Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 274 til 46 323 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
fugler
vi har en skog med furutrær, grantrær, bjørk, osp og overgrodd med einerbusker. og denne skogen er plasert på et fjell som er ca 230 m høgt og ca 400-500 meter langt ka typer fugler trives her???
N.N (22.02.2009)
Svar:
I en slik variert skogsammensetning vil du nok finne mange arter. Hvis du bruker fugleboka flittig og i tillegg er i besittelse av en CD med de vanligste fuglelydene så kunne du forsøkt å registrert det som måtte finnes i skogsområdet.
Her finnes nok mange arter slik som gråtrost, rødvingetrost, kjøttmeis, blåmeis, svartkvit-fluesnapper, løvsanger, gransanger, bokfink, rødstrupe, jernspurv, flaggspett m.flere, kanskje også spurvehauken bruker området. Oppfordrer deg til å sette i gang en kartlegging av området, det blir spennende, gjerne heng opp noen fuglekasser også.Morten Ree (31.03.2009)
egg
Hei
Jeg lurte på hvordan eggene til fuglene blir lagt i kroppen deres ?
K.R. (23.03.2009)
Svar:
Når plommen (egget)løsner fra eggstokken så går det ned i egglederen hvor eggehviten og skallet blir laget. Prosessen fra plommen (egget) løsner fra eggstokken til det blir et fullstendig egg som er klar til verping er ca. 24 timer (1 døgn). Eggene er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne. Rugeperioden fram til et eggeplommen/fosteret er ferdig utviklet varierer ut i fra fuglens størrelse. Hos våre spurvefugler er rugeperioden ca. 2 uker mens hos større fugler som f.eks. kongeørn er ca. 6 uker.
Morten Ree (31.03.2009)
kvinand
Hei jeg lurte på når jeg kan sjekke om det er egg i kvinand kassen min
K. (20.03.2009)
Svar:
Kvinand hekker over hele landet og legger egg i perioden mai til juni alt etter hvor det er i landet. Straks isen er borte fra nærliggende vann så kommer den i gang med egglegging. Kvinanda er svært villig til å hekke i store fuglekasser, prøv gjerne å henge opp flere kasser forholdsvis nært hverandre da de ofte hekker i små "kolonier".
Hvis man skal sjekke om det er egg i kassen bør ikke det skje for hyppig slik at fuglen forstyrres unødvendig.Morten Ree (31.03.2009)
Rødstrupe ?
Finner ikke noe svar på mitt spørsmål noen uker tilbake i tid.Nå har jeg funnet ut at det er en munk,hun.Den er her fortsatt og forsvarer ivrig sitt revir.
H.T.P. (22.02.2009)
Svar:
Hvis det blir svart på masse spørsmål over en tid så er det ikke lett å finne igjen svaret blant de mange andre svar. Et tips er å bruke "Søk", da kan du skrive inn f.eks. "rødstrupe" å få opp alle spørsmål/svar som inneholder det ordet.
Flott at du fant ut at det var en munk da hadde på foringen. I likhet med rødstrupe og gjerdesmett er munken en svært fåtallig gjest ved foringsplasser vinterstid, ettersom disse fugleartene normalt er trekkfugler.Morten Ree (31.03.2009)
ØRN
hva heter verdens tyndsde ørn
A. (22.02.2009)
Svar:
Harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg) er verdens tyngste ørner. Vår egen havørn kan bli opp til 7 kg, men den har lengre vingespenn enn de to tynger ørnene, normalt mellom 193-244 cm, rekordmålet er 265 cm .
Morten Ree (30.03.2009)
Svar til kjøttmeisrede
Jeg har en rekke fuglekasser som jeg sjekker jevnlig i hekkesesongen . Får med meg en del data som art , redemateriale , antall egg , unger o.s.v.
I god tid før neste sesong rensker jeg alle kasser . Og fyller på et lag ren , tørr , relativt finkornet kutterflis ! Anbefales .
Per
N.N (23.03.2009)
Svar:
Det gjelder å stelle godt med fuglene å gjøre klar kassene til ny hekkesesong. Litt kutterflis i bunnen gjør godt, men ikke bruk ren sagflis da den holder veldig godt på fuktigheten i tilfelle fukt kommer i kassen. Å bore et par små luftehull i kassebunnen kan være fornuftig.
