Spør en ornitolog

Skarv?

Såg her forleden en fugl som var helt lik en ung skarv (Kvit på brystet) men den var en del større en de voksne skarvene den satt med, + at den var hvit/blå på nebb og bein. Fikk dessverre ikke tatt bilde. var det en skarv jeg så?

C.K. (03.01.2014)

Svar:

Mistenker at du kan ha sett en havsule - sjekk denne (voksne og ungfugler er ulike i drakt/farger).

Roar Solheim (04.01.2014)

Fugledang om natten i januar?

Hver natt de to siste ukene har fuglene begynt å synge ved midnatt. Dette er jo vanlig på våren, når det begynner å lysne. Men jeg er forundret over at dette skjer på denne tiden av året, midt på natten. Har dere noen forklaring på dette?

N.N (04.01.2014)

Svar:

Noen dagaktive fugler kan synge nattestid dersom det er mer lys enn vanlig. Dette kan skje når det er fullmåne, eller f. eks. hvis fuglen sitter nær gatebelysning. Det er særlig svarttrost og rødstrupe som kan gjøre dette. På denne tiden av året er rødstrupe den mest aktuelle sangarten slik du beskriver.

Roar Solheim (04.01.2014)

Små rosa/orasjeaktig fugl med topp på hodet

Det kom en stor flokk nå i begynnelsen av januar på Hvasser ( Tjøme) og slo seg ned i toppen av et frittstående stort tre.
De var lys oransje/rosa på øverste del av kroppen. De kom fort og forsvant fort, men hadde en rødaktig topp på hodet som på toppmeis.

T.H. (04.01.2014)

Svar:

Mistenker at du har sett en flokk sidensvans - sjekk disse i fuglebok eller søk bilder på nettet.

Roar Solheim (04.01.2014)

Stork i Oslo

i går så jeg en stor tynn fugl som fløy mot frognerparken. Det så ikke ut som en hegre. Finnes det stork i Oslo.?

B.O. (04.01.2014)

Svar:

Nei, vanligvis ikke. Men for noen år siden fløy en svensk stork fra et avlsprosjekt til Norge, og holdt seg utenfor Hamar ved en søppelfylling hele vinteren. Derfor er det ikke HELT umulig at en stork kan dukke opp i Oslotraktene vinterstid, men særlig sannsynlig er det ikke. Den bør nok fotodokumenteres før man kan godta at det dreier seg om en stork.

Roar Solheim (04.01.2014)

Gråspurv?

Hei, er dette en gråspurv? Synes den var litt uvanlig i fargene, så tok frem kamera. Ser både grønt og blått i fjærdrakten.

S.M. (04.01.2014)

Svar:

Nei, dette er en bokfink, trolig en ung hann klekket i 2013 - den har fremdeles hunnfarget fjærdrakt.

Roar Solheim (04.01.2014)

kva fugl?

Nyttårsdag kom ein flokkca.25 ganske små fuglar og sette seg på plenen og pikka mat frå marka. Dei sat lågt på bakken, var brune over ryggen og hadde svart hovud.Kva fugl?
Med helsing Torunn Aarre

N.N (02.01.2014)

Svar:

Ikke helt lett å si sikkert, men jeg tror du mest sannsynlig har sett en flokk bjørkefink.

Roar Solheim (03.01.2014)

veldig liten fugl med rødt nebb

Os kommune i Hordaland, liten fugl med rødt nebb på denne årstiden er i flokk på 10-15 stykker, hva kan fuglen være/navn? Dessverre har ikke bilde, men kan jeg ha sett feil og det er stilits?

B.B. (02.01.2014)

Svar:

Det er ingen norske små fugler med rødt nebb, men både stillits og gråsisik har rødt i panne og under nebbet (stillits). Du KAN ha sett en av disse.

Roar Solheim (03.01.2014)

Flaggspett?

