere kanskje holde den i bur til i mars.

Roar Solheim (13.12.2013)

kattugle og museår

hei hørte kattugle hann rope nå her en kveld men erikke det litt tidelig hvor er maken han hade i sommer? bare pakka ho og skilte seg fra han?=( skla ikke di begynne i jan=)? men åsen er det med museår neste år?

N.N (11.12.2013)

Svar:

Kattugler holder gjerne sammen i samme territorium gjennom flere år. Hvis en hann roper nå, er det trolig et tegn på at det begynner å bli bra med mat (mus), og at han roper en del til hunnfuglen. De kan rope jevnlig gjennom hele vinteren i et godt museår.

Roar Solheim (13.12.2013)