Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 36 268 til 36 317 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
svaner
Det er 6 svaner i elva nedenfor meg. Synest det er merkelig siden det i dag er 6. januar. Er ikke svanen en trekkfugl?
Er det den milde vinteren som har skylden?
H.S. (06.01.2014)
Svar:
Svaner overvintrer mange steder i Norge så lenge det er åpent vann. Ofte drøyer de helt til like før det fryser før de trekker ut mot kysten.
Roar Solheim (06.01.2014)
Nøttekråke? ?
Gikk meg en tur i Tomsetmarka, Trondheim, idag. Hørte da noen fuglelyder som jeg ble nysgjerrig på. Jeg fikk etter hvert øye på fuglen. Mørk over hele kroppen og spettet. Nebbet var kraftig. Størrelse var omtrent som en skjære. Det som imidlertid var mest iøynefallende var at den var helt hvit under stjerten.
Kikket i fuglebok da jeg kom hjem og fant ut at det måtte våre en
Nøttekråke. Kan det stemme?
En annen ting jeg ble litt fascinert over var at den la hodet ikke bare rett opp, men faktisk bakover når den kom med sine lyder. Kan ikke kalle det sang akkurat. Lokkelyder etter make muligens, men er ikke det tidlig det da?
Med hilsen Arnfinn.
A.L. (06.01.2014)
Svar:
Beskrivelsen din passer perfekt til nøttekråke. Ettersom observasjonen er fra Sør Trøndelag så kan vi med sikkerhet si at dette er en sibirsk nøttekråke. Forskjellen fra den vanlige nøttekråka er at den sibirske underarten har et litt lengre og smalere nebb.
Etter den store invasjonen fra øst i 1995 av sibirnøttekråker, så regner man med at det i dag hekker minimum 100 par i Midt-Norge, med hovedtyngde på Trondheimsområdet. Siste store invasjon før 1995 var i 1968. Den sibirske nøttekråka tiltrekkes spesielt av sembrafuru ettersom den til vanlig livnærer seg i de store sibirske sembrafuruskogene. Men selv om det i Norge i dag er plantet en god del sembra, så er ikke dette nok til å gjøre området til et interessant hekkeområde. Arten livnærer seg også av andre frø- og bærplanter, og sannsynligvis er granfrø en viktig næring.
Historisk sett så har det sikkert vært innvandringer med noen tiårs mellomrom gjennom all tid. Grunnen til at arten nå kan få et fotfeste i Midt-Norge skyldes blant annet at det finnes mye sembrafuru. En totalsvikt av frø et år kan føre til masseutvandring, sannsynligvis mot øst hvor arten opprinnelig har sitt tilhold.
Lyden du hørte er nok først og fremst kontaktlyder mellom flokken, det er litt tidlig med parringslyder da hekkingen ikke skjer før i mai.
Vanlig nøttekråke finnes hos oss på Østlandet, Sørlandet og oppover Vestlandet. Den er vesentlig mer sky enn den sibirske underarten. Les mer om nøttekråke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11460Morten Ree (06.01.2014)
Perleugle ?
Gikk tur i et skogsområde på Vestlandet (Karmøy). Inne i et grindahus; en rasteplass med tre vegger og tak, fant vi fuglefjær. De var mellom 8- 10 cm lange, brune og med tydelige runde hvite flekker. Passer helt til beskrivelsen av perleugla, bortsett fra at den, ifølge boka, ikke finnes på Vestlandet. I det samme grindahuset har vi flere ganger tidligere observert smågnagere som piler inn og ut.
Kan det være av en perleugla likevel ?
G. (06.01.2014)
Svar:
Det beste hadde vært om dere la med et bilde av fjærene - da kan jeg bestemme dem til art. Perleugle dukker opp langs hele Vestlandskysten når de er på bevegelse, så selv om den ikke hekker der, så dukker den ofte opp om vinteren.
Roar Solheim (06.01.2014)
Teist
Hei,
dette bildet er tatt i Ungarn i et lite vann rett utenfor en by som heter Györ.