Hei, sender med bilde av denne karen var på fuglehuset her om dagen men er ikke sikker på hvilken spett det er? Takk

L.E. (02.01.2014)

Svar:

Dette er en flaggspett.

Roar Solheim (03.01.2014)

albatross

krysser den ekvator

N.N (02.01.2014)

Svar:

Det finnes mange arter albatrosser, og noen av dem krysser ekvator og opptrer av og til i Nord-Atlanteren.

Roar Solheim (03.01.2014)

Blå og Grønn

Hei har lenge undret meg over hvorfor noen stokkender har mørkeblått/lilla hode og andre grønt, har det noe med alder å gjøre eller på grunn av lyse vi ser den i kanskje?
Takk for svar.

J. (03.01.2014)

Svar:

Dette skyldes at fargen framkommer gjennom noe som kalles interferens, DVs at det er mikrostrukturen i selve fjærene som reflekterer blått eller grønt lys, alt etter hvilken vinkel du ser refleksjonen i. Derfor veksler stokkandhannens hodefarge mellom grønt eller mørkeblått etter hvert som den snur seg i forhold til lyset og deg.

Roar Solheim (03.01.2014)

And.

Hei, i sommer så jeg disse endene ved der jeg bor (ikke tamme) men det er en som skiller seg ut, (midten) den er mindre, lysere underside og virket ikke som ung stokkand eller krikkand. De to andre er også litt vanskelig å si hva er p.ga alle hadde grønt vingespeil. hva er hva?
Takk for svar.

J.S. (03.01.2014)

Svar:

Bildet er litt vanskelig, men jeg tror alle tre er krikkender.

Roar Solheim (03.01.2014)

Uglelyd

I natt sånn rundt klokken fire hørte jeg en uglelyd ute i skogen. Jeg er usikker på hvilken ugleart dette kan ha vært,men låten var et langt hooooo på ca.3 sek som etterfulgt av mange raske hohohohoho. Har du en anelse om hvilken fugl/ugle dette kan ha vært?

S.S. (02.01.2014)

Svar:

Ja, du har hørt en kattugle hann rope.

Roar Solheim (02.01.2014)

Nyttårsfugl

Denne tassen prøvde å komme inn i stua idag. men vindusglasset sto i vegen.
Den satt i hånden i 10 minutter før den kom seg og fløy avgårde. Har ikke sett denne før. Den har forholdsvis langt, smalt og krumt nebb. (Like smalt i hele lengden. Markert lys underside, lang splittet halefjær og hodet går i ett med kroppen. Kan du se hvilken art dette er?
(Beklager uskarpt foto tatt med smartphone)

K.R. (02.01.2014)

Svar:

Dette er en trekryper. Flere har hatt besøk av slike, også jeg selv hadde en utenfor vinduet i Grimstad i går.

Roar Solheim (02.01.2014)

Sangsvane

Hei, går det og lokke til seg en sangsvane til en elv som ikke er frosset?

N.N (02.01.2014)

Svar:

Det tviler jeg på. De flyr nok helst til steder der det finnes naturlig føde (vannplanter), og lar seg neppe lokke av mennesker.

Roar Solheim (02.01.2014)

Mest utbredte dueart i Norge?

Hvilken av dueartene som hekker i Norge har flest individer?

N.N (01.01.2014)

Svar:

Sannsynligvis er det ringdue.

Roar Solheim (02.01.2014)

Fugle tiss

Er det sant at fugler tisser med munnen

N.N (01.01.2014)

Svar:

NEI. Det er første gang jeg har hørt den villfarelsen. De skiller ut urinsyre gjennom nyrene, og det havner ut sammen med ekskrementene gjennom felles åpning for alle avfallsstoffene, som kalles kloakk hos fugler og krypdyr.

Roar Solheim (02.01.2014)

Rødfotand?

Denne krabaten oppholder seg sammen med en flokk Stokkender her i Indre Arna, utenfor Bergen. Noe større og mørkere enn de andre hunnfuglene. Hva kan det være? Hybrid?