Morten Ree (30.03.2009)
Spørsmål:
Hvordan kan jeg hindre skjæra i å bygge reir like utenfor soveromsvinduet?
N.N (21.03.2009)
Svar:
Hvis et skjærepar først har funnet en hekkeplass så er de veldig innstilte på å bygge nettopp der. Derfor må man fysisk hindre dem i dette. Hvis man sager ned treet er det definitivt slutt, eller man kan sage av greiner som rede er avhengig av, eller sperre det aktuelle området med netting.
Slikt må skje utenfor hekkesesong da det etter Viltloven ikke er tillatt å ødelegge fugler eller dyrs reir og bo.Morten Ree (30.03.2009)
Tårnseiler
Eg var på miljoarne.no og såg ein spesiell fuglekasse til tårnseiler, og lurte på målene til denne kassa. ps se bildet
S. (25.02.2009)
Svar:
Tårnseileren hekker ofte i stærkasser etter at stærungene har fløyet ut. Hvis kassen er for dyp, slik som stærkasser ofte er, så øker dødeligheten hos ungene. Derfor er det best å lage litt lave kasser som på tegningen. Lag dypden bare 15 cm, plasser hullet oppunder taket og helst ut til siden slik at tårnseileren har anledning til å ha egg og unger liggende et stykke fra åpningen, gjerne 25-30 cm bredde, gjerne delt med en halvvegg inne i kassen. Du kan gjerne la flere kasser stå sammen eller lag dem som et rekkehus slik som på bildet, ettersom tårnseileren gjerne hekker flere par sammen.
Husk å fylle kassen med litt små flis og tørt gress ettersom tårnseileren ikke bygger noe rede selv.Morten Ree (30.03.2009)
fuglekasse
hvor kan jeg finne oppskrifter på spesielle fuglekasser?
T. (20.03.2009)
Svar:
Gå inn på www.fuglevennen.no under "Tidsskrift" så omtales bygging av fuglekasser ofte, blant annet kasser for trekryper (vår 2006), andekasser (høst 2006), grå-fluesnapper (vår 2007), tårnseiler (høst 2007).
Se også på disse skissene under linken:
http://home.no/fuglar/bilder/spesialkasser.jpgMorten Ree (30.03.2009)
Fugler på Jæren
God dag,
I samband med eit skuleprosjekt skal gruppa vår ta føre seg fuglar i nærområdet vårt. Me går på Bryne vidaregåande skule, på Jæren i Rogaland.
Arbeidet vårt skal inngå i ei objektsamling, som skal vera felles i klassen vår.
Særleg er det artar frå strandsonene rundt Orre/Refsnes og Brusand, som er aktuelle, av di me har arrangerert ekskursjonar til desse områda.
Me lurer difor på kva fuglarartar som er vanlege i desse områda, og som kan vera aktuelle. Særleg vil me sjå på trekkfuglar og vadefuglar.
Sekundært vil (særs) typiske artar på Jæren.
I dette høvet søkjer me hjelp til å finna artar som kan nyttast til dette føremålet.
L.N. (02.03.2009)
Svar:
Dere er heldige som bor i et av landets mest fuglerike områder. Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening (NOF) sitt lokallag på Jæren på e-post: goha@hkabel.no.
Dere kan også se på NOF Rogaland sine hjemmesider:
http://fugler.net/nofrog/Morten Ree (30.03.2009)
kjøttmeis/blåmeis
hei
hvis man har en meisunge som blir dytta ut av redet sit og man prøver og ta den til redet igjen, men de andre ungene bare dytter den ut. skal jeg ta meg av den?hvor ofte skal jeg gi den mat?hva slags mat?hvor mye i mengde?
E. (11.03.2009)
Svar:
Man skal ikke ta med fugleunger hjem, forsøk å sette de trygt tilbake i redet eller hvis de er store plassere dem opp i et tre/busk helt inntil stammen.
