Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 980 til 50 029 av totalt 50 201 spørsmål «forrige neste»
fjæra
hvor i fjæra lever det flest dyr?
M. (17.10.2005)
Svar:
Det lever generelt flest dyr der det er mest mat, best beskyttelse og mest stabilt miljø for dei som bur der. Det er i midtre til nedre del av fjøra. På beskytta områder er det dei store tangartane, blæretang og grisetang, som huser dyra. Det er svært tøft for tangartane (og dyra) i øvre delar av fjøra, sidan dei utsettes for tørke og sterkt sollys om sommaren, og is og kuldegrader om vinteren. Frå Lindesnes og nordover finn vi ein mindre tangart, sauetang, i den øvre del av fjøra. Den er utkonkurrert av grisetang og blæretang (og ofte ein fjerde tangart, spiraltang), og har måtta tilpassa seg å leva øverst i fjøra. Men denne arten er mykje mindre enn grise- og blæretang og kan derfor ikkje husa så mange dyr, samtidig med at spesielt fastsitjande dyr òg må vera spesialtipassa det tøffe livet her.
Det kan imidlertid på nokre stader sjå ut som om det er meir dyr i øvre del av fjøra. Sneglane er mobile, og beveger seg opp og ned i fjøra (og gjerne lenger ned) alt etter mattilgang og temperatur o.a. (dei vil gjerne trekkje djupare når temperaturen om sommaren er høg).
Under visse forhold kan ein derfor i øvre del av fjøra finna store mengder strandsneglar på litt bølgjeutsatte stader og purpursnegl på meir bølgjeutsatte stader (då gjerne oppå eit teppe av rur som dekkjer heile fjøra). Strandsneglane gnager gjerne då på det tynne laget av mikroalgar som dekkjer steinane, mens purpursneglen er eit rovdyr som gjerne et rur. Då kan det vera eit større volum av dyr i øvre del av fjøra, men vanlegvis vil dei foretrekkja midtre til nedre del. Antalet dyr vil uansett vera størst i den midtre til nedre delen av fjøra, men mange av dyra her er ofte mykje mindre enn sneglane og gjer derfor mindre av seg. På svært bølgjeutsatte stader er det litt andre forhold som spelar inn. Kanskje den viktigaste eigenskapen der er å vera spesialisert i å tåla det enorme trykket frå vatnet som slår og drar i dei. Fordelinga av dyra i fjøra er likevel mykje den samme der.Narve Brattenborg (21.10.2005)
Skjærene utrydder småfuglbestanden
Hjelp, skjærene har snart spist opp alle småfuglene her. Tidligere tok de egg, men nå tar de alt, og ikke bare unger. Flere av oss har sett skjærer ta voksne spurver og meiser "i fart". I år forsvant fugleungene så fort de kom ut av redene. Også ringdueungene ble angrepet. Idag kom en meis inn gjennom stuevinduet med en skjære etter seg (som siktet feil og kræsjet i glasset men dessverre overlevde - meisen klarte seg). Det er nå skjærer i alle trær og overalt på eiendommen. Av og til kan vi se flokker på 30-40 stykker i et tre. Disse jo ingen naturlige fiender og de blir flere og flere. Har fjernet alle redene på eiendommen men det ser ikke ut til å ha hjulpet.
Vi må gjøre noe før alle småfuglene blir utryddet. Men hva?
A. (18.10.2005)
Svar:
Skjæra er en opportunist som spiser det som er tilgjengelig. Det er ikke uvanlig at de tar fugleunger og egg, ei heller voksne fugler om de får til det. Som regel vil friske småfugler ikke ha noe problem med å komme seg unna ei skjære. Derfor kan du si at skjæra tar ut de svakere individene i en bestand. Det samme gjelder for reirene. De fuglene som gjemmer reiret sitt best, eller forsvarer det godt, vil unngå å bli tatt av skjæra. Jeg tror ikke det er noen fare for at småfuglene i området ditt forsvinner pga. skjæra. Som du selv har erfart er naturens verden til tider hard, og det skal den være. Harmoni og balanse vil nok oppstå i ditt nærmiljø, uten at dere tar knekken på noen skjærer.