Det var mange andre fugler der, masse stokkender 40-50 skarv (tipper storskarv siden jeg ikke så den karakteristiske "toppen" hos Toppskarv. Jeg så også 5-6 Gråhegrer.
Men spørsmål gjelder noe jeg tror kan være en eller "ei" Teist, som såvidt jeg kunne se var alene.
K.P.K. (06.01.2014)
Svar:
Bildet viser ei ung sivhøne.
Frode Falkenberg (06.01.2014)
Ravneunge
Hei!
Jeg lager en film om ravner og lurer veldig på hvor mye ca. en ravne unge veier etter at den er klekt, og etter at den er flyvedyktig.
Takker på forhand for svar!! :)
N.N (18.12.2013)
Svar:
Jeg kjenner ikke til noen eksakt info om dette. Et ravneegg er ca. 5 cm langt og 3,4 cm bredt. Vil ikke tro at ungen er mer enn rundt 10 gram ved fødselen. Når ungene forlater redet vil de nok ha tilnærmet voksenvekt på rundt en kilo. En voksen ravn veier vanligvis fra 990 til 1380 gram.
Morten Ree (06.01.2014)
Spørsmål:
Finner ingen informasjon om når fugletelling 2014 er. Vet du hvilken helg i januar det er?
N.N (05.01.2014)
Svar:
Hagefugltellingen er alltid siste helga i januar, dvs. 25-26. januar.
Morten Ree (06.01.2014)
Småfugl
Hei,
jeg lurer litt på hvem denne spretne karen er?
K.P.K. (06.01.2014)
Svar:
Dette er en spettmeis. Den eneste norske fugleart som klatrer nedover trestammen med hodet først.
Se bilder og les om spettmeisa her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10618&vis=Morten Ree (06.01.2014)
Hakkespett
Hei,
jeg lurer på om dette kan være en flaggspett?
K.P.K. (06.01.2014)
Svar:
Helt riktig, det er en flaggspett hann, kjennes på det røde flekken i nakken. Hunnen mangler rødt bak i hodet. Ellers er de hvite skulderflekkene et godt kjennetegn.
Se bilder og les mer om flaggspett her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6978Morten Ree (06.01.2014)
Kongler på snøen under død furu
Hei
I dag 5.1.2014 gikk jeg tur i skosgsområdet Ulvåsen i Orkdal kommune, Sør Trøndelag. Blandingsskog gran/furu, bjørk, og noe myr ca 300 moh. En del skare-snø.Ikke nedbør de siste 3 uker.
Under en gammel død furu var det svært mye kongler på snøen. Ikke mye kongler på snøen ellers.- Denne furuen har trolig vært død i mange år, det meste av barken var borte.
Hvordan har alle disse konglene blitt samlet her? De kan umulig ha falt ned fra furua i år. Kan det ha vært noe fugl i bildet, eller kanskje ekorn. Konglene så ikke ut til å ha vært spist av
E.W. (05.01.2014)
Svar:
Du har nok funnet kongler under en flaggspettsmie. Flaggspetten hakker ut en kile i et tre, og gjerne et dødt tre som på bildet. Så henter den kongler som den kiler fast i sprekken, før den hakker ned mellom kongleskjellene for å få tak i furufrøene. Når den kommer med en ny kongle, kaster den ut den gamle, slik at den havner på bakken under treet. Noen ganger kan det ligge flere tusen kongler i en liten pyramideformet kjegle under slike smietrær.
Roar Solheim (05.01.2014)
Trekkfuglene
Trist er det uten dem... men noen er vel snart på vei tilbake. Spørsmål: Når begynner de reisen fra Asia og Afrika, når kommer de første fuglene, er det noen som kommer i januar, eller ikke før i februar. Har gjennom hele vinteren hatt besøk av ca. 4 stillitser godt det er noen som overvintrer.
J.S. (05.01.2014)
Svar:
Det er de artene som overvintrer i Nord-Europa som kommer først til Norge, som f. eks. stær, bokfink, sanglerke og vipe. Tropeartene (som lever i Afrika), flyr senere hit. De første ankommer vanligvis i slutten av april, som gransanger, låvesvale, linerle og svarthvitfluesnapper.
