Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 386 til 47 435 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Spania
Hei,, vi skal til spania i starten av august, skal til en plass nær alicante, øst-kysten, er desverre turist-område men vet du om det er noen fugleplasser, som det er gode muligheter for å se fugl på, i nærheten, har fuglene dratt?
takk:)
E.H. (11.04.2008)
Svar:
Her har du en oversikt over de beste fugleområdene i området rundt Alicante:
http://www.naturalicante.com/dondeaves/dondeaves-i.htmMorten Ree (22.04.2008)
Byduer.
Kvifor "vippar" (nikkar) alle duene med hovudet når dei går?
3.-4. kl. var på tur til Bergen i dag, og det var eit fenomen som elevane såg då me studerte fuglelivet ved Lille Lundgårdsvannet.
E.B. (09.04.2008)
Svar:
Mange av de fuglene som går, og ikke hopper, vil ha en nikkende bevegelse med hode. Det har ingen annen årsak enn at det er en naturlig bevegelse for å skape framdrift, på samme måte som at vi mennesker beveger armene når vi går/springer.
Morten Ree (22.04.2008)
Hekketider
Hekketid til Svartbakk og Gråmåke i Lofoten
Er heketiden i slutten av april "fulvorpen"
Eller ikke før i starten av Mai.
Undres på dette. Mines vi som barn plokket måsegg og kom ikke på når denne sesongen startet.
Hilsen en utflyttet Nordlening
K.E. (09.04.2008)
Svar:
Flere av stormåkene begynner eggleggingen i slutten av april, men så langt nord vil jeg nok tro at de aller fleste legger egg i begynnelsen av mai.
Morten Ree (22.04.2008)
fugler
har fisker ører
M. (09.04.2008)
Svar:
Fisk har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler.Morten Ree (22.04.2008)
hvilken fugl
hei igjen, tok dette bildet i danmark, tydelig at det er en sanger, men hvilken??
E.M.H. (01.04.2008)
Svar:
Hagesanger!
Les mer om arten her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=65&vis=Morten Ree (22.04.2008)
Hvilke fugl?
Var på Herdla 4.11 i fjor og tok vedlagte bilde. Er det en svarttrost vi ser med to kråker, eller kan det være en kornkråke? (Fuglene satt på Lamøyen).
O. (03.04.2008)
Svar:
Hvis bilde er tatt nå i vinter så er dette sikkert den kornkråka som har hatt tilhold på Herdla i lengre tid. Ut fra bilde kan det være litt vanskelig å si om det er svartkråke eller kornkråke.
Morten Ree (22.04.2008)
hvilken ugle
Jeg har funnet noen gulpebolle og lurer på hva slags ugle de hører til. Trolig enten hornugle eller muligens perleugle. Lengden var 4cm.
Eneste ugle i området som er "vanlig" er hubro og disse gulpebollene var tydeligvis ikke hubro!
J.B. (24.03.2008)
Svar:
Litt vanskelig å si, men jeg vil foreslå perleugle. Du nevner at hubro er vanlig forekommende der du bor. Vi er svært interessert i opplysninger om denne arten. Opplysninger kan sendes til nof@birdlife.no.
Morten Ree (22.04.2008)
kjøttmeis
kan eg bare skjekke i fuglekassen ver dag!eller gjør det noe?
F. (21.04.2008)
Svar:
Vær forsiktig med kjøttmeisen. Når du ser at den begynner å legge egg, så vent 3-5 dager mellom hver sjekking. Når den har klekt unger kan du titte ned i kassa hver dag, men la det bli en kjapp visitt for ikke å forstyrre mer enn høyst nødvendig.
Roar Solheim (21.04.2008)
Tiurleik
Heisann! Lurte på om det er noen sammenheng mellom nattetemperatur og tiurleik? Hørte en gang at tiuren nødvendigvis ikke spiller når det er minusgrader om natten? Når ca er "høneuka" til storfugl i Trøndelag? På forhånd takk :-)
A. (21.04.2008)
Svar:
Vet ikke når høneuka inntreffer i Trøndelag, her på Sørlandet er den akkurat i disse dager. Et tips er å se om myrullen blomstrer (torvull), det er ofte samtidig med høneuka. Nattefrost er nok ikke det viktigste, men vindstille oppholdsvær betyr mye. Regn, snø og vind kan stoppe tiurleiken helt.
Roar Solheim (21.04.2008)
Tårnugle?