Frode Falkenberg (18.10.2005)
HAKKESPETT
I løpet av ei uke har hakkespett klart å hakke 9 hull i vindskibordene på hytta vår. 5 hull på den ene siden og 4 hull på vindskibordene på andre siden. Det største hullet er nesten stort som et eple.
Hva kan vi gjøre for å unngå flere hull? Er det noe vi kan smøre rundt hullene f eks? Er redd den skal gå på tømmerveggene også. Det er gammelt tømmer som er innsatt med tjære. Veldig glad for å få gode råd!!!
U. (17.10.2005)
Svar:
Dere kan forsøke å dekke til det hele med kraftig kyllingnetting slik at hakkespetten ikke når fram til veggen. En annen metode som visstnok skal fungere er å male veggen blå, men det er jo ikke sikkert den fargen passer her??
Roar Solheim (17.10.2005)
har en fugl i stuen som er tam
hei jeg har en fugl som kom flygende på meg når jeg skulle heim ifrå skulen og eg finner ikke ut hvaslags fugl d er han er liten ikke me en 7-8 centimeter langi vingespend og har en gul stripe på hode vet du vilken d er?
M.T. (17.10.2005)
Svar:
Det kan høres ut som om du har funnet en fuglekonge. Kan du kanskje ta et bilde av den og sende det?
Frode Falkenberg (17.10.2005)
Fugl flaug i vinduet
Eg bur ved Sørfjorden i Hardanger og jobber med ei 4H-oppgåve om fuglar. i sommar krasja ein fugl i stoveglaset og døde. Eg lurer på kva slags fugl det er. Har bilete, men veit ikkje korleis eg skal få sendt det med dette spørsmålet. Det er ikkje så lett å forklare korleis den ser ut. Korleis kan eg få sendt med bilete?
H. (16.10.2005)
Svar:
Kan du sende bildet til meg på frode.falkenberg@skolelab.uib.no, så skal vi sikkert få artsbestemt den uheldige krabaten.
Frode Falkenberg (17.10.2005)
Hvilken fugl har eg funnet
Den er ganske lik fuglekongen i fargene.
Den er liten og på hodet har den en kraftig gul stripe bakover mot nakken,og på slutten av den gule stripen er det noko rødt.
fant fulgen på fortauet tror den hadde flydd inn i en rute.
og så lurte eg på hvilken fugl dette var,fordi pappa kjente den helder ikkje igjen.
M.H. (15.10.2005)
Svar:
Dette høres mest ut til å være en fuglekonge, en hannfugl (som har orange farge under/midt i det gule på toppen av hodet). Helt sikkert svar kan en først gi med å se på et foto av fuglen. Har du det?
Roar Solheim (17.10.2005)
Fuglekasse
Hei. Vi har en nøtteskrike ved hytta som vi ønsker å gi et lite krypinn. Hva slags mål bør en fuglekasse for nøtteskriker ha ?
H.R. (17.10.2005)
Svar:
Nøtteskriker er kråkefugler, og de hekker i kvistreir som de bygger selv. Det betyr at de ikke går inn i hule trær, og følgelig har det ingen hensikt å forsøke å bygge noen kasse eller krypinn for denne arten. Trolig sitter nøtteskrikene gjemt mellom tette kvister på bartrær når de sover om natta. Hvis du vil ha nøtteskrikene rundt hytta, er det beste virkemiddelet og fore dem (fett, talg, brød etc.).
Roar Solheim (17.10.2005)
Ugle i pipa.
Hei. I Øvstunnskogen i Bergen skal et gammelt hus brennes ned. I pipa bor en ugle. De som bor i området mener den har bodd der i ca. 50 år. Kan det stemme? Hvor gammel kan en ugle bli?
N.N (15.10.2005)
Svar:
Det kan godt hende at ugler (og da er det nok snakk om kattugler) har brukt denne pipa i 50 år eller mer. Men det er ikke det samme som å si at det er den samme ugla som har vært der i 50 år! Høyst sannsynlig har det vært mange forskjellige ugler. En kattugle kan leve til den blir 15-20 år gammel hvis den er heldig.