Roar Solheim (05.01.2014)
Ekskrement som forsvar eller på grunn av frykt?
Har opplevd at fugler slipper ned ekskrementer på meg når jeg er ute, og lurer på om dette er et slags forsvar for å skremme meg unna? Vet at hjortedyr slipper ekskrement når de blir redde og må løpe raskt bort - gjør fugler noe av det samme når de selv blir skremt? På forhånd takk!
M. (05.01.2014)
Svar:
Fugler kan både bruke ekskrementer som forsvarsvåpen (troster som driter ned kråker, ugler og andre som kommer nær reir og unger),og kanskje også som forsvarsmiddel. Bakkehekkende fugler som skremmes av reiret, spesielt ender, driter voldsomt idet de flyr av. Om dette er fordi de blir så skremt at det løsner helt, eller om det har en funksjon med å duftkamuflere eggene, vet man nok ikke sikkert.
Roar Solheim (05.01.2014)
Fuglebiologi
Hei,
Jeg lurer på om det finnes noen gode norske bøker som skriver litt med om de ulike fulgenes levesett enn det som står i typiske fugleguider (eller i norsk fugleatlass på nett). Har dere noen gode tips?
N. (01.12.2013)
Svar:
Let etter boka Norges Fugleliv (Det Beste 1997: ISBN 82-7010-301-2) på biblioteket, eller den svenske boka Fåglarnas ekologi (1997: ISBN 91-88124-13-4). Den siste får du tak i fra Sveriges Ornitologiska Förening; naturbokhandeln.
Roar Solheim (05.01.2014)
Rødstrupe
Hei, jeg har noen spørsmål angående Rødstrupen.
- Hvor lang tid går det mellom parring og egglegging?
- Ruger både hunnen og hannen?
- Har de samme partner år etter år?
- Er det vanlig at de overvintrer på Vestlandet?
- Hvor lang er gjennomsnittlig levealder?
- Har de faste "soveplasser"?
M.S. (14.12.2013)
Svar:
Småfugler som rødstrupe legger ett egg hver dag, og parrer seg flere ganger mellom hver egglegging. Begge kjønn ruger, men trolig ruger hunnen mest. De har ikke samme partner fra år til år, men holder kun sammen i hekketiden. Rødstrupe er en vanlig overvintrer langs hele kysten av Sør-Norge, og langt inn i innlandet. Som mange andre små spurvefugler kan en rødstrupe bli opp mot 8-10 år, men fordi dødeligheten er høy det første leveåret, er nok gjennomsnittlig levealder lav (omkring 1 år kanskje). Og de har ofte faste soveplasser.
Roar Solheim (05.01.2014)
svalen
hvor gamel kan svalen bli?
E. (27.11.2013)
Svar:
Svalene lik de fleste andre små spurvefugler, kan bli opp mot 8-10 år gamle.
Roar Solheim (05.01.2014)
Løvmeis eller granmeis?
Jeg lurer på hvem det er som spiser solsikkefrø hos meg? Og hvordan ser man forskjell? :-)
L. (05.12.2013)
Svar:
Granmeis er tydelig blågrå på ryggen, med lyse kanter på armsvingfjærene, mens løvmeisen har mer grønnlig rygg uten de lyse fjærbremmene. På denne fuglen faller lyset mot ryggen, slik at det er svært vanskelig å se sikkert om den har slike lyse armsvingfjærbremmer eller ikke, og det er heller ikke godt å se sikkert mot hvilken farge ryggen heller. Nettopp dette gjør det vanskelig å være sikker på disse to meisene, dersom en ikke har lang felterfaring med nærkontakt med dem. Det er alltid lettere i felt enn på et enkelt fotografi også. Jeg mistenker at dette er en granmeis, men er absolutt ikke sikker.
