Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 450 til 47 499 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Foring av snøspurv
Hei,jeg lurer på om jeg kan fore snøspurv, med bygggryn
R.O. (22.04.2008)
Svar:
Aner ikke, men det kan jo være et interessant forsøk. De er i alle fall frøspisere i deler av året.
Roar Solheim (23.04.2008)
Rødvingetrost
Når blir rødvingetrosten kjønnsmoden og hvor gammel kan rødvingetrost bli.
L. (22.04.2008)
Svar:
De aller fleste survefugler blir kjønnsmodne når de er snaut ett år gamle, dvs. når de kommer til sin første vår som voksne. Den eldste ringmerkede rødvingetrosten i Norge ble 7 år og 4 måneder, så trostene lever ikke så lenge, 6-8 (10) år er nok det maksimale de kan regne med.
Roar Solheim (23.04.2008)
HOPPENDE BOKFINK
Hei !
Vet ikke om denne tjenesten fungerer, men forsøker..
Vi har et fuglebrett rett utenfor vinduet med bra besøk.
Men det er en Bokfink som tar helt styringen. Han jager andre fugler, og hopper ustanselig inn i vinduet, og flakser opp og ned. Han sitter der nesten døgnet rundt.
Hvorfor gjør han dette? Kan han se sitt eget speilbilde og tro det er en annen fugl?
S.I.J. (22.04.2008)
Svar:
Ja, dette skjer av og til med enkelte fugler. Har selv hatt bokfink som gjorde dette i flere dager. Linerler, kråker og fluesnappere er også rapportert å gjøre dette. Sannsynligvis oppfatter de speilbildet som en rival som de forsøker å jage vekk, inntil de innser at det ikke nytter og holder seg vekk fra vinduet.
Roar Solheim (23.04.2008)
Kjøttmeis i fuglekassen
Et kjøttmeis par har bygd rede i fuglekassa vår, men den er kun korte økter inne i kassa. Ligger de ikke og ruger på eggene?
K. (23.04.2008)
Svar:
Kjøttmeis holder på 1-2 uker med reirbygging FØR de begynner å legge egg. Så legger de ett egg hver dag, til kullet er fullagt. Først når alle eller nesten alle eggene er lagt, legger kjøttmeisen seg til å ruge. Hvis den flyr mye ut og inn, så har den ikke lagt seg til å ruge ennå.
Roar Solheim (23.04.2008)
Spørsmål:
Parrer fuglene før de bygger reir?
K.A. (23.04.2008)
Svar:
Mange fugler starter reirbyggingen lenge før de legger egg, og parringen kan dermed starte ETTER reirbyggestart. Men de fleste fugler parrer seg lenge før de legger egg. Hos rovfugl og ugler kan parringen starte 3-4 uker før selve eggleggingen begynner. Noen av disse artene hekker i gamle kvistreir eller i hule trær, og bygger dermed ikke et eget reir - de bare bruker ett de finner akseptabelt.
Roar Solheim (23.04.2008)
ANG.HAKKESPETTER
LESTE OM ESPEN ESPEVIK SOM LURTE PÅ OM MAN KAN LAGE SPETTEKASSE I FUGLEVENNEN VÅR 2008.DU SVARTE AT DET KAN MAN IKKE FORDI DE HAKKER SELV UT HULLENE,DET ER FOR SÅ VIDT RIKTIG UNTATT VENDEHALS DEN HAKKER IKKE SINE EGNE HULL DEN ER AVHENGIG AV GAMLE HULL ELLER KASSER.
J.T.R. (16.04.2008)
Svar:
Helt riktig! Det er enkelte ganger lett å glemme at vendehalsen tilhører spettefamilien med sin avvikende atferd.
Den hekker absolutt i hulrom og i fuglekasser, helst kasser i stær-størrelse (5 cm innflygingshull). Husk å fylle ca. 8-10 cm med små morkne fliser i bunnen av kassen.Morten Ree (23.04.2008)
Skjærereir utenfor soverommet
To skjærer holder på med å bygge reir i et tre rett utenfor soverommet vårt. Jeg synes det er moro å se på, men mannen min har lyst til å jage dem vekk fordi han frykter et leven tidlig om morgenen. Kan dere si noe om hvilke gleder og plager vi kan vente oss om vi lar dem få bli?
N.N (17.04.2008)
Svar:
Skjærene er utbredt alle steder hvor det bor folk, fra byer til de ytterste øyer og på de øverste fjellgårder og setergrender. Den finnes ikke der hvor folk ikke bor, slikt sett er den en folkekjær art på godt og vondt. Skjære kna bråke fælt, spesielt hvis det er rovfugl, rovdyr og katter som trenger seg inn på området deres. Men ved redet er forsøker skjærene å være anonyme, såfremt de ikke blir truet. Det kan være litt pludring og lydytring i parringstiden, likeså kan man høre ungene skrike når de blir matet, og det skjer fra tidlig morgen. Ungenes reirtid er 22-27 dager.