Roar Solheim (17.10.2005)
Booby
Finnes det et norsk navn på disse fuglene?
N.N (16.10.2005)
Svar:
Ja, det er de fuglene som kalles suler på norsk. I Norge har vi én art: havsule, men ellers i verden finnes flere andre arter.
Roar Solheim (17.10.2005)
fuglemat
Har ståande ein sekk (malta bygg) som eigentleg skulle ha vore brukt til å brygga øl av. Kan malta bygg gjevast som fuglemat gjennom vinteren?
O.M.O. (12.10.2005)
Svar:
Jeg vil tro at det skulle gå bra. Er byggen røykt? Da kan det jo være at fuglene ikke liker det, men det ser du jo fort.
Frode Falkenberg (13.10.2005)
Struts
Hvor finner jeg informasjon om utseende til strutsen, ,hvilken mat den spiser,biotop,stamfugl, og anatomi? skal jobbe med dette over lengre tid...
T. (12.10.2005)
Svar:
Jeg har søkt via Google og funnet flere gode strutsesider. Du kan gjøre det samme, men skriv inn det engelske navnet som er ostrich. Prøv også denne siden: http://www.eeostrich.com/ostrich%20facts.htm
Frode Falkenberg (13.10.2005)
Spørsmål:
Bor i rett ved skogen (på Lørenskog) og er vant til mye koselig fuglebesøk. Men i dag har det vært helt enormt. Plutselig var alle trærne fulle av skravlende meiser, spurver, dompapper og andre småfugler. Det måtte være hundrevis, og et leven uten like. Hyggelig leven, men litt merkelig. De holdt "møte" en times tid, og så ble det "normalt". Har aldri sett eller hørt maken (bare i dyrebutikker eller zoo....). Hva kunne være årsaken ?
N.N (11.10.2005)
Svar:
Det kan være flere årsaker til at fugler samler seg og lager masse lyd. For meg høres det ut til at du har opplevd en flokk som har varslet på en eventuell fare, som f.eks. en katt eller rovfugl. Småfuglene har felles varsligsystem, og alle ønsker å vite hvor faren er. Om de som ser den avgir lyd, kan de andre komme til for å få kontroll på den uønskete.
Frode Falkenberg (12.10.2005)
Spørsmål:
hvem er varmblodige dyr av disse: pattedyr,slanger,biller,krokodiller,fugler
N.N (29.09.2005)
Svar:
Pattedyr og fugler.
Frode Falkenberg (10.10.2005)
Dueskit på bilen
Duene samler seg og sitter på elektrisk ledning over parkeringsplass. All dueskiten ødelegger billakken. Kan noe gjøres for å få duene vekk?
H. (30.09.2005)
Svar:
Det beste er nok å parkere bilene en annen plass enn akkurat der duene foretrekker å sitte. Alternativt kan jo ledningen fjernes... Setter du opp en plasthubro eller liknende, vil kanskje duene holde seg borte en tid.
Frode Falkenberg (10.10.2005)
merking av ravn
På vår hytte i Viksfjord har vi flere helger på rad fått besøk av en ravn som er svært tam. Den er merket CV3 på foten. Hvordan finner vi ut mer om denne ravnen?
E.A. (01.10.2005)
Svar:
Ta kontakt med Ringmerkingssentralen, Stavanger Museum, 4000 Stavanger. De skal ha oversikten.
Frode Falkenberg (10.10.2005)
dueplage
Nabolaget vår har i den siste tiden blitt plaget av en stor dueflokk, som flytter seg fra tak til tak. Etterhvert er hele gårdsplassen og hustakene fulle av fjær, dun og møkk. Lurer på om det går an å skremme vekk duene ved å sette opp rovdyrsilhuetter på ei stang litt over taket. Lignende metode blir brukt for å hindre at småfugl kræsjer inn i vinduer på glassverandaer o.l.