De aller fleste av våre småfugler lever av insekter og larver på sommeren, og det er en håpløs oppgave å mate disse på riktig måte med riktig mat. Dessuten vil de ikke få den nødvendige opplæringen av sine foreldre som er nødvendig for å klare seg ut i naturen.Morten Ree (30.03.2009)
Hvilke farer?
Hei.
jeg skal skrive særoppgave og skal skrive litt om farene for fuglene.
jeg hvet at det kan komme katter og rovfugler, men er det noen andre dyr som kan være farlig for fuglene på foringsbrettet?
hvordan forhindre (eller ihvertfall minske sjanse) dette?
Her har katten min tatt en fug(veldig lei meg)og jeg vil ikke at dette skal skje igjen.
På forhånd takknemlig for svar.
H. (19.02.2009)
Svar:
Ved foringsbrettet så er det først og fremst spurvehauk, spurveugle og varsler samt katter som fuglene må passe seg for.
Når fuglene bygger rede å får egg og unger da kan fugler som kråke, skjære, nøtteskrike, flaggspett med flere være en trussel. I tillegg dyr som røyskatt, mink, mår og ekorn.Morten Ree (30.03.2009)
spurvehauk
la merke til et stort reir, nesten helt på toppen av en stor furu de var ca 40-50 cm bredt og ca 20-30 cm høgt kkan dette vere eit spurvehaukreir + det var ca 70 m fra nermeste hus
A. (22.02.2009)
Svar:
Det minner mest om et kråkereir. Kråka bygger nesten alltid i eller nær toppen av furutrær. Spurvehauken vil oftest bygge sitt rede ca. 2/3 opp i treet og liker også å trekke litt lenger fra folk.
Kråkas reir kan ofte bli brukt av andre arter som ikke bygger noe rede selv, blant annet dvergfalk og tårnfalk.Morten Ree (30.03.2009)
Lappmeis
Hei. Har akkurat kjøpt en cd med fuglelyder (197 nordiske). Der kjenner vi igjen sangen til lappmeisa, den har vi hørt flere ganger i vårt nærområde. Men så leser vi i fuglebøker og på denne siden at den nesten ikke er å finne i vårt område (Skaun - Sør-Trøndelag)Kan det være en annen fugl med lignende sang? Evt. hvilken?
Mvh
S. M.
N.N (12.03.2009)
Svar:
Det er veldig lite sannsynlig at det er lappmeis dere har hørt. Lappmeisa har sin hovedutbredelse i skogene i Finnmark og er sparsom sørover i skogene langs svenskegrensa til Femundsmarka.
Lappmeisas lyder har lignende innhold som både granmeis og til dels stjertmeis.Morten Ree (30.03.2009)
Fuglekasser
Hei,
Jeg har et prosjekt på skolen der vi skal bygge en fuglekasse og derfor hadde det vært fint å fått svar på de følgende spørsmålene fra en fagperson. Jeg lurer på om det er en spesiell praktisk grunn til at de fleste fuglekasser er fikrantete. Foretrekker fugler firkantede fuglekasser eller er de enklere og bygge? Hva er de positive og negative sidene ved for eksempel en trekantet fuglekasse?
Håper det er mulig å svare på dette
-Katrine
K. (20.02.2009)
Svar:
Hvis man bygger fuglekassene firkantige så er det for at det gir godt rom og at det er enklest å bygge. Det er også mulig å bygge runde fuglekasser av hule/råtne stubber fra trær, eller trekantige kasser (trekryperkasse), men dette krever litt mer tid og tilpasning og gir mer begrenset plass.
Ute i naturen så må fuglene ofte klare seg med trange naturlige hulrom og firkantige flotte fuglekasser vil ofte være som en luksusbolig for dem.
Se på www.fuglevennen.no under "Tidsskrift" så får du mange tips til fuglekasser, deriblant kasse til trekryper (Vår 2006) som ofte lages trekantig.Morten Ree (30.03.2009)
Kolibriegg
Jeg lurer på fakta om kolibriegg, lengde og vekt fortrinnsvis men også evnt skalltykkelse ? Kan dere hjelpe meg ?