Jeg har selv opplevd å ha skjæra til "nabo" og tåler godt den lille støyen som det evt. måtte gi. Det minner om vår og lysere tider, dessuten er den jo en praktfull fugl, hvis man bare tar seg tid til å studere den.
Jeg anbefaler at du "godsnakker" med din mann og gjør dette til en positiv opplevelse. Dessuten er det vanskelig å få skjærene bort hvis de først har bestemt seg for reirplass. Kun fysiske hinder kan stoppe dem!Morten Ree (23.04.2008)
Fugl som hamstrer
Hei,
i forbindelse med en skoleoppgave er jeg på jakt etter fugler som hamstrer, og skal sette dette opp mot utforming av fuglenes nebb, og om dette har betydning for fuglens hamstringsdyktighet. Nøtteskrika og spettmeisen er begge hamstrere, men jeg syns ikke de har spesielt like nebb? Finnes det mange andre hamstrere? (Jeg tenker ikke på f.eks. blåmeisen, som flyr avgårde med et solsikkefrø for å åpne det mot trestammen, men fugl som bevisst henter mat for å gjemme det i tresprekker o.l) Jeg lurer også på hvor nøtteskrika gjemmer maten den hamstrer?
Mvh førskolelærerstudenten Heidi
H. (11.04.2008)
Svar:
Det er flere både fugler og dyr som hamstrer. Nøtteskrike, lavskrike og nøttekråke er de kråkefuglene som hamstrer. Hos meisene er spettmeis, lappmeis, toppmeis, granmeis, løvmeis og svartmeis de som hamstrer næring. Og vi må ikke glemme spurveugla som hamstrer mus og evt. småfugl i flere titalls på høsten.
Nøtteskrika gjemmer maten både på bakken og i trærne. Mens meisene lagrer maten i trær, men de forskjellige artene gjemmer den på forskjellige steder i treet. Granmeisa lagrer under barkflak på eller nær stammen, mens f.eks. svartmeisa lagrer langt ut på greinene. Hver enkelt meis husker ikke hvor de gjemmer maten, men de vet hvor de skal lete på trærne. Slik blir hamstringen en felles dugnad til beste for arten.Morten Ree (23.04.2008)
Flaggspett og hakking
Flaggspetten har den raskeste trommehvirvelen av spettene på rundt 10-15 slag i sekundet. Hva kommer det av at den ikke ødelegger nebbet og ikke blir rar i hodet når den hakker løs på trær og stolper?
G.F.(.F. (16.04.2008)
Svar:
Hakkespettene har en støtdemper/støtpute som beskytter hjernen mot disse intense slagene som all hakkingen medfører.
Morten Ree (23.04.2008)
Storfugl
Hei. jeg har prosjekt om tiurleik, og har et par spørsmål angående det. hva er hovedforskjellen på paringsatferden og "normal"atferden? hvordan vet tiur og røy at tiden er inne for paring?
N.D. (16.04.2008)
Svar:
Det er spesielt lyset som påvirker parringsadferden, i tillegg vil også værforhold/snøforhold påvirke når røya er villig til å parre seg. Det har vært en tendens til endring på denne "høneuka" ettersom vi nå opplever temperaturstigning og tidligere vår de senere årene.
Morten Ree (23.04.2008)
Ærfuglen
hvor mange år kan en ærfugl bli?
A.A. (14.04.2008)
Svar:
Data fra Norsk Ringmerkingsatlas viser at den eldste kjente norske ærfugl ble 21 år 6 måneder gammel. Det er derfor rimelig å anta at ærfuglen kan bli opp mot 30 år gammel.
Morten Ree (23.04.2008)
Musvåk
Hei!!!! tidlig på morgenen i dag så eg en liten rovfugl på en telefonstolpe, den var mørkebrun med gråhvite flekker over brystet og magen, eg tror den var litt gul i nebbet, kan det ha vært en liten musvåk?
K.Ø.H. (13.04.2008)
Svar:
Spurvehauk, sannsynligvis en ungfugl ut fra din fargebeskrivelse.
Morten Ree (23.04.2008)
gråhegre
hva har gråhegre på menyen. kan svartbaken vinne en gråhegre i kamp
N.N (22.04.2008)
Svar:
Gråhegren er en utmerket fisker, og en stor del av føden består av fisk. Men den kan også ta smågnagere, frosk,egg og i visse tilfeller fugleunger.