N.N (08.10.2005)
Svar:
Det er ikke lett å få fugleflokker til å finner andre tilholdssteder. Den beste metoden er nok å finne fram til virkemidler som gjør stedet lite ønskelig for duene som tilholdssted. En uglefigur (f. eks. av typen lokkehubro i plast - brukes vanligvis til kråkejakt) kan KANSKJE virke, men det er ikke sikkert at virkningen er langvarig. Her må en desverre bare prøve seg fram, det finnes ingen patent-svar i slike spørsmål.
Roar Solheim (10.10.2005)
Overvintrende kattugle
Vi driver et prosjekt til skolen og lurer på hvordan kattugla overlever den norske vinteren? Får den varmere fjærdrakt?
M.O.H. (04.10.2005)
Svar:
Kattuglene (og andre fugler som lever i Norge om vinteren) har god nok fjærdrakt til å holde ut selv de kaldeste vinternetter. Det viktige er om de kan finne mat nok. Kattuglene jakter mus og fugl, men hvis det er lite å finne kan det nok hende at enkelte kattugler kan sulte ihjel om vinteren.
Roar Solheim (10.10.2005)
hvoffor
hva er grunnen til at småfugelene som regel vil ha litt avstand til hverandre når de skal hekke?
N.N (07.10.2005)
Svar:
Fuglene må finne mat til seg selv og sine unger under hekketiden. Ved å legge beslag på et leveområde (territorium) hvor de jager bort artsfrender, kan de sikre seg at ikke andre spiser opp den maten de selv vil trenge under hekketiden. Derfor hekker gjerne mange fugler spredt. En annen grunn kan være at når de sprer reirene vekk fra hverandre, blir det vanskeligere for rovdyr og lete opp egg og unger for å spise dem. Men fuglene velger ulike måter å hekke på. Noen arter hekker i koloni, og da forsvarer de gjerne reirene samlet (f. eks. måke- og ternekolonier).
Roar Solheim (10.10.2005)
Nøttekråke
Hei
Jeg har to dager på rad observert to nøttekråker i min hage på Nesodden (Akershus). Vår fuglebok kunne fortelle meg at nøttekråken er relativt skjelden i Norge, men at det tidvis forekommer "invasjoner". Vet du om andre observasjoner av nøttekråker i dette området?
Hilsen Gry
N.N (04.10.2005)
Svar:
Nøttekråke finnes fast omkring Oslo-fjorden. Nå om høsten er det vanlig å se fuglene idet de kommer på matleting i boligstrøkene og ned mot fjorden, på jakt etter hasselnøtter og eventuelt eikenøtter. Med full strupe flyr de innover i barskogen og lagrer nøttene for vinter og vår - du kan se når de flyr at strupen buler ut som på en pelikan! Da er de på vei mot skogen.
Nøttekråkene som kommer på invasjon, kommer fra Russland, og de oppsøker helst sembrafuruer for å plukke frøene fra de store sembra-konglene.Roar Solheim (10.10.2005)
streif fugler
Hva er streif fugler
I.K. (28.09.2005)
Svar:
Fugler som blir omtalt som "streif-fugler" er arter som normalt ikke trekker langt bort fra hekkeplassen når de overvintrer. Begrepet er vagt, da flere arter som blir kalt streif-fugler kan flytte flere tusen kilometer. Klassiske straif-fugler er blant mange meiser og dompap.
Frode Falkenberg (04.10.2005)
betyr stormåse en stor måke?
Betyr stormåse en stor måke?
Er det mulig at en stormåse spiser små fugleunger/måkeunger - eller spiser den bare måke-egg?
N.N (02.10.2005)
Svar:
Måkene er delt opp i to "uoffisielle" grupper; stormåker og småmåker. Stormåkene er de store såkalte hvithodete måkene: gråmåke, sildemåke og svartbak. Småmåkene består av flere, bla. hettemåke og fiskemåke. Stormåkene spiser det aller meste, inkludert fugleunger og egg.
Frode Falkenberg (04.10.2005)
fuglenes mager
hei. hva heter de to magene på fuglen? og hvilke oppgaver har de?
A. (26.09.2005)
Svar:
Se på lenken: http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q=8%2C10%2C1&term=mage&send=S%F8k%21
Frode Falkenberg (04.10.2005)
Hva slags fugel er dette?
hvilken fugel er det som kan se både framover og bakover uten og røre på hodet??