N.N (26.03.2009)
Svar:
Bi-kolibri (bee-hummingbird) har egg som er 11mm langt og 8mm bredt. Egget veier kun et halvt gram.
Bikolibrien er verdens minste fugl og lever utelukkende på Cuba. Den har en gj.snittelig vekt på 2,28 gram, lengde 5,82 cm og et vingespenn på 3,25 cm. Andre kolibriarter er større og kan veie rundt 5 gram.Morten Ree (30.03.2009)
FUGLETREKK
Hvor lang tid bruker trekkfuglene fra norge til sør europa eller afrika?
G.K.E. (20.02.2009)
Svar:
Låvesvale gjennomfører et svært langt trekk helt til det sørlige Afrika, opp mot 12 000 km. På denne distansen bruker den ca. 3 mnd.
Fugler som overvintrer sør i Europa kan bruke 3-5 uker på trekket, mens fugler som overvintrer på De britiske øyer som vipe og stær bruker knapt et døgn på overfarten.Morten Ree (30.03.2009)
hva er den sjeldeneneste fugelen i verden?
hva er den sjeldeneneste fugelen i verden?
J.F. (15.02.2009)
Svar:
Et vanskelig spørsmål ettersom flere arter er i grenseland av utryddelse, noen er regnet for utryddet, andre er ikke observert på årevis, mens andre er registrert med noen få individer i tillegg til at nye arter med ukjent utbredelse er blitt funnet.
Gulbrystpitta (gurney's pitta/pitta gurneyi) er av mange regnet som den sjeldneste, med kun 18 registrerte individer. Den lever i regnskogen i Asia (Thailand).
Elfenbeinsspetten (ivory-billed woodpecker/campephilus principalis) som "levde" i USA ble påstått gjennoppdaget for et par år siden, men observasjonen var veldig usikker. Hvis den fortsatt finnes i live så er nok den absolutt en het kandidat som verdens sjeldneste fugl.
Hvis vi skal holde oss til Europa og Middelhavslandene (Western Paleartic)som er det området vi hører til i fuglesammenheng, så har vi arten smalnebbspove (slender-billed curlew/numenius tenuirostris), som er helt på randen av utryddelse og ikke er observert på mange år (hekker i Sibir, overvintrer i Marokko) og skallet ibis (waldrapp/geronticus eremita)som kun har noen få individer tilbake (Marokk ogSyria).
Aktuelle linker:
http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=278
http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=58
http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=65
http://images.google.com/images?q=gurney's%20pittaMorten Ree (30.03.2009)
Hortulan?
Sist søndag observerte jeg en fugl jeg aldri før har sett.Stod i vinduet og kikket på 2 sidensvans vi har hatt i hagen i det siste.Vi har foret de med epler.Den nye fuglen satt i et gullregntre ved foringen,jeg så den bare forfra og den var gul på sidene,litt mindre enn sidensvansen, litt store øyne.Kan det være Hortulan?
H.T. (02.03.2009)
Svar:
Nei, du har ikke sett en hortulan på denne tiden av året. Derimot er det mer sannsynlig at du har hatt besøk av en gulspurv. Dersom hodet var markant gult, har nok dette vært en gammel hann.
Roar Solheim (29.03.2009)
Ny fugl ved foringsbrettet
I dag (20.2) så jeg en ny fugl i hagen. Den var på størrele med en kjøttmeis, hadde svart kalott på hodet, var ellers mørk grå / oliven, lysere under buken, ingenting hvitt. Kan det være en munk? Hvordan har den havnet her, da, like sør for Narvik, midt på vinteren?
M.J. (21.02.2009)
Svar:
Dette høres ut som en munk hann. Enkelte av dem forsøker hvert år å overvintre i Norge, selv om Narvik hørtes vel langt mot nord. Dersom den har hatt tilgang til en del bær, samt kunne finne mat på fuglenbrett, så kan den klare vinteren selv der det er kaldt og mye snø.