Svartbaken har den fordelen at de er sjelden alene, de opptrer flere sammen, derfor vil de i mange tilfeller jage hegren på flukt. Men møtes de en mot en så vil selvsagt hegren være overlegen med sin størrelse og et nebb som et kraftig våpen.Morten Ree (23.04.2008)
ørn
hvor mange ørne-arter finnes det i verden?
og kan du si alle navnene?
K.A. (12.04.2008)
Svar:
Det er litt uvisshet om antall ørnearter i verden. Noen opererer med 59, mens andre skriver over 80. I følge Norsk Navnekomitè for Fugl (NNFF) så har de navnsatt 65 arter med ørn i verden. Gå til linken nedenfor og du vil få opp alle navnene. Hvis du ikke får det automatisk, skriv ørn i søkefeltet.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/index.php?name=%F8rn&submit=S%F8kMorten Ree (23.04.2008)
Linerle kasse
Hei.
Er det mulig å få noen måla på den linerle kassa dere har avbildet her på siden?
A. (13.04.2008)
Svar:
Jeg har ikke målene på kassen, men bruk bord med bredde 15, dette vil gi en indre diameter i kassen på 12x15 cm. Bruk høyde 30 cm, ytre bredde i front skal være 15 cm, la halve fronten være åpning, lag et tak på 25 cm. bør henges på vegg.
Du kan også lage en mer avlang kasse som er vist på tegningen, hovedsaken er at det er en stor åpning slik at linerla kan ligge å se ut.Morten Ree (23.04.2008)
stokkandas hekkeperiode
jeg lurer på hvor lenge stokkanda ligger på rede før eggene klekkes?
M.L.D. (13.04.2008)
Svar:
Stokkanda ruger normalt i 27-28 dager. I gode værforhold kan det ta kortere tid, mens i kaldt vær vil ta lengre tid. Normalt legger stokkanda egg i april og mai, alt etter hvor i landet det er. I enkelte tilfeller kan den starte allerede i slutten av mars.
Morten Ree (23.04.2008)
Paringsatferden til tiur
Hei.
jeg lurer på hvordan tiuren endrer sin atferden fra "normal"atferd til paringsatferden. vet fra før at den gjerne blir ganske aggresiv og uredd ovenfor mennesker. hvordan vet tiuren og røya at tiden er inne? er det kun instinkt som gjør at april/mai er tiden?
håper på svar her!
mvh. Nikolai
N. (13.04.2008)
Svar:
Nå er det heldigvis slik på vår planet at alt liv, det være seg mennesker, fugler og dyr, planter og trær har den egenskap, og instinkt om du vil, som gjør at det store målet er å føre slekter videre. Når det gjelder fuglene så er det for de aller aller fleste våren/forsommeren som er den tiden da dette skjer, og må skje, hvis man skal rekke å få avkommene til å bli i stand til å klare seg selv under høstens trekk eller vinterens harde virkelighet.
Når det gjelder storfugl, så er det spesielle at dette starter med at hannene (tiuren) måler krefter med hverandre i den vårlige tiurleiken. Allerede i slutten av mars, når dagene blir lange og vårsola varmer så begynner tiuren så smått å spille, men det topper seg i slutten av april, i månedsskifte mot mai, da røyene kommmer på leiken. Din beskrivelse av aggresiv og uredd tiur gjelder kun noen ytterst få eksemplarer som blir såkalt spillegal, og som må betraktes som et sjeldent fenomen. Tiurene er svært sky på leiken, men akkurat under sin karakteristiske lydytring synes å være i sin egen verden.Morten Ree (23.04.2008)
Hønsehauk
Hei
Eg har ein hønsehauk som har halt seg mykje runt hønsegarden, no er den heilt utmagra og den greier ikkje å lette. Det er ein ungfugl. Kva skal eg gjere? Er det noken eg skal kontakte?? Eg bur på Bømlo.
L. (12.04.2008)
Svar:
Svært mange av de unge hønsehaukene dør i sitt første leveår. Du kan enten prøve å legge ut noe kjøtt der hvor den holder til, slik at den får spist godt. Den kan innfanges, men den rovfugl/ugler kan være vanskelig å få til å spise i slike stressituasjoner og må derfor tvangsfores, med f.eks. kjøttdeig eller kattmat på boks. Det anbefales derfor at den fores i det fri. Fuglen kan også muligens være skadet ettersom den ikke letter?
Du kan også prøve å kontakte NOFs fylkesavdeling i Hordaland, e-post: nof@fuglar.noMorten Ree (23.04.2008)
spurveliknende fugl, mørkere brun, rustrød på brystet, fin sang
Hva kan det være?