L.M.R.V. (30.09.2005)
Svar:
Trolig flere, men den skoglevende vadefuglen rugde har øynene på siden av hodet slik at den ser i 360 grader!
Roar Solheim (01.10.2005)
pingvin
legger pingviner egg ???
T. (29.09.2005)
Svar:
Ja, alle fugler (deriblant også pingviner) legger egg.
Roar Solheim (30.09.2005)
Spørsmål:
finnes det andre dyregrupper enn fugler som kan fly?
N.N (28.09.2005)
Svar:
Ja. Aktiv flukt er utviklet av flaggermus, som er pattedyr, og selvfølgelig hos insekter. Glideflukt (seiling) skjer delvis hos noen fisker (flyvefisk) og noen krypdyr (firfisler/øgler og slanger). Blant dinosaurene hadde de store flygeøglene også utviklet evnen til å fly.
Roar Solheim (28.09.2005)
Ringmerkete fugler
Hvor sender man inn ringer som er funnet på døde fugler?
Merket i Norge?
Merket i Norden?
Merket utenfor Norden?
F.S. (26.09.2005)
Svar:
Hvis du finner en ringmerket fugl i Norge, så kan du sende melding om dette til "Ringmerkingssentralen,
Stavanger Museum, Muségt. 16, 4010 Stavanger". Husk å skrive ned dato, sted og finnerens navn når du sender inn meldingen. Send helst med ringen også. Både norske og utenlandske ringer skal sendes til Stavanger. Der tar sentralen kontakt med merkesentraler i andre land dersom fuglen har utenlandsk ring. Etterhvert får du en tilbakemelding om hvor fuglen er merket. Ta gjerne vare på hele fuglen, legg den i fryseboks og kontakt et naturhistorisk museum, for slike ringmerkede fugler er verdifulle å sikre i samlingene.Roar Solheim (27.09.2005)
egget
hvordan blir egget befruktet
A. (26.09.2005)
Svar:
Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen.
Roar Solheim (27.09.2005)
Næringskjede - Måke
Jeg lurer på hva en måke spiser og hva som spiser den??? lurer på dette fordi jeg har et prosjekt om måker...
M. (25.09.2005)
Svar:
Måker (det er mange ulike arter) spiser neasten alt mulig, alt etter hvor de lever. Havmåker spiser mest fisk, men også smådyr, meitemark på jorder, brødskorper, søppel etc. Hettemåker kan til og med snappe flyvende maur som småfuglene gjør!
Måker blir spist av rovfugl som havørn, kongeørn, hønsehauk og vandrefalk, trolig også av hubro.Roar Solheim (26.09.2005)
Egg av skogsfugl Østfold Moss
Nesten Hvitt egg med lys brune prikker 15 mm langt
H. (24.09.2005)
Svar:
Dette høres ut som en beskrivelse på et egg fra en av meiseartene, men det kan ikke avgjøres hvilken ut i fra tekstbeskrivelse.
Roar Solheim (26.09.2005)
struts
hvorfor er strutsen en fugl?
N.N (24.09.2005)
Svar:
Underlig spørsmål - hvorfor er vi pattedyr?
Vel, strutsen er en fugl fordi den har fjær og fordi den legger egg - to av karaktertrekkene for gruppen fugler.Roar Solheim (26.09.2005)
Spørsmål:
hvordan vet trekkfuglene når de skal dra
N.N (24.09.2005)
Svar:
dET VET VI IKKE SIKKERT, MEN ÅRSAKWEN KAN VARIERE FRA ART TIL ART. nOEN MERKER DET PÅ DAGSLENGDE/LYS, ANDRE TREKKER NÅR MATEN (LES INSEKTER) FORSVINNER.
Roar Solheim (26.09.2005)
Ender
Stokkender som kvekker som om de ler. Hva er det for slags betydning ? Er det en markering av noe slag ? eller hvorfor gjør den det ?
N.N (22.09.2005)
Svar:
Stokkender kvekker, gjøken galer, ugler roper og troster synger. Det er alt bare ulike måter å formidle beskjeder på - til hverandre eller til andre dyre- og fuglearter. HVA lydene betyr, er ikke alltuid like enkelt å klarlegge eller forstå for oss mennesker, men ender LER neppe!