Roar Solheim (29.03.2009)
Hva slags and ?
finnes det en and som er helt hvit, med kun svart farget hode og helt svart stjert ?? - den var bare litt større enn toppand,toppender er ikke sky her..kansje var det en Bergand ? selv om den er lys på ryggen så den kansje helt hvit ut på avstand i sollyset ? men bergand er ikke så vanlig her i Telemark har jeg lest ..
den dykket endel,var sky og fløy, så rakk ikke ta foto.skal undrest hva slags and det var :-)
T....F. (23.03.2009)
Svar:
Det er ikke helt enkelt å si sikkert hva du har sett. det kommer an på hvor mye av hodet du mener var mørkt. var det hele hodet, halsen og brystet, eller bare selve hodet? Bergand hann er ikke noe dårlig forslag, for på avstand kan nok den virke hvit i hele kroppen, unntatt stjerten og hode+bryst.
Roar Solheim (29.03.2009)
vandrefalk
hei vet at vandrefalken er en kraftig og rask jeger.
men jeg har hørt mangen eksperter si at den kan ta svartbak. men det må vel være feil siden meg og faren min så en svartbak jage en jaktfalk bort fra et åte. men kan det ha væert siden falken var ungfugl.
N.N (27.03.2009)
Svar:
Begge deler er nok mulig. Vandrefalken bruker ikke å forsøke seg på så store byttedyr som en svartbak. Fiskemåke og hettemåke er mer passende størrelser. Men en voksen vandrefalk hunn som er sulten, kan nok i desperate situasjoner forsøke å slå en fugl som er såpass stor. At svartbaken i sin tur kan jage vekk en vandrefalk fra et bytte, er ikke uventet. Særlig dersom falken er en ungfugl, og kanskje attpå til en liten hann.
Roar Solheim (29.03.2009)
Flishauger i snøen
Jeg har i det siste (i mars 2009) observert små flishauger oppå snøen. Haugene er ca 10-15 cm i diameter, og kanskje 1 cm høye. Flisene er nokså grove, kanskje 2-5 mm store. De er som regel under en luftledning eller et tre (or?), men ikke alltid. Har dere en formening om dette er rester fra en hakkespett eller kan det være et ekorn som legger igjen disse haugene?
G.O. (27.03.2009)
Svar:
Dette høres ikke ut som etterlatenskaper etter hakkespetter. Når de hakker i et tre, spres flisene ut over et større areal. Dersom dette er etterlatenskaper etter fugl, kan det tenkes at det er ekskrementer etter skoghøns (ryper) som har ligget i dokk nede i snøen tidligere på vinteren. Når snøen smelter og ekskrementene blir utsatt for regn, vil de dette fra hverandre og flyte ut som en liten haug. Ekskrementene fra skogshøns inneholder mye fiber, siden fuglene beiter knopper og rakler fra busker og trær. Forsøk å få tatt et bilde av en av disse haugene.
Roar Solheim (29.03.2009)
Hegre
Bor litt utenfor Bergen og har en lite tjern/dam nedenfor huset mitt hvor det i de siste 5årene har kommet en enslig Hegre lignende fugl og slått seg ned når våren nærmer seg. Er dette normal oppførsel for en slik fugl? I det tjernet er det ikke annet å spise enn frosk så vidt jeg vet.
S. (27.03.2009)
Svar:
Gråhegrene jakter som regel enkeltvis. Dersom dette er en lokalitet uten fisk eller mye annen mat, så e det kanskje ikke så rart at det bare er én fugl som jakter der. Frosk og andre småkryp spiser en hegre gjerne. Det er neppe den samme fuglen som har vært der i fem år - det kommer stadig nye gråhegrer.
Roar Solheim (29.03.2009)
Fugletrekket i Oslo
Hei . Hvor er det best å følge med på fugletrekket i Oslo / Bærum? I fra sjøsiden.
Tenkte å ta med kikkerten ut i helga.
B. (27.03.2009)
Svar:
Du burde helst forsøke å kontakte lokale fuglefolk i Oslo og Akershus, evt Bærum. Gå inn på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside Birdlife.no og søk under organisasjon - der finner du kontaktopplysninger til lokale lag og personer.