T.F.M. (01.01.2014)

Svar:

Det er vanskelig å si hva som kan være blandet inn i stokkand her. Fuglen ser ut til å være en hann pga farge på nebb og føtter, men den er veldig lys til å være blandet inn med rødfotand. Sannsynligvis er det noe tamand-gener som er blandet opp med stokkand, men det er kun kvalifisert gjetting.

Roar Solheim (01.01.2014)

Fugl som likner på dompap

Hei! På hytta i julen observerte vi en fugl på fuglebrettet som liknet veldig på dompap bare at den var mye større. Var svart på hodet og rød i brystet. Kan umulig ha vært dompap for den var så stor.
Kan du anslå art?

K.P.N. (01.01.2014)

Svar:

Det er ikke mange mye større fugler som ligner "veldig" på dompap, men beskrivelsen mørk i hodet og rødlig bryst KAN kanskje passe på lavskrike - det kommer an på din fargeopplevelse. Ellers er konglebit hann rød, men uten mørkt hode, og bare litt større enn en dompap.

Roar Solheim (01.01.2014)

Hvilken fugl?

Jeg fant disse fjærene på Hellestøstranden, Jæren, Rogaland rett før jul. Fra hva slags fugl stammer de? De er våte på bildet, og er i tørr tilstand litt lysere og brunere i farge.

E.G. (01.01.2014)

Svar:

Dette er ryggfjær fra en stor lom, enten storlom, eller islom, men jeg tipper mest sannsynlig storlom.

Roar Solheim (01.01.2014)

Ugle

Hvilken ugle er dette ? Bildet er tatt i sommer ikke så langt fra Dokka.

Å. (31.12.2013)

Svar:

Dette er en haukugle.

Roar Solheim (31.12.2013)

Hvilken type fugl er dette?

Hei.
Denne flotte krabaten fløy på vinduet på hytta vår på Blefjell i går.
Etter litt omsorg inne i varmen og en time på krakken ute kom den til hektene og dro avgårde.:-)

Hvilken type fugel er dette?

P.H.T. (31.12.2013)

Svar:

Dette er en trekryper.

Roar Solheim (31.12.2013)

svaneproblem?

Har en nabo som er vel ivrig på å mate svaner, dette har resultert I at det gjennom årene har samlet seg en stor flokk nærmere 60stk.Disse patruljerer strendene I området og er hissige når noen nærmer seg strandkanten.I tillegg blir det mye eksrementer etter dem, så det er utrivelig spesielt for små barn og andre som vil nyte strandlivet.
Det gjort forsøk på å snakke med vedkommende som mater dem, men uten å lykkes. Det mates både med kraftfor og brød fra lokale bakerier.Hva kan vi gjøre for å bedre problemet? omplassering /minske mating/tynning I bestanden

T.B. (30.12.2013)

Svar:

I dette tilfellet er det nok en henvendelse til de lokale myndigheter som er rette vei å gå. Enten kommunelege (de har ganske stor myndighet mht tiltak som angår trivsel og folks miljø), eller lokal viltmyndighet. Ta først kontakt med kommuneadministrasjonen, og hvis ikke det skulle føre fram - ta det opp med fylkesmannen i fylket ditt. Knoppsvaner KAN være ganske hissige i hekketiden, og hvis de oppholder seg på badestrender kan de faktisk prøve å skremme vekk folk - har opplevd det selv. Da bør man i hvert fall ikke fore fuglene akkurat DER. Foringen kan kanskje flyttes til et sted hvor fuglene ikke sjenerer andre mennesker.

Roar Solheim (31.12.2013)

ønsker et bekjenskap

kan dere finne en gulkinnet amazon hunn i norge som er ffødt her for min hann er født her å han savner ei dame

A.<. (31.12.2013)

Svar:

Amazonpapegøyer lever ikke vilt i Norge, så her er nok Fuglevennen feil adressat (!). Spøk til side - dette må du nok kontakte burfuglfolk for å finne svar på. Vi jobber med viltlevende fugler. Lykke til.