Roar Solheim (26.09.2005)
Spiker eller skruer
Hva er best å bruke når en lager fuglekasser. Spiker eller skruer.
T. (23.09.2005)
Svar:
Begge deler kan brukes, men det absolutt enkleste4 er å benytte spiker.
Roar Solheim (26.09.2005)
Trekkfugler
Hvordan hvet trekkfuglene når di skal dra, og hvordan finner de veien?
A. (22.09.2005)
Svar:
Søk på TREKKFUGL i søkefeltet for tidligere spørsmål, så finner du et tidligere svar på samme spørsmål.
Frode Falkenberg (22.09.2005)
Hei
Kan jeg være så snill og få litt fakta om fiskeørnen? Jeg har en lekse til i morgen skjønner du.
S. (22.09.2005)
Svar:
Klikk deg inn på linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1293
Frode Falkenberg (22.09.2005)
trekkfugl
hva er en trekkfugl
S.C. (21.09.2005)
Svar:
En trekkfugl er en fugl som forflytter seg mellom sesongene. Den hekker en plass og overvintrer en annen. De aller fleste norske fugleartene er trekkfugler.
Frode Falkenberg (22.09.2005)
Fiskeørnen
Har du noe fakta om fiskeørnen?
Så fort som mulig:)
S. (21.09.2005)
Svar:
Ta en titt på denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1293
Frode Falkenberg (22.09.2005)
gjøk
har du noe fakta om gjøk
J. (22.09.2005)
Svar:
Ta en titt på denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=520
Frode Falkenberg (22.09.2005)
To mager!
Hva heter fuglenes to mager og hvilke oppgaver har hver av dem?
J.B. (20.09.2005)
Svar:
Fugler har én mage (Kråsen), og hos noen er denne svært muskuløs (f. eks. plantespisende hønsefugl). I tillegg har de en oppbevarings"pose" nederst på halsen som heter kro, men dette er ikke noen "mage" i den forstand vi tenker på f. eks. drøvtyggernes firedelte mage.
Roar Solheim (21.09.2005)
Fugler som ikke kan fly
Hvilke andre fugler kan ikke fly enn struts?
C. (20.09.2005)
Svar:
Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts, emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.
Frode Falkenberg (20.09.2005)
Trekkfugl
Hvordan vet trekkfuglen når den skal dra? Og hvordan finner den veien?
M. (20.09.2005)
Svar:
Søk på TREKKFUGL i søkefeltet for tidligere spørsmål, så finner du et tidligere svar på samme spørsmål.
Frode Falkenberg (20.09.2005)
Stransnipa
Kan jeg være så snill og få noen opplysninger om strandsnipa?
J. (20.09.2005)
Svar:
Se på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387
Frode Falkenberg (20.09.2005)
kongeørn
hva for fugler eter kongeørna?
N.N (20.09.2005)
Svar:
I "Norges Dyr - Fuglene 1" kan man lese at av 367 fugler som kongeørn hadde tatt var 249 ryper, 27 troster, 23 ender, 18 orr- eller storfugler, 14 kråkefugler og litt tilfeldig på de 36 siste.
Frode Falkenberg (20.09.2005)
fòring av fugler
Hei. Jeg lurer på om det finnes noen smarte fòringsautomater som på en eller annen måte samler opp eller begrenser avfallet på bakken? Storkoser meg med fuglene i hagen, men noen kritiske naboer mener at fòringen kan tiltrekke seg rotter. Rydder derfor opp under treet hver dag, men leter etter en bedre og mer effektiv måte å forhindre frø og avfall på. På forhånd takk!
H. (27.08.2005)
Svar:
Dessverre - ingen har laget slike automater ennå. Hvis du forer med halve kokosnøtter, fett og talg, så unngår du frøskall. Du kan kanskje forsøke å lage en automat med et større oppsamlingsbrett under, slik at skall og restefrø havner der. Problemet med frø er likevel at fuglene helsat tar med seg frøene og "skreller" dem i en busk, unna selve automaten.