Roar Solheim (05.01.2014)
Taksvale som rugar inne i vegg
På gardtunet der eg bur er det 2-3 par med taksvaler som årleg rugar inne i holrom i veggen slik at reiret knapt er synleg frå utsida. Har ikkje sett dette nokon annan stad , så eg lurer på kor uvanleg slik reirplassering for taksvaler er ?
A. (05.01.2014)
Svar:
Ja, dette er høyst uvanlig, og jeg har heller ikke hørt om slike hekkeplasser for taksvale før. Men det er ikke så uventet, all den tid de selv bygger et helt innesluttet reir med en liten åpning i. Hvis de kommer tilbake til sommeren, er det fint om du kan ta flere bilder med høyere oppløsning av denne hekkeplassen med taksvalene.
Roar Solheim (05.01.2014)
Fuglesang midt i Oslo, om natten i januar!?
Klokken er tre om natten, jeg befinner meg blant blokker på Oslo Øst... det er 5. januar... og jeg tror jommen jeg sitter her og hører en nattergal! Har vokst opp med lange sommernetter ved Oslofjorden, så jeg er ganske sikker på lyden. Det kan såklart være noe som ligner... men uansett i januar? Kan dette stemme?
E. (05.01.2014)
Svar:
Dersom du hører en nattergal NÅ, så er det garantert noen som spiller deg et puss med avspilling av lydopptak(!). MEN det er høyst sannsynlig at du hører en svarttrost som synger på denne tiden i det milde vinterværet, og enkelte av dem kan være svært så virtuose. Svarttrosten er trolig den mest nærliggende arten til å henlede tolkningen mot nattergal.
Roar Solheim (05.01.2014)
Fuglefotografering.
Hei til tirsdag får jeg min nye: Sigma 150-500mm f5-6,3 APO DG OS. en oppgradering fra min sigma 70-300mm Macro. men jeg lurer på om det er noen her som kan si om den egner seg til fuglefotografering først og fremst med tanke på kvalitet og hva slags fugler som egner seg til det, hvis det er noen her som har erfaring med det.
Takk for svar.
J. (05.01.2014)
Svar:
Dette spørsmålet bør du rette direkte til fotografsider. Objektivet er sikkert bra til det meste av fuglefotografering, men generelt hender det at zoomobjektiver kan være litt mindre skarpe enn teleobjektiver med fast brennvidde. Du må bare prøve deg fram.
Roar Solheim (05.01.2014)
Småfugler ved foringsplassen
Hei, jeg lurer veldig på hvorfor småfuglene plutselig forsvant helt fra foringsplassen?
Det har tidligere i vinter vært enorme mengder med kjøttmeis, blåmeis og en del granmeis, men kan ikke se en eneste fugl nå.
Foringsplassen består av god tilgang til solsikkefrø (stripete) som virkelig går/gikk unna. I tillegg er det hengt opp halve kokosnøtter med animalsk fett kjøpt på Europris. Har også egenproduserte som virkelig er enda bedre, men pga. av stort forbruk måtte jeg kombinere med rimeligere alternativer.
Her i Bodø er det for tiden mildt, har ikke snødd på over en måned så bakken er helt bar og uten tele. Har dette en sammenheng, finner fuglene mat på bakken nå eller?
Kan de være så mette at de bare roer ned til vinteren virkelig kommer tilbake?
Er faktisk veldig bekymret for at noe kunne være galt med de kokosnøttene fra Europris, tenker da på om de kunne inneholde f.eks. salt?
Håper virkelig forklaringen er til å leve med..?
På forhånd mange takk for tilbakemelding. :)
Med vennlig hilsen,
Jan Erik
J.E.S. (05.01.2014)
Svar:
Dette spørsmålet er stilt mange ganger, også jeg selv lurer på dette, og det er ikke alltid innlysende hvorfor fuglene ikke dukker opp på forplassene. Mildvær med bar bakke er åpenbart en viktig faktor, fordi fuglene kan finne mat ute i naturen, men det er ikke alltid så tydelige sammenhenger mellom fuglenes opptreden og besøk på forplasser, og klima/vær.