Roar Solheim (31.12.2013)

Hva slags spett er dette?

Vi har en spett som kommer på meisebollene våre på hytta i Nord-Odal. Den har gulaktig hode. Kroppen er brunaktig. Stjerten ser ut som på en flaggspett. Vi ser ofte flaggspetter og grønnspetter her.

G. (30.12.2013)

Svar:

Litt vanskelig å si sikkert ut i fra din beskrivelse. Bare tretåspetten har gult på toppen av hodet (hannen), men den er ellers sort og hvit lik flaggspetten. Brunaktig er ikke en god karakteristikk på noen av spettene, derfor er dette vanskelig. Tretåspetten er heller ikke noen ordinær forplassart. Flaggspetten er den vanligste, etterfulgt av gråspett, dvergspett og noen steder av og til hvitryggspett.

Roar Solheim (30.12.2013)

Hvilken fugleart er denne fjæren fra?

Funnet ved sjøen.

N.N (30.12.2013)

Svar:

Dette er stjertfjær fra en ungfugl av en av de store måkene, muligens fra en svartbak. De er ikke lette å skille til art (gråmåke - sildemåke - svartbak).

Roar Solheim (30.12.2013)

Hva slags fugl er dette?

Denne fuglen er observert i vannet ved Sonskilen, Akershus. Kan noen fortelle meg hva dette er for slags fugl? Bildet er tatt nå i romjulen (2013).

L. (29.12.2013)

Svar:

Dette er en moskusand - en rømt tamfugl, ikke en del av den viltlevende fuglefaunaen i Norge.

Roar Solheim (29.12.2013)

Vadefugl?

Hva er dette for en fugl? Jeg tipper jeg brukte en hel time for å finne den. Jeg hørte at det var noe der, først i vannet, deretter rasling etterfulgt av langvarig stillhet. Den var ikke lett å se. Den gikk sikkert lei av å leke katt og mus da den omsider lettet og jeg endelig fikk se dden. Den forsvant ganske så fort så jeg var heldig som rakk å få tatt noen bilder. Senere på dagen fikk jeg også tatt bilde av den, mens den satt i sivet med nebbet stående rett opp i været som om den nistirret på himmelen

K.P.K. (29.12.2013)

Svar:

Dette er en dvergrørdrum! Gratulerer med et både stilig og sjeldent bilde! Den gjemmer seg som regel i takrørskogen, så det er ikke så lett å få se den, eller å få tatt så gode bilder som dette. Det hadde vært til ekstra hjelp om du hadde oppgitt hvor bildet var tatt, for den ble først tatt for å være en rørdrum. En av de mer observante ornitologene tipset om at det kunne være dvergrørdrum, og ved nærmere sjekking av bildet så er dette riktig. Det er en ungfugl av dvergrørdrum, og da tviler jeg på at du har fotografert den i Norge. Stemmer det?

Roar Solheim (29.12.2013)

Hegre eller Trane?

Hei, jeg lurer bare rett og slett på om dette er en alminnelig Gråhegre eller Trane? De gangene jeg har sett den forfra eller fra siden, samt stående, var jeg overbevist om at det var en Gråhegre slik jeg er vant til å se dem i Norge. Men, når jeg ser den bakfra synes jeg det ligner en Trane. Eller kanskje det er så enkelt at det er an hver, altså både Hegre og Trane jeg har sett..

K.P. (29.12.2013)

Svar:

Dette er en ungfugl av gråhegre. Det er selvfølgelig mulig at du har sett begge arter!

Roar Solheim (29.12.2013)

Hvit Hegre...

Jeg lurer på hvilken fugl dette er? Ser jo veldig ut som en HHegre. Bildet er tatt i Ungarn ved innsjøen Balaton.