Jeg bor i Ullensaker kommune i Akershus. Da jeg skulle gå til jobben en morgen i forrige uke (16.04.08), ca kl. 06.30, fløy det plutselig en stor fugl rett framfor meg. Den hadde brune perlelignende overside og hvit underside. Lange vinger og et rundt hode. Jeg tenkte først perleugle, men den var jo alt for stor til det. Jeg vet at tårnugle ikke hekker i Norge, men etter å ha studert flere bøker - så er det det eneste alternativet jeg kan finne som ligner på det jeg så.
Ø.K. (21.04.2008)
Svar:
Det er langt mer sannsynlig at du har sett en hornugle - vingelengde, form og fluktmønster kan nok minne om tårnugle. Fra undersiden ser både hornugle og jordugle hvite ut, selv om de har en del mønster og flekker. Men det dukker av og til opp tårnugler i Norge, og de blir jo også sett av og til.
Roar Solheim (21.04.2008)
Dvergfluesnapper i Hessdalen?
Kan det ha vært en dvergfluesnapper jeg holdt i hånden?
Vi har en flokk hester som går ute om vinteren. Vi bor 650m o.h og i april er det enno snøhelt her i Hessdalen. Fra luften, og en trekkfugls synspunkt, vil området der hestene går fortone seg som en stor bar flekk. Det innebærer at vi observerer mange av de små trekkfuglene ganske tidlig. I år så vi f.eks. stæren den 4.04, linerla 14.04. I går, den 20.04.08 var det kommet en liten fugl inn i stallen.Jeg fanget den i vinduet,tok den i hånda og slapp den ut.
Det var en veldig liten fugl med rustrødt bryst. Betydelig mindre enn en linerle. Jeg glemte å studere halen. Kan det ha vært en dvergfluesnapper? Eller var det rødstrupe?
T.M. (21.04.2008)
Svar:
Nei, dette har nok vært en rødstrupe. Dvergfluesnapperen ankommer adskillig senere på våren.
Roar Solheim (21.04.2008)
Hva slags fugl er dette?
Gikk tur fra Finstad til Losby på Lørenskog på søndag, da så jeg denne fuglen fly over et jorde. Nikon 40d med nikkor 1oo-300mm VR m atofokus, men klarte ikke få bedre bilde enn dette...
C.J. (21.04.2008)
Svar:
Selv om bildet ikke er skarpt, vser det tydelig at du har fotografert en vipe. Ytre del av vingen er bredere enn indre del - det er vipa alene om.
Roar Solheim (21.04.2008)
Haukugle i Vestfold?
Vi satt rundt et bål ved Hallevannet i Larvik. Etter solnedgang hørte vi en fugl kretse rundt oss i tusmørket, og lyden den laget minte meg om haukugle. Den fløy i store sirkler rundt plassen vi satt, før den satte seg til i en tretopp og kurra videre en times tid. Jeg gikk inn på nettsida "fuglelåter i Hordaland" og mener jeg gjenkjente låten til haukugla. Men kan det stemme - eller er det andre fugler med liknende låt som er mer sannsynlige? Jeg dro ut til samme plassen i går kveld, men hørte ikke noe til fuglen da. Takknemlig for gode tips!
J.S. (21.04.2008)
Svar:
Denne klarer jeg ikke å finne ut hva er, bortsett fa at adferden ikke minner om haukugle, ei heller stedet. Trolig er det snakk om en annen art, men jeg kan ikke finne noe godt forslag her. Beklager.
Roar Solheim (21.04.2008)
Fuglesang/-lyd
Heisann! Det er en fuglelyd jeg flere ganger har lurt på hvilken fugl som er opphavet. Sene kvelder og tidlige morgener kan du høre en dyp vibrerende lyd som kommer fra en flygende fugl, spesiellt i myr- og skogsområder. Har hørt betegnelsen "tiurvekkern" om denne, men dette er sikkert en meget lokal betegnelse. Dette pga at spillet til tiuren som regel ikke starter før denne fuglen har vært aktiv. På forhånd takk! :-)
A. (21.04.2008)
Svar:
Du har trolig hørt enkeltbekkasin, lokalt mange steder kalt mekregauk. Den stuper ned gjennom lufta slik at de ytre stjertfjærene vibrerer og lager en mekrende lyd. Men denne fuglen har tradisjonelt ikke blitt koblet sammen med tiurleik, alle fall er det nytt for meg.