Roar Solheim (05.01.2014)
Spørsmål:
Jeg var en tur på stranda tidligere i dag og fant en død måke som
jeg ikke klarer å navngi (se på nebbet).Det lå totalt 4 døde måker på stranda i dag, de tre andre lå under tang og sand så jeg vet ikke om de er like.
Jeg bor i Risør.
N.N (04.01.2014)
Svar:
Dette er ikke en måke, men en havhest.
Roar Solheim (05.01.2014)
Fugl som sier "kovikk" ?
Vi har hørt en intens lyd noen netter som vi ikke er sikker på er fugl eller dyr, Det minner om en fugl og lyden er en skarp lyd som "kovikk,kovikk" Kommer typisk sent på natten kl 04-05
Vi bor på landsbygden utenfor Voss.
A.F. (04.01.2014)
Svar:
Når på året har dere hørt lyden?
Roar Solheim (05.01.2014)
uheldig fugl
når jeg kom på hytta i går kveld fant jeg en død fugl på terrassen som ser ut som en falk. Fuglen ligger slik tilat det ser ut som det har vært kollisjon med en glassrute. Kan dere hjelpe meg med bekreftelse på art. Hvordan er reglene for utstopping av denne fuglen ?
S. (04.01.2014)
Svar:
Dette er en ung hønsehauk. Hvis du ønsker å beholde den for utstopping, må du ta den til en autorisert taksidermist (utstopper) innen fire uker, slik at han kan søke for deg om at du kan få beholde den. Hvis du ikke ønsker å beholde den, kan du levere den f. eks. til Zoologisk Museum (Oslo, Bergen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim eller Tromsø).
Roar Solheim (05.01.2014)
Svart trost
er det normalt at svart trosten sitter i høgste toppen og synger for full hals i slutten av desember ??
O.A. (04.01.2014)
Svar:
Det er ikke vanlig, men med det milde klimaet vi har hatt i Sør-Norge i vinter, så er det ikke så underlig at noen svarttroster kan begynne å markere territorier.
Roar Solheim (04.01.2014)
2.januar
Nydelig liten fugl i hagen i dag, den gikk rundt på bakken og nufsa i graset. Åt vel før, tenker eg. Men eg har aldri sett den før, og lurer på kva det er? Bildet er ganske dårlig, men det var travelt...
M.S. (02.01.2014)
Svar:
Bildet er vanskelig å tolke skikkelig, både fordi det er uskarpt og fordi det er overeksponert. Men fuglen ser ut til å ha form som en sisik, og jeg mistenker at det kan være en grønnsisik. Det KAN dreie seg om et individ med genetisk avvik slik at den har veldig lite fargestoff i fjærene, og framstår som lys/gulaktig. Spesielt det lyse nebbet kan tyde på dette.
Roar Solheim (04.01.2014)
Skarv?
Såg her forleden en fugl som var helt lik en ung skarv (Kvit på brystet) men den var en del større en de voksne skarvene den satt med, + at den var hvit/blå på nebb og bein. Fikk dessverre ikke tatt bilde. var det en skarv jeg så?
C.K. (03.01.2014)
Svar:
Mistenker at du kan ha sett en havsule - sjekk denne (voksne og ungfugler er ulike i drakt/farger).
Roar Solheim (04.01.2014)
Fugledang om natten i januar?
Hver natt de to siste ukene har fuglene begynt å synge ved midnatt. Dette er jo vanlig på våren, når det begynner å lysne. Men jeg er forundret over at dette skjer på denne tiden av året, midt på natten. Har dere noen forklaring på dette?
N.N (04.01.2014)
Svar:
Noen dagaktive fugler kan synge nattestid dersom det er mer lys enn vanlig. Dette kan skje når det er fullmåne, eller f. eks. hvis fuglen sitter nær gatebelysning. Det er særlig svarttrost og rødstrupe som kan gjøre dette. På denne tiden av året er rødstrupe den mest aktuelle sangarten slik du beskriver.
Roar Solheim (04.01.2014)
Små rosa/orasjeaktig fugl med topp på hodet
Det kom en stor flokk nå i begynnelsen av januar på Hvasser ( Tjøme) og slo seg ned i toppen av et frittstående stort tre.