N.N (12.04.2008)
Svar:
Du har opplevd rødstrupens nydelige og kraftfulle sang. Enkelte steder i landet blir den kalt "tiurklokka"! Dette er fordi at rødstrupen starter sangen veldig tidlig på morgenen, ennå mens det er ganske mørkt, og ettersom den ofte holder til i gammel storvokst granskog/barskog der hvor tiuren har sitt vårspill, så fikk den ord på seg for å vekke tiuren slik at tiurleiken kunne begynne. Rødstrupen er også en av de mest aktive sangfuglene på sene kvelder.
Morten Ree (23.04.2008)
når kommer trekkfuglene
Når kommer sisik til trøndelag?
D.Ø. (22.04.2008)
Svar:
Sisiken, altså grønnsisik og gråsisik, er vanligvis å treffe i Trøndelag hele året. I vinter derimot har det vært lite frø på trærne og derfor streifer disse fuglene over store områder i Skandinavia for å finne områder med mye frø på trærne. Men vinteren 2006/2007 var det enorme mengder med spesielt gråsisik i Midt Norge. Begge artene hekker i Trøndelag hvert år.
Les mer om sisikene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (23.04.2008)
Eventuelt hekeplas for svaler?
Har rivi den gamle låven og satt opp ett nytt stort uthus. hadde flere par med svaler i den gamle låven som heket der. nå kommer ikke svala inn i det nye uthuse. men på baksiden så har vi ikke gesimskasse. hvis jeg slaår opp ett bord der trur du da svala vil bygge reir der? eventuelt andre fugler? skal jeg eventuelt sette borde inn mot veggen eller yterst(mot takrena)? det er ca 40-60 meter fra bakvegen på uthuse til skog kanten.
A. (11.04.2008)
Svar:
De svalene du hadde på gammellåven var låvesvale, og i Norge hekker disse alltid inn i hus. Hvis du vil ha disse tilbake kunne du f.eks. laget en lufteåpning høyt opp på veggen, slik det var på gamle høylåver. I tillegg med det finnes noen liggende dragere/takåser med en god bredde slik at svalene kan bygge rede sitt på.
En av årsakene til låvesvalas tilbakegang er nettopp at det etter hvert er stor mangel på disse gamle låvene hvor de kom seg inn gjennom luftehullet eller via portene/dørene som alltid sto åpne sommers tid. De moderne driftsbygningene har en elektrisk vifte i luftehullet og i tillegg er som regel portene stengt.
Hvis du slår et bord på veggen like under takutstikkene så kan du kanskje få taksvala til å hekke. Den limer fast sitt rede oppunder gesimskasser og hekker alltid utvendig på bygninger, men under der hvor det finnes overbygg.Morten Ree (23.04.2008)
små fugl
Hvor sover småfuglene hen, ser de aldri om kvelden
N.N (12.04.2008)
Svar:
Småfuglene setter seg mest mulig skjult i tette trær eller inn i hulrom på natten for å sove. Ofte kan de sitte flere sammen. Blant annet brukes ofte fuglekasser til overnatting, spesielt på vinteren.
Morten Ree (23.04.2008)
fugler
hei hvorfor er alt stile når det reiner mener fuglene?????
N.N (12.04.2008)
Svar:
De fleste fugler og dyr er som oss mennesker, de liker seg best når det er godt vær. Når regnet siler ned så prøver fuglene å sitte på en tørr plass i et tett tre, eller under noen busker. Derfor stilner fuglesangen.
Morten Ree (23.04.2008)
er det mer snøspurv i år enn tidligere år?
Hei. Ja, er det?
Man har i år (2008) hørt mye mer om snøspurv på flyplasser
enn tidligere år.
Det har hvert mye avisskriveri om snøspurver som stanser
fly i år.
T.J. (11.04.2008)
Svar:
Det er nok ikke noe mer snøspurv i år enn tidligere år, men snømengden i fjellet mange steder gjør at snøspurven tar tilhold i store åpne plasser i lavlandet. Der vil kornåkre og annen dyrket mark være attraktivt, men også åpne områder som f.eks. en flyplass. Først det vil bli litt barflekker i fjellet vil de reise dit.
Morten Ree (22.04.2008)
Spania
Hei,, vi skal til spania i starten av august, skal til en plass nær alicante, øst-kysten, er desverre turist-område men vet du om det er noen fugleplasser, som det er gode muligheter for å se fugl på, i nærheten, har fuglene dratt?
takk:)
E.H. (11.04.2008)
Svar:
Her har du en oversikt over de beste fugleområdene i området rundt Alicante:
http://www.naturalicante.com/dondeaves/dondeaves-i.htmMorten Ree (22.04.2008)
Byduer.
Kvifor "vippar" (nikkar) alle duene med hovudet når dei går?