Roar Solheim (21.04.2008)
reduksjon av kråkebestand
Hei! Jeg har på vegne av fylkesmannen drevet skjøtsel i et fuglefredningsområde for å bedre forholdene for ærfuglens hekking. Det største problemet er i følge lokalbefolkningen at kråke, måke og ørn tar ungene før de kommer seg til sjøen. Er det noen vits i å ta ut kråker og måker lokalt? Kråker er vel territoriale, hvor fort blir de erstattet av nye hvis de som er der taes ut? Hvis man bruker en form for kråke-feller, vil da levende fugler skygge unna de døde fuglene? Finnes det andre/bedre tiltak?
K. (08.04.2008)
Svar:
Ærfugl er i likhet med andre mellomstore og mindre fugler utsatt for predasjon. Naturen er bare slik. Den enes brød den andres død!
Målet for en fugleart når den går til hekking er selvsagt å få egg og unger og beskytte disse etter beste evne. Men det grunnleggende er å føre slekten og arten videre, og dermed klare å erstatte seg selv for å opprettholde bestandsnivået. Derfor får dyr og fugler som er høyt predatert også store kull, nettopp på grunn av risikoen for et stort tap av individ.
Når det gjelder ærfugl så hekker den ofte i eller like ved stormåkekolonier. Grunnen til dette er at den da er tryggere for predasjon fra rev, mink, kråke og ørn. Dermed blir stormåkene i tillegg til å være en fiende, også en beskytter. Ærfuglen vurderer at dette totalt gir en gevinst.
Dette ser man også ellers i naturen. For eksempel er det som ofte stor hekkefrekvens hos flere fuglearter i nærheten av rovfuglreder. Nettopp for at fuglene vurdere at beskyttelsen gir en gevinst i forhold til faren ved å bli rovfuglens bytte!
Derfor er vi i fuglemiljøet svært skeptisk når vi hører om tilfeller der forvaltningen skal skje ved hjelp av kuler og krutt.Morten Ree (21.04.2008)
Stær har lagt egg i blomsterpotte på terrassen
Hei!
Jeg skulle gjerne visst om stæren er fredet. Bakgrunnen er at en stær har lagt to blå egg i min blomsterpotte på terrassen. Jeg ønsker alternetiver til å drepe fugleungene i eggene, er det noen som vet om alternetiver? Evt hvordan kan jeg gjøre dette på en mest human måte? Eggene har vært der i 4-5 dager og fuglen ruger vel i tilsammen 12- 14 dager?
T. (08.04.2008)
Svar:
Du får vel vårt svar så sent at eggene kanskje allerede er klekket?
Stæren er i likhet med alle andre fugler fredet i hekketiden og Viltlovens §3 sier klart fra om at "Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov."Morten Ree (21.04.2008)
Noe som skremmer duer?
Hei. Jeg ser det er en under som har stilt et lignende spørsmål om duer, men jeg spør allikevel. Finnes det noe som duer er redd for eller synes lukter vondt. vi har noen duer som bråker så mye ute på balkongen hver morgen rundt klokka seks, hvor de trolig kurtiserer hverandre til den store gullmedaljen og kjæresten min er redd for at de skal hekke der ute (pigger hjelper ikke da balkongen er stor og de også sitter "inne/nede" på balkongen). Har du noen gode råd?
N.N (07.04.2008)
Svar:
Duene er redd for rovfugl og store ugler. Hva om dere forsøker å skjære ut en siluett av en sittende ugle, male denne mørk brun og lag to knallgule øyne!!? Risikoen med en slik er at den kan tiltrekke seg kråkefugl som vil mobbe denne "ugla".
Morten Ree (21.04.2008)
Fant en morsom artikkel på tv2 nettavisen...
Hei! Er rovfuggel-entusiast og kom over denne nyheten...
Er det sannsynlig at dette er fakta? se link:
http://pub.tv2.no/nettavisen/verden/article885817.ece
P. (16.04.2008)
Svar:
Ørner markerer sitt leveområde med å sirkle på oppadstigende luftstrømmer over territoriet. Her i Norge har mange hangglidere opplevd å sveve sammen med ørner, men jeg kjenner ikke til at noen ørn har oppfattet hanggliderne som konkurrenter og forsøkt å jage dem vekk. Det er nok det som har skjedd i Australia i artikkelen du refererer til. Trolig dreier det seg om kilehaleørn, en slektning av kongeørn.
Roar Solheim (17.04.2008)
Tårnfalk hekket på hytta
Hei. I fjor sommer hadde vi et tårnfalkepar som hekket oppe under mønet på hytta vår. De fikk tilsammen 5 unger som alle vokste opp, godt foret med mus og lemen.