Roar Solheim (19.09.2005)
hakkespetten
jeg trenger litt info om hakkespetten og lurte på om det finnes noen linker jeg kan bruke?
K. (18.09.2005)
Svar:
Prøv denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3330
Frode Falkenberg (19.09.2005)
Om Rypa og reiret
Heisann, jeg har en naturfagoppgave om rypa. Og vi skal ha som mål å fordype oss litt i stoffet.
Og fordi jeg leste at rypa lager reiret sitt på bakken, tenkte jeg at jeg kunne spørre dere om hvorfor. Er det ikke bedre beskyttelse oppe i trærne?
J.S. (18.09.2005)
Svar:
Det finnes reirpredatorer både i trær og på bakken. De aller fleste reirflyktere (dvs. arter som forlater reiret rimelig umiddelbart etter at de har klekt - slike som bla. rypene våre), hekker på bakken. Dette er også arter som hekker i habitater uten særlig innslag av trær.
De lager dessuten rimelig primitive reir som ikke kunne ha vært i et tre, og de har som regel god kamuflasje som skjermer de mot å bli oppdaget predatorer i luften. Skulle det dukke opp bakkepredatorer (rev, røyskatt, slanger o.l.) vil de prøve å lure de bort fra reiret ved å spille skadet.Frode Falkenberg (19.09.2005)
Havhest!
Hei, stemmer det at Havhesten er en dårlig reirbygger??
H. (17.09.2005)
Svar:
Det stemmer. Enten legger de sitt ene egg rett på bakken, eller hunnen kan skrape ut en liten fordypning i underlaget.
Frode Falkenberg (19.09.2005)
Kald høst
Hei, høsten er kaldere enn normalt i år, hvertfall her på nordvestlandet. Hva har det å si for trekkfuglene?? Trekker de tidligere enn vanlig?? Vil det forstyrre trekket, slik at de ender opp på merkelige plasser??
K.H. (17.09.2005)
Svar:
Temperatur er en viktig faktor for å løse ut trekkbevegelser. Om en kuldeperiode setter inn tidlig, vil en del fugler trekke ut (spesielt de som er avhengige av næring som ikke tåler kulde, les: insektetere). Temperatur i moderlandet vil trolig ikke ha noen påvirkning på hvor fuglene drar. De fleste kommer nok fram dit de skal.
Frode Falkenberg (19.09.2005)
Fugleinfo
Hei.Vet du om noen sider på internett, som har informasjon om de fleste norske fugleartene.Gjerne en link til en side. Har sett på NOF.no men jeg finner ikke noe der?
MVH Daniel H
D. (07.09.2005)
Svar:
Det finnes dessverre ingen komplette fuglesider i Norge. Her på miljolare.no jobber vi med å lage dette. Ta en titt i artstreet vår: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2379. Her finner du systematisk oversikt over de fleste artene som er påvist i Norge, samt bilder og omtaler av en god del.
Frode Falkenberg (16.09.2005)
Spørsmål:
om dompapp er en trekk fugl eller en standfugl
N.N (14.09.2005)
Svar:
Dompap er en finkefugl som lever av frø om vinteren, og frø, knopper og insekter om sommeren. Det vil si at de er avhengige av god frøsetting hos den arten de lever av om vinteren. Dompapens forekomst vinterstid styres av frøsettingen hos ask. Asken er som mange andre trær syklisk i forhold til frøsetting, noe som vil si at næringstilgangen i et område varierer fra år til år. Dompap er som de fleste finkefugler nomadiske utenfor hekkeseongen. Om næringstilgangen (askefrø) utenfor hekkesesongen er dårlig der de hekker, vil de flytte på seg for å finne et område med mer mat. Noen år, slik som i fjor, kan den opptre invasjonsartet i Norge.
Dette vil si at til tross for at dompap finnes i Norge hele året, er den en trekkfugl. Trekkfugler flytter jo på seg for å få tilgang til bedre ressurser. I mange bøker står det at arten er en stand- og streffugl, noe som bare er delvis riktig.Frode Falkenberg (15.09.2005)