3.-4. kl. var på tur til Bergen i dag, og det var eit fenomen som elevane såg då me studerte fuglelivet ved Lille Lundgårdsvannet.
E.B. (09.04.2008)
Svar:
Mange av de fuglene som går, og ikke hopper, vil ha en nikkende bevegelse med hode. Det har ingen annen årsak enn at det er en naturlig bevegelse for å skape framdrift, på samme måte som at vi mennesker beveger armene når vi går/springer.
Morten Ree (22.04.2008)
Hekketider
Hekketid til Svartbakk og Gråmåke i Lofoten
Er heketiden i slutten av april "fulvorpen"
Eller ikke før i starten av Mai.
Undres på dette. Mines vi som barn plokket måsegg og kom ikke på når denne sesongen startet.
Hilsen en utflyttet Nordlening
K.E. (09.04.2008)
Svar:
Flere av stormåkene begynner eggleggingen i slutten av april, men så langt nord vil jeg nok tro at de aller fleste legger egg i begynnelsen av mai.
Morten Ree (22.04.2008)
fugler
har fisker ører
M. (09.04.2008)
Svar:
Fisk har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler.Morten Ree (22.04.2008)
hvilken fugl
hei igjen, tok dette bildet i danmark, tydelig at det er en sanger, men hvilken??
E.M.H. (01.04.2008)
Svar:
Hagesanger!
Les mer om arten her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=65&vis=Morten Ree (22.04.2008)
Hvilke fugl?
Var på Herdla 4.11 i fjor og tok vedlagte bilde. Er det en svarttrost vi ser med to kråker, eller kan det være en kornkråke? (Fuglene satt på Lamøyen).
O. (03.04.2008)
Svar:
Hvis bilde er tatt nå i vinter så er dette sikkert den kornkråka som har hatt tilhold på Herdla i lengre tid. Ut fra bilde kan det være litt vanskelig å si om det er svartkråke eller kornkråke.
Morten Ree (22.04.2008)
hvilken ugle
Jeg har funnet noen gulpebolle og lurer på hva slags ugle de hører til. Trolig enten hornugle eller muligens perleugle. Lengden var 4cm.
Eneste ugle i området som er "vanlig" er hubro og disse gulpebollene var tydeligvis ikke hubro!
J.B. (24.03.2008)
Svar:
Litt vanskelig å si, men jeg vil foreslå perleugle. Du nevner at hubro er vanlig forekommende der du bor. Vi er svært interessert i opplysninger om denne arten. Opplysninger kan sendes til nof@birdlife.no.
Morten Ree (22.04.2008)
kjøttmeis
kan eg bare skjekke i fuglekassen ver dag!eller gjør det noe?
F. (21.04.2008)
Svar:
Vær forsiktig med kjøttmeisen. Når du ser at den begynner å legge egg, så vent 3-5 dager mellom hver sjekking. Når den har klekt unger kan du titte ned i kassa hver dag, men la det bli en kjapp visitt for ikke å forstyrre mer enn høyst nødvendig.
Roar Solheim (21.04.2008)
Tiurleik
Heisann! Lurte på om det er noen sammenheng mellom nattetemperatur og tiurleik? Hørte en gang at tiuren nødvendigvis ikke spiller når det er minusgrader om natten? Når ca er "høneuka" til storfugl i Trøndelag? På forhånd takk :-)
A. (21.04.2008)
Svar:
Vet ikke når høneuka inntreffer i Trøndelag, her på Sørlandet er den akkurat i disse dager. Et tips er å se om myrullen blomstrer (torvull), det er ofte samtidig med høneuka. Nattefrost er nok ikke det viktigste, men vindstille oppholdsvær betyr mye. Regn, snø og vind kan stoppe tiurleiken helt.
Roar Solheim (21.04.2008)
Tårnugle?
Jeg bor i Ullensaker kommune i Akershus. Da jeg skulle gå til jobben en morgen i forrige uke (16.04.08), ca kl. 06.30, fløy det plutselig en stor fugl rett framfor meg. Den hadde brune perlelignende overside og hvit underside. Lange vinger og et rundt hode. Jeg tenkte først perleugle, men den var jo alt for stor til det. Jeg vet at tårnugle ikke hekker i Norge, men etter å ha studert flere bøker - så er det det eneste alternativet jeg kan finne som ligner på det jeg så.
Ø.K. (21.04.2008)
Svar:
Det er langt mer sannsynlig at du har sett en hornugle - vingelengde, form og fluktmønster kan nok minne om tårnugle. Fra undersiden ser både hornugle og jordugle hvite ut, selv om de har en del mønster og flekker. Men det dukker av og til opp tårnugler i Norge, og de blir jo også sett av og til.