Er det sannsynlig at det samme paret kommer tilbake i år?
Jeg kunne tenke meg å kunne overvåke reirplassen med et Web-kamera. Er det vanskelig å få til?
Bildet viser 3 av ungene, de to siste ligger bak og synes ikke her. Det var vanskelig å få et godt bilde av foreldrene, de var nokså sky, og satt gjerne i skogkanten til vi var ute av syne.
A.W. (16.04.2008)
Svar:
Artig bilde, og morsomt at du har fått tårnfalken som "husfugl", det er ikke så vanlig. Tårnfalkene ser ut til å bruke slike reirplasser flere år etter hverandre, så det er nok gode sjanser til at de kan komme tilbake. Men du kan godt reske ut de gamle reirrestene og legge inn litt ny, tørr oppsmuldret stubbeflis til falkene, da har de et godt underlag å grave reirgrop i. Gjør det raskt, for det er ikke lenge til tårnfalkene er på plass. Vet desverre ikke nok om web-kameraer, men jeg tror dette skal være nokså enkelt å få til med agens utstyr.
Roar Solheim (17.04.2008)
Snøspurvplage
Hei! Lurer på om dere har et godt råd for å skremme bort store flokker med snøspurv fra en flyplass. Nærmere bestemt Stokmarknes lufthavn i Vesterålen.
Vi har vært plaget av store flokker med snøspurv og har prøvd alt mulig uten å lykkes.
Det er første året vi ser slike mengder.Dette har ført til
at Widerøe ikke lander her i perioder.
J.S. (16.04.2008)
Svar:
Kontakt fly-fugl kontoret på Zoologisk Museum i Oslo, ved Christian Aas.
Roar Solheim (16.04.2008)
Plasthubro
Hei! Jeg bor i byområde med stor måkeplage på verandaer og tak i nærmiljøet. Jeg har hørt at plasthubroer kan virke avskrekkende på hekkende måker. Hvor i alle dager får jeg kjøpt en slik?
K.H.J. (15.04.2008)
Svar:
Sportsbutikker med vekt på jakt og fiske vil ofte ha slike. Selv om hubroen er fiende for måker og kråkefugl så må du også huske at disse rovfuglene er mobbeoffer og kan tiltrekke seg mengder av både måker og kråker. Det er på denne måten jegere bruker slike plasthubroer, når de skal lokke kråkene på skuddhold.
Morten Ree (16.04.2008)
Fugler i ordhell.
Jeg lurer på hvor uttrykket "Gamle ørn" stammer fra, og om det hadde noen mer spesifikk betydning opprinnelig enn hva det har nå?
S. (11.03.2008)
Svar:
Vi kontaktet Norsk Språkråd ved rådgiver Jostein Stokkeland og fikk følgende svar:
Hvis du leser Terje Vigen, det kjente diktet av Henrik Ibsen, finner du uttrykket brukt der i nest siste strofe:
... så hejste han fokken, og hjem han foer
i solskin, den gamle ørn.
Definisjon 2 a av "ørn" i Norsk riksmålsordbok kan brukes her:
"(ensom) person som ved sitt ranke, stolte, imponerende ytre og sin styrke minner om fugl i betydning 1"Morten Ree (16.04.2008)
ørn
hvor mange ørn finnes det i verden. En kamerat av meg sier 6000, men det er vel flere enn det
S. (16.04.2008)
Svar:
Det finnes faktisk mer enn 6000 ørner bare i Norge! Vi har ca. 2500 par med havørn og ca. 1000 par med kongeørn. Dette gir ca. 7000 voksne ørner, i tillegg kommer mange unge fugler som ikke har dannet par. Så det er nok sikkert over 10000 ørner her til lands.
Det finnes totalt 68 forskjellige ørnearter i verden.Morten Ree (16.04.2008)
Teleskop
Hei. Eg er svært interessert i fugle-og dyreliv. Har kjøpt ein Nikon Monarch 10x42, men innser at eg treng eit teleskop . Det er mykje å velgje mellom og prisane varierar sterkt. Eg har bruk for eit teleskop som kan brukast i all slags ver, i godt og dårleg lys og som eg kan bruke fotoapparatet mitt på.(Canon 400D)
M.A.J. (12.04.2008)
Svar:
Ring telefon 38 39 35 75 og ta en prat med folkene på Natur og Fritid AS. De kan gi deg god veiledning når det gjelder valg av teleskop!