De var lys oransje/rosa på øverste del av kroppen. De kom fort og forsvant fort, men hadde en rødaktig topp på hodet som på toppmeis.
T.H. (04.01.2014)
Svar:
Mistenker at du har sett en flokk sidensvans - sjekk disse i fuglebok eller søk bilder på nettet.
Roar Solheim (04.01.2014)
Stork i Oslo
i går så jeg en stor tynn fugl som fløy mot frognerparken. Det så ikke ut som en hegre. Finnes det stork i Oslo.?
B.O. (04.01.2014)
Svar:
Nei, vanligvis ikke. Men for noen år siden fløy en svensk stork fra et avlsprosjekt til Norge, og holdt seg utenfor Hamar ved en søppelfylling hele vinteren. Derfor er det ikke HELT umulig at en stork kan dukke opp i Oslotraktene vinterstid, men særlig sannsynlig er det ikke. Den bør nok fotodokumenteres før man kan godta at det dreier seg om en stork.
Roar Solheim (04.01.2014)
Gråspurv?
Hei, er dette en gråspurv? Synes den var litt uvanlig i fargene, så tok frem kamera. Ser både grønt og blått i fjærdrakten.
S.M. (04.01.2014)
Svar:
Nei, dette er en bokfink, trolig en ung hann klekket i 2013 - den har fremdeles hunnfarget fjærdrakt.
Roar Solheim (04.01.2014)
kva fugl?
Nyttårsdag kom ein flokkca.25 ganske små fuglar og sette seg på plenen og pikka mat frå marka. Dei sat lågt på bakken, var brune over ryggen og hadde svart hovud.Kva fugl?
Med helsing Torunn Aarre
N.N (02.01.2014)
Svar:
Ikke helt lett å si sikkert, men jeg tror du mest sannsynlig har sett en flokk bjørkefink.
Roar Solheim (03.01.2014)
veldig liten fugl med rødt nebb
Os kommune i Hordaland, liten fugl med rødt nebb på denne årstiden er i flokk på 10-15 stykker, hva kan fuglen være/navn? Dessverre har ikke bilde, men kan jeg ha sett feil og det er stilits?
B.B. (02.01.2014)
Svar:
Det er ingen norske små fugler med rødt nebb, men både stillits og gråsisik har rødt i panne og under nebbet (stillits). Du KAN ha sett en av disse.
Roar Solheim (03.01.2014)
Flaggspett?
Hei, sender med bilde av denne karen var på fuglehuset her om dagen men er ikke sikker på hvilken spett det er? Takk
L.E. (02.01.2014)
Svar:
Dette er en flaggspett.
Roar Solheim (03.01.2014)
albatross
krysser den ekvator
N.N (02.01.2014)
Svar:
Det finnes mange arter albatrosser, og noen av dem krysser ekvator og opptrer av og til i Nord-Atlanteren.
Roar Solheim (03.01.2014)
Blå og Grønn
Hei har lenge undret meg over hvorfor noen stokkender har mørkeblått/lilla hode og andre grønt, har det noe med alder å gjøre eller på grunn av lyse vi ser den i kanskje?
Takk for svar.
J. (03.01.2014)
Svar:
Dette skyldes at fargen framkommer gjennom noe som kalles interferens, DVs at det er mikrostrukturen i selve fjærene som reflekterer blått eller grønt lys, alt etter hvilken vinkel du ser refleksjonen i. Derfor veksler stokkandhannens hodefarge mellom grønt eller mørkeblått etter hvert som den snur seg i forhold til lyset og deg.
Roar Solheim (03.01.2014)
And.
Hei, i sommer så jeg disse endene ved der jeg bor (ikke tamme) men det er en som skiller seg ut, (midten) den er mindre, lysere underside og virket ikke som ung stokkand eller krikkand. De to andre er også litt vanskelig å si hva er p.ga alle hadde grønt vingespeil. hva er hva?
Takk for svar.