Roar Solheim (21.04.2008)
Dvergfluesnapper i Hessdalen?
Kan det ha vært en dvergfluesnapper jeg holdt i hånden?
Vi har en flokk hester som går ute om vinteren. Vi bor 650m o.h og i april er det enno snøhelt her i Hessdalen. Fra luften, og en trekkfugls synspunkt, vil området der hestene går fortone seg som en stor bar flekk. Det innebærer at vi observerer mange av de små trekkfuglene ganske tidlig. I år så vi f.eks. stæren den 4.04, linerla 14.04. I går, den 20.04.08 var det kommet en liten fugl inn i stallen.Jeg fanget den i vinduet,tok den i hånda og slapp den ut.
Det var en veldig liten fugl med rustrødt bryst. Betydelig mindre enn en linerle. Jeg glemte å studere halen. Kan det ha vært en dvergfluesnapper? Eller var det rødstrupe?
T.M. (21.04.2008)
Svar:
Nei, dette har nok vært en rødstrupe. Dvergfluesnapperen ankommer adskillig senere på våren.
Roar Solheim (21.04.2008)
Hva slags fugl er dette?
Gikk tur fra Finstad til Losby på Lørenskog på søndag, da så jeg denne fuglen fly over et jorde. Nikon 40d med nikkor 1oo-300mm VR m atofokus, men klarte ikke få bedre bilde enn dette...
C.J. (21.04.2008)
Svar:
Selv om bildet ikke er skarpt, vser det tydelig at du har fotografert en vipe. Ytre del av vingen er bredere enn indre del - det er vipa alene om.
Roar Solheim (21.04.2008)
Haukugle i Vestfold?
Vi satt rundt et bål ved Hallevannet i Larvik. Etter solnedgang hørte vi en fugl kretse rundt oss i tusmørket, og lyden den laget minte meg om haukugle. Den fløy i store sirkler rundt plassen vi satt, før den satte seg til i en tretopp og kurra videre en times tid. Jeg gikk inn på nettsida "fuglelåter i Hordaland" og mener jeg gjenkjente låten til haukugla. Men kan det stemme - eller er det andre fugler med liknende låt som er mer sannsynlige? Jeg dro ut til samme plassen i går kveld, men hørte ikke noe til fuglen da. Takknemlig for gode tips!
J.S. (21.04.2008)
Svar:
Denne klarer jeg ikke å finne ut hva er, bortsett fa at adferden ikke minner om haukugle, ei heller stedet. Trolig er det snakk om en annen art, men jeg kan ikke finne noe godt forslag her. Beklager.
Roar Solheim (21.04.2008)
Fuglesang/-lyd
Heisann! Det er en fuglelyd jeg flere ganger har lurt på hvilken fugl som er opphavet. Sene kvelder og tidlige morgener kan du høre en dyp vibrerende lyd som kommer fra en flygende fugl, spesiellt i myr- og skogsområder. Har hørt betegnelsen "tiurvekkern" om denne, men dette er sikkert en meget lokal betegnelse. Dette pga at spillet til tiuren som regel ikke starter før denne fuglen har vært aktiv. På forhånd takk! :-)
A. (21.04.2008)
Svar:
Du har trolig hørt enkeltbekkasin, lokalt mange steder kalt mekregauk. Den stuper ned gjennom lufta slik at de ytre stjertfjærene vibrerer og lager en mekrende lyd. Men denne fuglen har tradisjonelt ikke blitt koblet sammen med tiurleik, alle fall er det nytt for meg.
Roar Solheim (21.04.2008)
reduksjon av kråkebestand
Hei! Jeg har på vegne av fylkesmannen drevet skjøtsel i et fuglefredningsområde for å bedre forholdene for ærfuglens hekking. Det største problemet er i følge lokalbefolkningen at kråke, måke og ørn tar ungene før de kommer seg til sjøen. Er det noen vits i å ta ut kråker og måker lokalt? Kråker er vel territoriale, hvor fort blir de erstattet av nye hvis de som er der taes ut? Hvis man bruker en form for kråke-feller, vil da levende fugler skygge unna de døde fuglene? Finnes det andre/bedre tiltak?
K. (08.04.2008)
Svar:
Ærfugl er i likhet med andre mellomstore og mindre fugler utsatt for predasjon. Naturen er bare slik. Den enes brød den andres død!
Målet for en fugleart når den går til hekking er selvsagt å få egg og unger og beskytte disse etter beste evne. Men det grunnleggende er å føre slekten og arten videre, og dermed klare å erstatte seg selv for å opprettholde bestandsnivået. Derfor får dyr og fugler som er høyt predatert også store kull, nettopp på grunn av risikoen for et stort tap av individ.