Morten Ree (16.04.2008)
Fugel
Hva er new zealands nasjonal fugel???
I. (16.04.2008)
Svar:
Det er kivi. Det finnes fem arter av kivi som alle lever kun på New Zealand. Den vanligste av den er nordbrunkivi (North island Brown kiwi). Alle arter er truet av utryddelse og flere prosjekter er satt igang for å redde kiviene fra å dø ut.
Les mer på denne web-siden:
http://buildyourownbirdhouseplans.com/blog/2008/02/21/kiwi-saving-new-zealands-national-bird/Morten Ree (16.04.2008)
Gråtrost
Hva skal jeg legge ut for å få gråtrost på foringplassen og når er gråtrostens hekketid.
L. (14.04.2008)
Svar:
Gråtrosten bygger reir i mai-juni, alt etter hvor tidlig våren er der den hekker. Fra slutten av mai--begynnelsen av juni kan en se ikke flyvedyktige gråtrostunger som har hoppet ut fra reiret. Gråtrosten er ikke en vanlig fuglebrettgjest om sommeren, men i vinterhalvåret kommer de gjerne dersom du legger ut frukt som epler og pærer. Del gjerne frukten i halvdeler og stikk dem fast på greinstumper oppe i trærne. Hvis det er snø kan du trampe flatt et felt hvor du legger ut frukten, men husk at du må kegge ut nytt hver dag dersom frukten fryser og blir hard.
Roar Solheim (15.04.2008)
kjøttmeis
kor lang tid tar det før ein fugl merker ein fuglekasse??
F. (14.04.2008)
Svar:
Det varierer. Noen ganger når du henger opp en småfuglkasse i mars-april, kan det være snakk om bare noen timer innen f. eks. en kjøttmeis er borte og titter inn gjennom hullet. Ander ganger kan en fuglekasse henge ubrukt i skogen i ti år eller mer før den plutselig blir tatt i bruk!
Roar Solheim (15.04.2008)
Kråkeleven.
Jeg har et kråkereir like ved huset, og nå om dagen er det et merkelig leven fra reiret. Ikke de vanlige "kra-kra" men nesten noe klagende. Trodde det muligens var parringslåter, men hannen har jeg sett i toppen på treet, så det må være hunnen som lager disse lydene. Mitt spørsmål blir derfor: Har det sammenheng med egg-legging, og gjør dette vondt for fuglene?
T.W. (14.04.2008)
Svar:
Du har sannsynligvis hørt lokkelyder fra hunnen. Hun tigger om mat fra hannen før eggleggingen, og disse tiggelydene kan ligne litt på ungenes hese tiggelyder. Kråkene kan ha ganske mange forskjellige lyder fra de "vanlige" kra-kra ropene.
Roar Solheim (15.04.2008)
Hvilken fugl er dette
denne så vi på søndag på Vigdelstranden i Sola kommune
I.S.E. (14.04.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være en islom i ferd med å skifte fra ungfugl/vinterdrakt til sommerdrakt. Det hadde vært lettere å gi sikker artsbestemmelse hvis du hadde et bilde hvor en ser nebbet i profil.
Roar Solheim (15.04.2008)
latterdue
Er det vondt for en latterdue å klippe av stjerten på den? (litt av den) Kommer den til å vokse ut igjen? Noen sier at det er vondt for den, mens andre ikke. Hva er egentlig sant?
E. (14.04.2008)
Svar:
Fugl har ikke følelser ute i fjærene når de er ferdig utvokst, så de har ingen smerte av at en fjær klippes. Men hvorfor vil du klippe av fjærene dens?
Fugl feller gjerne fjærene en gang i løpet av året, over en lengre periode. Dette kalles myting. En fjær felles ikke selv om den klippes av, den må falle ut fra enden av fjærskaftet. Først da kan en ny fjær begynne å vokse ut igjen.Roar Solheim (15.04.2008)
Kattugle
Jeg har hengt ut en kattuglekasse, når er det lurt å skjekke om det er unger i den?
S. (14.04.2008)
Svar:
Hvis du vil være sikker på ikke å forstyrre ugla tidlig i rugingen, så kan du vente med å sjekke kassa til i begynnelsen av mai. Husk å ha på en tykk skinnlue, og slalombriller. Hvis ugla er ute og av den typen som forsvarer ungene sine, så kan hun angripe deg. Da er det viktig at du beskytter øynene og hodet!
Roar Solheim (15.04.2008)
Hvilken fugl er dette?