N.N (29.12.2013)

Svar:

Dette er en hegreart, ja, en egretthegre.

Roar Solheim (29.12.2013)

Ravn.

Tidligere i høst har jeg sett store flokker med ravn. Kommer det biler eller lignende letter de, men inntar plassen sin igjen ganske raskt. Det kan virke som om det er et slags allmannamøte, men for meg er det vanskelig å oppfatte hvordan ravnen kommuniserer med hverandre. Kan noen fortelle meg litt om ravneflokkenes indre liv? Er det en leder, for eksempel? Hvordan snakker de med hverandre?

O.N. (19.12.2013)

Svar:

Det viktigste er nok at kråkefuglene leser hverandres kroppsspråk, men ravnene lager veldig mange forskjellige lyder, og de forteller nok også mye og status, følelser og intensjoner mellom ravnene.

Roar Solheim (29.12.2013)

Dvergdykker?

Hei,
Dette bildet er tatt (på god avstand!) i Karmsundet, hvor det sies å holde til noen dvergdykkere på vinterstid. Er det ut fra bildet mulig å si om dette er en dvergdykker eller noe annet?

N.N (19.12.2013)

Svar:

Dette ser absolutt ut som en dvergdykker i vinterdrakt.

Roar Solheim (29.12.2013)

Tammeste rovfuglen

Jeg vet at ingen rovfugler er særlig tamme, men hvilken av Norges rovfugl er den tammeste, den man kan komme nærmest på uten å bli sett?

Et annet spørsmål: Hvordan får man tak i et åtsel til en åteplass?

A. (19.12.2013)

Svar:

Det er neppe mulig å angi noen rovfugler som mer4 tamme enn andre. Dette varierer både med art, sted, alder på fuglen og tilstand (om den er i god kondisjon eller avmagret). Utsultede ungfugler kan man ofte komme nært innpå, mens voksne fugler i god kondisjon ofte er mye mer forsiktige og sky overfor mennesker. Kamuflasjetelt og bil!) er gode skjul hvor fuglene ikke legger merke til deg. Åtsler til åteplass kan f. eks. være veidrepte dyr som rødrev og grevling, ekorn osv (eller f. eks. katter, som det ofte ligger ihjelkjørte av langs veiene).

Roar Solheim (29.12.2013)

Hva kan jeg gi endene og gjessene mine å spise?

Hei.

Jeg har overtatt en gård, og med den fem ender og to gjess. Disse har så langt kun fått fri tilgang på hønsefor fra FK. De har et stort tørrt hus å gå inn i, med en balje med rennende vann (Vannet renenr oppi fra slange, og ut fra et hull i bunn sm ledes bort) slik at de alltid har rent vann å drikke og vaske seg i. De har en stor garde ute hvor det er gress, jord, og vann de kan svømme i. De spiser utrolig mye når de har fri tilgang på for, og jeg er redd de kan overspise? Er det noe annet jeg kan gi dem istedet for dette kraftige kraftforet som er beregnet på verpehøns? Slik det er nå får jeg kun foret dem annenhver dag, så det hadde vært fint å kunne gi dem noe de kunne gått å plukket i på fri tilgang, uten at det blir for kraftig kost for dem. Veldig takknemlig for svar. Vil gjøre det riktig for de nye dyrene mine :)

T. (20.12.2013)

Svar:

Dette bør du kontakte burfuglfolk og ande/gåseoppdrettere for å få best svar på.