Når det gjelder ærfugl så hekker den ofte i eller like ved stormåkekolonier. Grunnen til dette er at den da er tryggere for predasjon fra rev, mink, kråke og ørn. Dermed blir stormåkene i tillegg til å være en fiende, også en beskytter. Ærfuglen vurderer at dette totalt gir en gevinst.
Dette ser man også ellers i naturen. For eksempel er det som ofte stor hekkefrekvens hos flere fuglearter i nærheten av rovfuglreder. Nettopp for at fuglene vurdere at beskyttelsen gir en gevinst i forhold til faren ved å bli rovfuglens bytte!
Derfor er vi i fuglemiljøet svært skeptisk når vi hører om tilfeller der forvaltningen skal skje ved hjelp av kuler og krutt.Morten Ree (21.04.2008)
Stær har lagt egg i blomsterpotte på terrassen
Hei!
Jeg skulle gjerne visst om stæren er fredet. Bakgrunnen er at en stær har lagt to blå egg i min blomsterpotte på terrassen. Jeg ønsker alternetiver til å drepe fugleungene i eggene, er det noen som vet om alternetiver? Evt hvordan kan jeg gjøre dette på en mest human måte? Eggene har vært der i 4-5 dager og fuglen ruger vel i tilsammen 12- 14 dager?
T. (08.04.2008)
Svar:
Du får vel vårt svar så sent at eggene kanskje allerede er klekket?
Stæren er i likhet med alle andre fugler fredet i hekketiden og Viltlovens §3 sier klart fra om at "Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov."Morten Ree (21.04.2008)
Noe som skremmer duer?
Hei. Jeg ser det er en under som har stilt et lignende spørsmål om duer, men jeg spør allikevel. Finnes det noe som duer er redd for eller synes lukter vondt. vi har noen duer som bråker så mye ute på balkongen hver morgen rundt klokka seks, hvor de trolig kurtiserer hverandre til den store gullmedaljen og kjæresten min er redd for at de skal hekke der ute (pigger hjelper ikke da balkongen er stor og de også sitter "inne/nede" på balkongen). Har du noen gode råd?
N.N (07.04.2008)
Svar:
Duene er redd for rovfugl og store ugler. Hva om dere forsøker å skjære ut en siluett av en sittende ugle, male denne mørk brun og lag to knallgule øyne!!? Risikoen med en slik er at den kan tiltrekke seg kråkefugl som vil mobbe denne "ugla".
Morten Ree (21.04.2008)
Fant en morsom artikkel på tv2 nettavisen...
Hei! Er rovfuggel-entusiast og kom over denne nyheten...
Er det sannsynlig at dette er fakta? se link:
http://pub.tv2.no/nettavisen/verden/article885817.ece
P. (16.04.2008)
Svar:
Ørner markerer sitt leveområde med å sirkle på oppadstigende luftstrømmer over territoriet. Her i Norge har mange hangglidere opplevd å sveve sammen med ørner, men jeg kjenner ikke til at noen ørn har oppfattet hanggliderne som konkurrenter og forsøkt å jage dem vekk. Det er nok det som har skjedd i Australia i artikkelen du refererer til. Trolig dreier det seg om kilehaleørn, en slektning av kongeørn.
Roar Solheim (17.04.2008)
Tårnfalk hekket på hytta
Hei. I fjor sommer hadde vi et tårnfalkepar som hekket oppe under mønet på hytta vår. De fikk tilsammen 5 unger som alle vokste opp, godt foret med mus og lemen.
Er det sannsynlig at det samme paret kommer tilbake i år?
Jeg kunne tenke meg å kunne overvåke reirplassen med et Web-kamera. Er det vanskelig å få til?
Bildet viser 3 av ungene, de to siste ligger bak og synes ikke her. Det var vanskelig å få et godt bilde av foreldrene, de var nokså sky, og satt gjerne i skogkanten til vi var ute av syne.
A.W. (16.04.2008)
Svar:
Artig bilde, og morsomt at du har fått tårnfalken som "husfugl", det er ikke så vanlig. Tårnfalkene ser ut til å bruke slike reirplasser flere år etter hverandre, så det er nok gode sjanser til at de kan komme tilbake. Men du kan godt reske ut de gamle reirrestene og legge inn litt ny, tørr oppsmuldret stubbeflis til falkene, da har de et godt underlag å grave reirgrop i. Gjør det raskt, for det er ikke lenge til tårnfalkene er på plass. Vet desverre ikke nok om web-kameraer, men jeg tror dette skal være nokså enkelt å få til med agens utstyr.