Bildet ble tatt 14/4-08 i Åfjord i Sør-Trøndelag.
Har ikke sett maken fugl før og lurer på hvilken art det er.
S. (15.04.2008)
Svar:
Flott bilde av en snøspurv! Den er på trekk til hekkeplassen, kanskje i norske høyfjell, eller kanskje til mer arktiske områder. Typisk sted å se den er tidlig i april i kulturlandskapet, i flokker.
Roar Solheim (15.04.2008)
Trostefugl?
Hei
Oppdaget en fugl i Gabelsgate i Oslo som jeg ikke klarer å bestemme. Tror det må være en trostefugt..... størrelse som en svarttrost, helt gult nebb, hvitspettet hode, ellers sort. Nydelig vemodig sang. satt i tretopp og på gjerdeport og sang. Se bilde.
vennlig hilsen
Vibeke Rieber Sommersten
V.R.S. (13.04.2008)
Svar:
Dette ER en svarttrost, med delvis albinisme, dvs deler av fjærdrakten er hvit. Det er ikke så altfor uvanlig hos trostefugler.
Roar Solheim (13.04.2008)
blåmeis
hei at i går hvar blåmeisa i kassa mi men skule se ut av vinduet men så fløy ho og så komm ho til bake men i dag er ho ikke der kan jeg ha skremt ho ( cam kassa)
S.L. (13.04.2008)
Svar:
Det har du trolig ikke, for alle meisene flyr inn og ut v kassene/reirhullene mange ganger før de begynner å trekke inn reirmaterialer og bygge inne i hullet. Det er ennå litt tidlig for reirbygging, på Sørlandet begynner meisene gjerne ikke før i siste uke av april med å bygge reir, og andre steder i landet er det gjerne senere.
Roar Solheim (13.04.2008)
Fuglerede i trappeoppgangen
Vi bor i tredje etasje med utvendig trappeoppgang hvor 2 skjærer nå har bygget et rede i det ene hjørnet av trappen. Fuglene flyr avgårde når vi kommer og går, men hva kommer til å skje når de legger egg? Dette rede må vel flyttes? Er det noen vi kan ringe som kan hjelpe oss med dette?
M. (10.04.2008)
Svar:
Når skjærene selv har valgt å bygge rede der, så vil de trolig også tolerere menneskelig trafikk når de ligger og ruger, og venne seg til at folk går forbi. Hvis ikke vil de selv forlate redet. Jeg ville bare ha latt dem være i fred.
Roar Solheim (11.04.2008)
Musvåk/svart glente?
Vi har i 3 vårer og sommerer sett en fugl vi tror har vært musvåk (ungfugl), men mamma og pappa har blitt i tvil. Fuglen bor ved en stor bekk og ei lita tjønn, sitter på tråder trer og telefonstolper, pluss bakken. Den er litt mindre enn de andre musvåkene vi har i nærheten, Er brun, gule bein og ganske mørk under. Vi har ikke sett den ordentlig i fluk, da den ikke flyr langt bort fra oss. Har i det siste spist på et grevling kadaver, og spiser frosk i bekken og ved tjønna som vi har sett.Foreldrene mine mener musvåken ikke bor i bekken og ikke spiser kadaver.
Håper du kan gi oss et svar. Om det er noe hjelp så bor vi oppå ei hei i Holum, nord for Mandal.
Hilsen karen Øksendal+ mamma og pappa
K.Ø. (10.04.2008)
Svar:
Dette høres absolutt ut til å være en musvåk! Den kan gjerne spise av kadavere, og frosk er supermat for musvåk. De jakter ofte slike dyr, tar også gjerne slanger. Musvåk kan være variable i farge. De fleste i Norge er mørkebrune, men noen individer kan være mer eller mindre lyse. Adferden du beskriver er helt typisk for musvåk.
Roar Solheim (11.04.2008)
Stær
Hei!
Er det sant at et stærpar holder sammen livet ut?
Mvh
S. Nordmo
S.N. (10.04.2008)
Svar:
Nei, det gjør de neppe. De fleste spurvefugler skifter partnere fra år til år. Det er bare enkelte langtlevende arter som alkefugler, svaner, gjess og rovfugler som gjerne holder sammen livet ut.
Roar Solheim (11.04.2008)
Egg
Er det lov å ta egg fra ville ande/gjess fugler sine reder å ruge dei frem og ha dem som tamme fugler?
N.M. (11.04.2008)
Svar:
Nei, dette er straffbart!