Roar Solheim (29.12.2013)

rovfugler i oslo

jeg ser daglig en flott hønsehauk utenfor vinduet mitt i gamlebyen oslo. den sitter i ett tre ca. 50 meter fra gården vi bor i. ser jager kråker,kjærer og duer nesten hver dag. fortsatt ikke sett den klare å ta noe enda. er det vanlig at dem jakter i åpent landskap ? trodde dem brukte mer ett element av overaskelse !!! jeg observerte for noen år siden ofte en vandrefalk i sentrum av oslo. så den foresten flere ganger ta fugler i luften, både duer og kråker. lurer på om noen vet om den fortsatt holder til i urbane strøk i oslo ? så lurer jeg til slutt på om det er noen side der en kan følge med på observasjoner osv. ? mest inntresert i rovfugler men alt er av innteresse

R.K. (21.12.2013)

Svar:

Jeg antar at det fremdeles er noen vandrefalk som tar for seg av Oslos duer om vinteren. Hønsehaukene jakter ofte i by- og boligstrøk om vinteren, og finner mange muligheter for overraskelsesjakt her.

Roar Solheim (29.12.2013)

solsnudagen=) o

solsnudagen betyr att fuglene må snart tenke på og kom hjem til oss igjen=) blir så rørt av og tenke på det vær gang er så glad i di=) kommer nok noen tårer når man vett di er på veg og jaffal når di kommer hjem=) gleder meg=) er jo bare 2 månder til vipa kommer hjem=) og bokfink stær. men åsen kjenner di atdi må dra når det er så varmt i Afrika? åsen tid blir det der nede da regntid eler tørketid? hva er det der nårdi ankomer Afrika? Tørke eller Regntid?

S. (21.12.2013)

Svar:

Dette varierer fra art til art. Bokfink, stær og vipe er nordlige arter som overvintrer i nord- og Mellom-Europa. De kan merke værendringene og lysere dager, og dette kan starte trekket deres. Afrikafuglene starter trolig trekke mer etter innebygde "klokker", men også ut i fra endringer i vær og årstider der de oppholder seg. Noen er i tropisk regnskog, mens andre holder til i savanne- og halvørkenlandskap hvor de flytter rundt etter regntider og insektforekomster.

Roar Solheim (29.12.2013)

Småfuglene er borte i desember ...

I den siste tiden (desember 2013) har jeg omtrent ikke sett småfugler, skjærer eller andre fuglearter der vi bor (Råholt, 1 mil sør for Eidsvoll). I dag gikk jeg en ganske lang tur rundt omkring på Råholt uten å se en eneste fugl. Vi har et stort fuglehus med solsikkefrø og villfuglblanding og annet fuglemat + fuglenek. Og maten har ikke vært rørt på flere uker.
SPØRSMÅL: Er det noe som kan ha skjedd?

P.M. (28.12.2013)

Svar:

Dette er et tilbakevendende fenomen, og det er vanskelig å gi noen sikker forklaring på hvorfor fuglene plutselig opptrer, eller forsvinner fra en forplass. Men nå er det mildt og snøbart, og dermed lettere for mange fugler å finne mat ute i naturen, så dette er en mulig og sannsynlig forklaring på det du observerer.

Roar Solheim (29.12.2013)

Rørsanger eller bleksanger?

Fotograferte denne ved Fiskumvannet, Buskerud, i sommer, men er usikker på art. Ifølge Fugleguiden til Gyldendal kan den minne mye om en bleksanger, men denne er vel sjelden her til lands, så jeg heller mer til at det er en rørsanger.

M.A. (28.12.2013)

Svar:

Dette ser mest ut som en av artene i samme slekt som rørsanger. Busken den sitter i er typisk habitat hvor du kunne forvente å finne myrsanger, eller også den sjeldnere busksangeren. Lengden på den lyse overøyestripa, og antydning til mørkt ute på undernebbet, kan tyde på at dette kan være en busksanger. Men disse artene er vanskelige å skille bare på et fotografi, så jeg kan ikke si dette sikkert.

Roar Solheim (29.12.2013)

Nøtteskrike

Ser det er flere som har hatt besøk av nøtteskrike for første gang . Jeg har også hatt gleden av å ha besøk av et par nøtteskriker daglig siden lille Juleaften .Er det mildværet her på Toten ,som gjør at den har kommet nå mon tro ? Har fått knipset mange vakre bilder av de. Det er tydelig at de liker ribbefett ,svor og kakesmuler,og havre.