Roar Solheim (17.04.2008)
Snøspurvplage
Hei! Lurer på om dere har et godt råd for å skremme bort store flokker med snøspurv fra en flyplass. Nærmere bestemt Stokmarknes lufthavn i Vesterålen.
Vi har vært plaget av store flokker med snøspurv og har prøvd alt mulig uten å lykkes.
Det er første året vi ser slike mengder.Dette har ført til
at Widerøe ikke lander her i perioder.
J.S. (16.04.2008)
Svar:
Kontakt fly-fugl kontoret på Zoologisk Museum i Oslo, ved Christian Aas.
Roar Solheim (16.04.2008)
Plasthubro
Hei! Jeg bor i byområde med stor måkeplage på verandaer og tak i nærmiljøet. Jeg har hørt at plasthubroer kan virke avskrekkende på hekkende måker. Hvor i alle dager får jeg kjøpt en slik?
K.H.J. (15.04.2008)
Svar:
Sportsbutikker med vekt på jakt og fiske vil ofte ha slike. Selv om hubroen er fiende for måker og kråkefugl så må du også huske at disse rovfuglene er mobbeoffer og kan tiltrekke seg mengder av både måker og kråker. Det er på denne måten jegere bruker slike plasthubroer, når de skal lokke kråkene på skuddhold.
Morten Ree (16.04.2008)
Fugler i ordhell.
Jeg lurer på hvor uttrykket "Gamle ørn" stammer fra, og om det hadde noen mer spesifikk betydning opprinnelig enn hva det har nå?
S. (11.03.2008)
Svar:
Vi kontaktet Norsk Språkråd ved rådgiver Jostein Stokkeland og fikk følgende svar:
Hvis du leser Terje Vigen, det kjente diktet av Henrik Ibsen, finner du uttrykket brukt der i nest siste strofe:
... så hejste han fokken, og hjem han foer
i solskin, den gamle ørn.
Definisjon 2 a av "ørn" i Norsk riksmålsordbok kan brukes her:
"(ensom) person som ved sitt ranke, stolte, imponerende ytre og sin styrke minner om fugl i betydning 1"Morten Ree (16.04.2008)
ørn
hvor mange ørn finnes det i verden. En kamerat av meg sier 6000, men det er vel flere enn det
S. (16.04.2008)
Svar:
Det finnes faktisk mer enn 6000 ørner bare i Norge! Vi har ca. 2500 par med havørn og ca. 1000 par med kongeørn. Dette gir ca. 7000 voksne ørner, i tillegg kommer mange unge fugler som ikke har dannet par. Så det er nok sikkert over 10000 ørner her til lands.
Det finnes totalt 68 forskjellige ørnearter i verden.Morten Ree (16.04.2008)
Teleskop
Hei. Eg er svært interessert i fugle-og dyreliv. Har kjøpt ein Nikon Monarch 10x42, men innser at eg treng eit teleskop . Det er mykje å velgje mellom og prisane varierar sterkt. Eg har bruk for eit teleskop som kan brukast i all slags ver, i godt og dårleg lys og som eg kan bruke fotoapparatet mitt på.(Canon 400D)
M.A.J. (12.04.2008)
Svar:
Ring telefon 38 39 35 75 og ta en prat med folkene på Natur og Fritid AS. De kan gi deg god veiledning når det gjelder valg av teleskop!
Morten Ree (16.04.2008)
Fugel
Hva er new zealands nasjonal fugel???
I. (16.04.2008)
Svar:
Det er kivi. Det finnes fem arter av kivi som alle lever kun på New Zealand. Den vanligste av den er nordbrunkivi (North island Brown kiwi). Alle arter er truet av utryddelse og flere prosjekter er satt igang for å redde kiviene fra å dø ut.
Les mer på denne web-siden:
http://buildyourownbirdhouseplans.com/blog/2008/02/21/kiwi-saving-new-zealands-national-bird/Morten Ree (16.04.2008)
Gråtrost
Hva skal jeg legge ut for å få gråtrost på foringplassen og når er gråtrostens hekketid.
L. (14.04.2008)
Svar:
Gråtrosten bygger reir i mai-juni, alt etter hvor tidlig våren er der den hekker. Fra slutten av mai--begynnelsen av juni kan en se ikke flyvedyktige gråtrostunger som har hoppet ut fra reiret. Gråtrosten er ikke en vanlig fuglebrettgjest om sommeren, men i vinterhalvåret kommer de gjerne dersom du legger ut frukt som epler og pærer. Del gjerne frukten i halvdeler og stikk dem fast på greinstumper oppe i trærne. Hvis det er snø kan du trampe flatt et felt hvor du legger ut frukten, men husk at du må kegge ut nytt hver dag dersom frukten fryser og blir hard.
Roar Solheim (15.04.2008)