J.S. (03.01.2014)
Svar:
Bildet er litt vanskelig, men jeg tror alle tre er krikkender.
Roar Solheim (03.01.2014)
Uglelyd
I natt sånn rundt klokken fire hørte jeg en uglelyd ute i skogen. Jeg er usikker på hvilken ugleart dette kan ha vært,men låten var et langt hooooo på ca.3 sek som etterfulgt av mange raske hohohohoho. Har du en anelse om hvilken fugl/ugle dette kan ha vært?
S.S. (02.01.2014)
Svar:
Ja, du har hørt en kattugle hann rope.
Roar Solheim (02.01.2014)
Nyttårsfugl
Denne tassen prøvde å komme inn i stua idag. men vindusglasset sto i vegen.
Den satt i hånden i 10 minutter før den kom seg og fløy avgårde. Har ikke sett denne før. Den har forholdsvis langt, smalt og krumt nebb. (Like smalt i hele lengden. Markert lys underside, lang splittet halefjær og hodet går i ett med kroppen. Kan du se hvilken art dette er?
(Beklager uskarpt foto tatt med smartphone)
K.R. (02.01.2014)
Svar:
Dette er en trekryper. Flere har hatt besøk av slike, også jeg selv hadde en utenfor vinduet i Grimstad i går.
Roar Solheim (02.01.2014)
Sangsvane
Hei, går det og lokke til seg en sangsvane til en elv som ikke er frosset?
N.N (02.01.2014)
Svar:
Det tviler jeg på. De flyr nok helst til steder der det finnes naturlig føde (vannplanter), og lar seg neppe lokke av mennesker.
Roar Solheim (02.01.2014)
Mest utbredte dueart i Norge?
Hvilken av dueartene som hekker i Norge har flest individer?
N.N (01.01.2014)
Svar:
Sannsynligvis er det ringdue.
Roar Solheim (02.01.2014)
Fugle tiss
Er det sant at fugler tisser med munnen
N.N (01.01.2014)
Svar:
NEI. Det er første gang jeg har hørt den villfarelsen. De skiller ut urinsyre gjennom nyrene, og det havner ut sammen med ekskrementene gjennom felles åpning for alle avfallsstoffene, som kalles kloakk hos fugler og krypdyr.
Roar Solheim (02.01.2014)
Rødfotand?
Denne krabaten oppholder seg sammen med en flokk Stokkender her i Indre Arna, utenfor Bergen. Noe større og mørkere enn de andre hunnfuglene. Hva kan det være? Hybrid?
T.F.M. (01.01.2014)
Svar:
Det er vanskelig å si hva som kan være blandet inn i stokkand her. Fuglen ser ut til å være en hann pga farge på nebb og føtter, men den er veldig lys til å være blandet inn med rødfotand. Sannsynligvis er det noe tamand-gener som er blandet opp med stokkand, men det er kun kvalifisert gjetting.
Roar Solheim (01.01.2014)
Fugl som likner på dompap
Hei! På hytta i julen observerte vi en fugl på fuglebrettet som liknet veldig på dompap bare at den var mye større. Var svart på hodet og rød i brystet. Kan umulig ha vært dompap for den var så stor.
Kan du anslå art?
K.P.N. (01.01.2014)
Svar:
Det er ikke mange mye større fugler som ligner "veldig" på dompap, men beskrivelsen mørk i hodet og rødlig bryst KAN kanskje passe på lavskrike - det kommer an på din fargeopplevelse. Ellers er konglebit hann rød, men uten mørkt hode, og bare litt større enn en dompap.
Roar Solheim (01.01.2014)
Hvilken fugl?
Jeg fant disse fjærene på Hellestøstranden, Jæren, Rogaland rett før jul. Fra hva slags fugl stammer de? De er våte på bildet, og er i tørr tilstand litt lysere og brunere i farge.
E.G. (01.01.2014)
Svar:
Dette er ryggfjær fra en stor lom, enten storlom, eller islom, men jeg tipper mest sannsynlig storlom.
Roar Solheim (01.01.2014)
Ugle
Hvilken ugle er dette ? Bildet er tatt i sommer ikke så langt fra Dokka.