T.H. (27.12.2013)

Svar:

Toten er naturlig utbredelsessted for nøtteskrike, så det er ikke noe uventet at du ser den der. Men dersom du bor inne i boligstrøk, så kan det være en mer tilfeldig opptreden der, siden nøtteskrikene helst liker seg i skog og sjeldnere opptrer inne i bytrakter.

Roar Solheim (29.12.2013)

vandrefalk elle jaktfalk?

N.N (22.12.2013)

Svar:

Dette er en ungfugl av en av de store falkene, men det var ikke helt enkelt å se hvilken. Siden kinnet ikke er markant lyst, men nokså mørkt slik at fuglens skjeggstripe ikke framtrer veldig tydelig, så mistenker jeg at dette er en ungfugl av jaktfalk.

Roar Solheim (29.12.2013)

Ukjent fugl

Hvilken fugl kan dette være? Finner den ikke på nett eller i fuglebøker. Den kom til vårt fuglebrett 26.12.2013. Virket litt forkommen, men spiste solsikkefrø som var på bakken under brettet. Jeg kom innpå den ca.3 meter.

T.A.N. (27.12.2013)

Svar:

Dette er en båndkorsnebb! Den er ikke vanlig å se på fuglebrett, så dette var et artig bilde. Båndkorsnebbene opptrer av og til invasjonsartet, og det har vært en del observasjoner i sommer og høst. De er spesialister på frø fra lerkekongler.

Roar Solheim (29.12.2013)

Syk dompap?

Vi har i det siste hatt besøk av mange dompaper. I dag har jeg observert en hanne som viker unormal/syk. Den sitter på forbrettet eller på bakken under helt til jeg er et par-tre meter fra den. Da flyr den opp på en gren tett ved. I vår observerte vi syke pilfinker som hadde nokså liknende atferd, men de hadde også utslett rundt nebb og øyne. Vi renset forplassen, sanerte fuglebrett og foret ikke på ca 6 mnd (greit fordi det var vår og sommer). Nå er jeg fryktelig redd for at vi har fått smittsom sykdom på nytt. Vil gjerne ha råd.

A.J. (26.12.2013)

Svar:

Det er ikke så mye annet du kan gjøre enn å rense forplass. Hvis du bruker forbrett, så slutt med det å gå heller over til frøautomater og andre forholdere hvor fuglene ikke har mulighet til å skite ned på maten. Det kan være salmonella som har rammet fuglene, men det kan man ikke si sikkert uten at døde fugler veterinærundersøkes.

Roar Solheim (29.12.2013)

Munk?

Hei,

I hagen vår har vi nettopp oppdaget en fugl vi ikke har sett før. Fuglen minner om en rødstrupe i fasong,bare større, er lys brun med rustrødt hode.
Jeg har googlet, og mener at det kan dreie seg om en Munk hunnfugl, er disse vanlige på Vestlandet hvor vi bor?

Mvh
Monica Hagen

N.N (26.12.2013)

Svar:

Det er en del munk som prøver seg på å overvintre, så det er ikke uventet om du ser en slik langs kystdelen av Norge.

Roar Solheim (29.12.2013)

reglement rundt åte

Finnes det noe reglement som man må følge dersm man har lyst til å starte en foring for f.eks. havørn. Har en eiendom på 5500 mål i Steigen, med masse havørn. Kan jeg bare legge ut et åte av elg eller rådyr, så lenge det ikke er tegn til sykdom?

M.K.D. (22.12.2013)

Svar:

På egen eiendom kan du nok gjøre dette, uten problemer. Det er også lettere med å bruke fallvilt av viltlevende dyr, for det er så langt jeg vet ikke lov å legge ut selvdøde husdyr (regelverk knyttet til å hindre sykdomssmitte, EU-regler).