Roar Solheim (11.04.2008)
Ørn-Ulv
Leste i et blad om Ørner som drepte ulv, er det altså teoretisk mulig? Vet jo at ørnene var trent til det, men da må de jo ha potensiale innstinkter/muligheter for det?? Leste også at ulvene var sjanseløse mot ørnene
A. (11.04.2008)
Svar:
Det finnes ingen dokumentasjon på at kongeørn i det fri vil forsøke å ta en ulv, men kanskje kan den tenkes å forsøke å ta en ulvevalp dersom den fikk sjansen. I nord-Sverige observerte forskere for noen år siden at en kongeørn tok en liten bjørnunge rett etter at den og mora var kommet ut fra hiet! I Kazakstan har folk temmet kongeørn fra eldre tider og lært dem opp til å slå ned på og ta ulv. Da må ørna klare å lukke den ene foten rundt snuta og kjeften på ulven ved første forsøk, så kommer jegerne etter og avliver ulven. Hvis ørna ikke får tak rundt ulvekjeften, er det stor fare for at den selv blir drept.
Roar Solheim (11.04.2008)
Ringdue flyr i bølgebevegelser
Noen ganger slår ringduene med vingene og lager en klaprende lyd idet de letter, og så flyr de videre i en slags bølgebevegelse med høye bølger opp og ned. Har også sett andre fugler gjøre det samme. Det virker som om de er fornøyde med ett eller annet. Vet noen hva dette er uttrykk for?
S. (11.04.2008)
Svar:
Dette er ringduenes fluktspill, det er nok hannene som flyr slik for å gjøre seg til for hunnfuglene under parringsleken.
Roar Solheim (11.04.2008)
ørn
er det noe som heter pallashavørn?:)
K.A. (10.04.2008)
Svar:
Det er noe som på engelsk heter Pallas's fish eagle. Denne arten heter båndhavørn på norsk. Det latinske navnet er Haliaeetus leucoryphus. Arten finnes som hekkefugl i sentrale deler av Asia.
Frode Falkenberg (11.04.2008)
Hvor mye kan en fiskeørn løfte? Hvor mange kilo kan den løfte?
Vi er en barnehage som lurer på hvor mye en fiskeørn kan løfte. Barna her forsker litt på ørner og lurer på hvor mye en fiskeørn kan løfte, og da tenker vi på fisk...
A.H.O.K. (08.04.2008)
Svar:
Fiskeørnen veier fra 1,4 til 1,6 kg, som vanlig hos alle rovfugler og ugler er hunnen størst. Vingespennet er ca. 160 cm. Den kan ta fisk opp til 1 kilos størrelse.
Les mer om fiskeørn på disse sidene:
http://www.vulkaner.no/n/birds/eagle/pandion-n.html
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=31
En annen ørn som i hovedsak lever av fisk er havørn. Den er mye større enn fiskeørna og kan ta fisk opp til 2,5 kilo. Havørna veier selv 3 til 6 kilo og har et vingespenn på opp til 265 cm.
Gå inn på denne linken og følg havørna på reiret via filmkamera:
http://www.smp.no/services/ornerede2008/viewer.asp?lang=1&viewertype=webtvMorten Ree (10.04.2008)
Tiurleik
Hei
Hvor kan jeg oppleve tiurleik i Bymarka Trondheim? Bjørkåsen? Er det andre gode alternativ, og evtnår, er det tidlig nå?
R. (09.04.2008)
Svar:
Tiurleikene er i full gang nå, selv om de når sitt høydepunkt i selve "hønuka" som er i siste halvdel av april.
Slike leiker er svært ømtålelig for forstyrrelser og det er vanlig å hemmeligholde slike steder.
Hvis du vil leite etter tiurspill så kan du gå ut midt i dagen, helst etter snøfall, for å se om du finner sportegn av tiur i form av sleping med vinger og områder som er tråkket opp i løpet av morgenkvisten.
Tiurene spiller helst i gammel barskog i nordøst-vendte skråninger. Med andre ord der det er mest snørikt.
Den aktuelle spillplassen du nevner er desverre ødelagt av uvettig hogst!!Morten Ree (10.04.2008)
fugler
Fellesnavn for arter i enviss fuglefamilie som utmerker
seg ved særlig vakker metallglans?
N.N (10.04.2008)
Svar:
Skarvene (storskarv og toppskarv) har en metallglinsende fjærdrakt.