Å. (31.12.2013)
Svar:
Dette er en haukugle.
Roar Solheim (31.12.2013)
Hvilken type fugl er dette?
Hei.
Denne flotte krabaten fløy på vinduet på hytta vår på Blefjell i går.
Etter litt omsorg inne i varmen og en time på krakken ute kom den til hektene og dro avgårde.:-)
Hvilken type fugel er dette?
P.H.T. (31.12.2013)
Svar:
Dette er en trekryper.
Roar Solheim (31.12.2013)
svaneproblem?
Har en nabo som er vel ivrig på å mate svaner, dette har resultert I at det gjennom årene har samlet seg en stor flokk nærmere 60stk.Disse patruljerer strendene I området og er hissige når noen nærmer seg strandkanten.I tillegg blir det mye eksrementer etter dem, så det er utrivelig spesielt for små barn og andre som vil nyte strandlivet.
Det gjort forsøk på å snakke med vedkommende som mater dem, men uten å lykkes. Det mates både med kraftfor og brød fra lokale bakerier.Hva kan vi gjøre for å bedre problemet? omplassering /minske mating/tynning I bestanden
T.B. (30.12.2013)
Svar:
I dette tilfellet er det nok en henvendelse til de lokale myndigheter som er rette vei å gå. Enten kommunelege (de har ganske stor myndighet mht tiltak som angår trivsel og folks miljø), eller lokal viltmyndighet. Ta først kontakt med kommuneadministrasjonen, og hvis ikke det skulle føre fram - ta det opp med fylkesmannen i fylket ditt. Knoppsvaner KAN være ganske hissige i hekketiden, og hvis de oppholder seg på badestrender kan de faktisk prøve å skremme vekk folk - har opplevd det selv. Da bør man i hvert fall ikke fore fuglene akkurat DER. Foringen kan kanskje flyttes til et sted hvor fuglene ikke sjenerer andre mennesker.
Roar Solheim (31.12.2013)
ønsker et bekjenskap
kan dere finne en gulkinnet amazon hunn i norge som er ffødt her for min hann er født her å han savner ei dame
A.<. (31.12.2013)
Svar:
Amazonpapegøyer lever ikke vilt i Norge, så her er nok Fuglevennen feil adressat (!). Spøk til side - dette må du nok kontakte burfuglfolk for å finne svar på. Vi jobber med viltlevende fugler. Lykke til.
Roar Solheim (31.12.2013)
Hva slags spett er dette?
Vi har en spett som kommer på meisebollene våre på hytta i Nord-Odal. Den har gulaktig hode. Kroppen er brunaktig. Stjerten ser ut som på en flaggspett. Vi ser ofte flaggspetter og grønnspetter her.
G. (30.12.2013)
Svar:
Litt vanskelig å si sikkert ut i fra din beskrivelse. Bare tretåspetten har gult på toppen av hodet (hannen), men den er ellers sort og hvit lik flaggspetten. Brunaktig er ikke en god karakteristikk på noen av spettene, derfor er dette vanskelig. Tretåspetten er heller ikke noen ordinær forplassart. Flaggspetten er den vanligste, etterfulgt av gråspett, dvergspett og noen steder av og til hvitryggspett.
Roar Solheim (30.12.2013)
Hvilken fugleart er denne fjæren fra?
Funnet ved sjøen.
N.N (30.12.2013)
Svar:
Dette er stjertfjær fra en ungfugl av en av de store måkene, muligens fra en svartbak. De er ikke lette å skille til art (gråmåke - sildemåke - svartbak).
Roar Solheim (30.12.2013)
Hva slags fugl er dette?
Denne fuglen er observert i vannet ved Sonskilen, Akershus. Kan noen fortelle meg hva dette er for slags fugl? Bildet er tatt nå i romjulen (2013).
L. (29.12.2013)
Svar:
Dette er en moskusand - en rømt tamfugl, ikke en del av den viltlevende fuglefaunaen i Norge.
Roar Solheim (29.12.2013)