Roar Solheim (29.12.2013)

Fugl

Hei, fant en fugl som satt helt stille på fjell side den var lysebrun og lignet litt på et pinnsvin, men når den reiste seg hadde den lyse bein

H. (21.12.2013)

Svar:

Et bilde hadde hjulpet her, for denne beskrivelsen er dessverre litt vankelig å feste til en bestemt fugleart.

Roar Solheim (29.12.2013)

Do song birds sing more cheerfullly - with greater exhuberance, just after a rainstrom and the sunrise?

Dear NorskOrnitologisk Forening,
Nice to make your acquaintance. I am studying evolution and the song of the bottlenosed dolphins and so have much interest in the ecology and behaviours of birds, because so much is known about them. Though I am an American citizen, I prefer to seek help from Norwegian, Chinese and Britishscientists, if possible, for personal and pragmatic reasons. I would like to know if there is anything in the literature that song birds sing more cheerfully - with greater exuberance, in early morning and just after a rainstorm.

Greetings from Nicholovich (Nicholas) Knarr (my registered name) Rose

K.(.R. (24.12.2013)

Svar:

I dont think birds sing more cheerfully, but they do sing more intensely, after rain, before sunrise and after sunset. They do so, because the air has even temperature and no turbulence at these times, and the sound waves thus travel longer distances. Since singing is broadcasting messages, birds sing more intensely when their Messages carry the longest distances. It is a simple cost-benefit Equation. Singing is costly, both concerning energy and risk of predation.

Roar Solheim (29.12.2013)

Kan fuglemat fra i fjor brukes?

Hei! Jeg kjøpte en stor boks med meiseboller i fjor som jeg fortsatt har igjen i år. Det stod at den ikke går ut på dato før i 2014 men er det kun når den ikke er åpnet fra før av eller? Har satt de ut til fuglene og de spiser, men redd de skal bli syke.

C. (20.12.2013)

Svar:

Dette kan du nok trygt gi til fuglene fremdeles.

Roar Solheim (29.12.2013)

Skjærpiplerke?

N.N (20.12.2013)

Svar:

Ja, dette er en skjærpiplerke.

Roar Solheim (29.12.2013)

Brunnakke hunn?

Er dette en brunnakke hunn? Det var en stjertandhann også i vannet, men dette ser kanskje mer ut som en brunnakke.Fotografert ved Østensjøvannet i Oslo, 27.12.2013

N.N (27.12.2013)

Svar:

Bilde mangler - derfor umulig å si noe....

Roar Solheim (29.12.2013)

Nøtteskrike i Narvik

Hei! Jeg har observert ei Nøtteskrike på foringsplassen min ved flere anledninger i høst og vinter. Det er jo litt langt nord, og jeg lurer på hvordan den vil klare seg, og hva jeg kan gjøre i forhold til foring osv.

H.S. (03.12.2013)

Svar:

Nøtteskrika ha de senere årene blitt mer og mer vanlig i Nord-Norge. I høst har vi fått spesielt mange rapporter nordfra om folk som opplever nøtteskrike for første gang. Det kan skyldes innvandring østfra. Ellers har sannsynligvis plantingen av sitkagran langs kysten gitt arten bedre levevilkår.
Nøtteskrike er allsidig i kosten, men elsker jordnøtter. Også brød og kokt potet er populært.

Morten Ree (19.12.2013)

Hvor er fuglene?

Noen dager er alle fuglene, store og små, ikke å se i nærområdet. Så en dag er de tilbake. Hvor er fuglene i denne tiden?

G. (19.12.2013)

Svar:

Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem, i tillegg til at de føler seg tryggere og mer skjermet der. Når marken og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er det å finne en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Mange av fugleartene, f.eks. meisene streifer rundt etter mat selv om de finner stabile matplasser. Selv om man velger å tro at det er de samme fuglene man mater hele tiden så viser det seg at så mange som 300 forskjellige individer av kjøttmeis kan være innom foringsplasse i løpet av vinteren.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.

Morten Ree (19.12.2013)