Enkelte av gressendene har også et vingespeil med slik glans. Også hos skjære, stær og tiur kan man i godt sollys se antydninger til slik metallglans i enkelte fjærpartier.Morten Ree (10.04.2008)
tur ved sognsvann (oslo)
hva er dette for noe ?
aldri sett denne fuglen før
L. (10.04.2008)
Svar:
Dette er kvinand, hannen til venstre med sin karakteristiske hvite flekk i forkant av nebbet, men den litt "kjedeligere" hunnen ligger til høyre. Disse har nok mellomlandet i Sognsvann under trekket, og vil etter hvert søke innover i landet hvor de hekker i hulrom i trær, ofte svartspetthull, eller i store fuglekasser ved innsjøer og vassdrag i skogsterreng.
Morten Ree (10.04.2008)
Svale
Hei,vi lurer på hvor gammel kan en svale/låvesvale bli?? vi har besøk av de på låven hvert år, det er kjempe koselig, er det de samme låvesvaler som kommer tilbake hvert år.
E.B.H. (06.04.2008)
Svar:
Den eldste låvesvala som man kjenner til i Norge ble 8 år og 2 mnd. gammel. Normalt blir ikke svalene så gamle, de fleste dør nok i sitt første leveår. Husk at låvesvala er en av de artene som trekker lengst av våre hekkefugler, den overvintrer stort sett i Sør-Afrika, nær 11000 km en vei, og mange forulykker eller dør av utmattelse under trekket.
Morten Ree (10.04.2008)
skjære rede
Hei, vi er plaget av skjær som absoluut vil bygge rede i et tre rett utenfor et soverom. Dette spetakelet ønsker vi ikke å ha. Min mann har vært i treet flere ganger for å ta ned rede men så fort han er inne i huset er de der igjen. Vi har ikke tenkt å gi oss for dette har plaget oss tidligere. Gode råd?
M.R. (09.04.2008)
Svar:
Hvis skjæreparet først bestemmer seg for en reirplass så er de svært innstilt på at der skal de bo. Dermed trosser de også det faktum at rede rives etter hvert som de plassere kvister der. Det må hindres fysisk ved hjelp av f.eks.sperring ved hjelp av netting. Den sikreste løsning er selvsagt å sage ned treet, men det vil være drastisk hvis man egentlig ønsker å bevare treet.
Morten Ree (10.04.2008)
Variasjon i tidspunkt for fugletrekk
Enkelte trekkfugler ser ut til å komme på ulike tidspunkt avhengig av hvor tidlig våren kommer. Er dette riktig og hvordan vet trekkfugler at det er / blir tidlig vår?
N.N (10.04.2008)
Svar:
Våre trekkfugler som overvintrer i Europa har nok de siste 20-30 år blitt påvirket av mildere klima noe som fører til at de drar nordover tidligere enn før. Kortnebbgåsas velkjente ploger kan man faktisk se på himmelen i disse dager, over en måned tidligere enn for få tiår siden. Ellers så vil trekkfuglene først ha tilhold i sørlige deler av landet og langs kysten, mens de forflytter seg innover landet etter hvert som snøen forsvinner. Dermed kan de ved tidlig vår dukke opp mye tidligere enn året før. Likeså kan man i snørike vintre i fjellet se typiske fjellfugler som brushane og heilo holde til i åkerlandskapet i lavlandet i påvente av barmark i fjellet.
Morten Ree (10.04.2008)
grå gås
hvor lang ti bruker en grå gås å bygge rede?
H.P. (10.04.2008)
Svar:
Hos grågåsa er det hunnen som står for reirbyggingen, hannen er tilstede, men bidrar bare i liten grad. Selve bygging tar ca. 5 dager.
Morten Ree (10.04.2008)
mellomlanding til samme dato
hei - jeg har hørt at grågåsa under trekket nordover mellomlander, ikke bare samme sted, men til samme dato om våren, et sted i Troms (Vassvoll i Balsfjord). Stemmer det?
T.B. (09.04.2008)
Svar:
Fuglene trekker til omtrent samme tid hvert år, men kan møte på styggvær på turen eller få ekstra gode trekkforhold som gjør at det ofte vil bli et avvik på noen dager fra år til år. Dessuten har man etter de siste års mildere klima opplevd at fugletrekket, spesielt for de arter som overvintrer i Europa, har blitt tidligere og tidligere for hvert år. Når det gjelder grågåsa så er ankomsten ca. 2-3 uker tidligere enn for 20-30 år siden.
Morten Ree (10.04.2008)