Fornebu pleide å være et gunstig sted å se etter fugl da jeg en gang bodde i Oslo. Nedoddtangen kan også være mulig, men det kan være andre plasser som er bedre akkurat nå. Lykke til!Roar Solheim (29.03.2009)
Fremmed fugl
De siste dagene har vi hatt en fugl i hagen som vi ikke har sett før. Det må være en trost, men vilken? Den er stor som en svarttrost, men er ikke svart (og det er heller ikke hunnfuglen). Den er helt mørk grå, som ei kråke omtrent. Den har hvit ring rundt øynene og en lys flekk på hver side av halsen. Den har også noen små lyse flekker på kroppen helt bak mot stjerten. Nebbet er grått og likedan beina. Den elsker flatbrød (!!) - virker ganske tam - og så langt har vi ikke hørt den synge, men den flyr som en trost!
L. (28.03.2009)
Svar:
Denne beskrivelsen er vanskelig å knytte til kjente fuglearter. Men det KAN tenkes at du har en svarttrost ungfugl med en del hvite eller lyse fjær i drakten (?). Slike er ikke uvanlige, og det skyldes et genetisk avvik hvor mørke farger ikke kommer ut i de utvoksende fjærene. Det beste hadde vært om du klarte å ta et bilde av fuglen, da kan vi lettere finne ut av det.
Roar Solheim (29.03.2009)
Skadet fugl?
Jeg fotograferte en ærfugl i havna igår. Trodde først den bare lå og koset seg, men idag ligger den på samme plass, i samme stilling.
Det kan jo være tilfeldig, men jeg synes den ene vingen virker så rar på bildene. Tror dere den kan være skadet?
Hvis man finner en skadet fugl, hvem kan man kontakte?
Jeg bor i Bodø.
H.S. (29.03.2009)
Svar:
Denne fuglen ser absolutt skadet ut. Gå inn på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside birdlife.no og søk der under organisasjon, da finner du mulige lokalforeninger eller kontaktpersoner nær deg. Forsøk å kontakte disse, de kan best kanskje hjelpe deg.
Roar Solheim (29.03.2009)
En albino ?
Satt og spiste frokost da jeg så denne fuglene sette seg i busken utfor vinduet mitt. Første tanke var at dette var en ekte albino, men ved å studere bildet så ser jeg ikke røde øyne. Det er iallefall første gang jeg har sett en slik fugl på veslandet. Lurte på om du kunne hjelpe meg å artsbestemme denne?
R. (29.03.2009)
Svar:
Denne fuglen er så lys at det er vanskelig å se sikkert hva det er, men jeg mistenker at det dreier seg og en helt hvit gråsisik. Føttene er så lyse at en kunne mistenke den for å være en albino (hvor hele fuglen er hvit, føtter og hud er lyse og øybnene røde). Selv om det ikke er godt å se helt sikkert, så ser øynene likevel mer mørke enn røde ut. I så fall har fuglen en annen genetisk variant hvor svarte og mørke pigmenter mangler i fjærene. Fugler og pattedyr med denne genfeilen har bedre sjanse til å overleve enn albinoene.
Roar Solheim (29.03.2009)
hønsehauk og spurvehauk
hei er dette vanlig at hønsehauk tar spurvehauk det har skjedd to ganger på hytta vår. begge gangene har spurvehauken slått en svarttost og var opptatt ved å ripe fuglen og var uoppmerksom på hønsehauken det var trist og se den store hønsehauken ta den lille spurvehauken. En gang vi var iskåane så vi en hønsehauk som jaget en glente bort fra en på kjørt rev. så den må jo være sterk
N.N (27.03.2009)
Svar:
Fantastisk bilde! Det forekommer at hønsehauk tar spurvehauk, men det er normalt andre fugler som står på hønsehaukens meny. Alt i alt så kan hønsehauken ta mange fuglarter, også arter som er mye større enn den selv. Se blant annet dette innlegget på "Spør en ornitolog": http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=8864
Frode Falkenberg (27.03.2009)
Jaktfalk og kongeørn
Eg lurer på hva kongeørn iog jaktfalk spiser fordi eg har et prosjekt på skulen.
P. (25.03.2009)
Svar:
Kongeørn jakter et bredt utvalg av pattedyr og fugl. Ryper, ender og pattedyr opp mot harestørrelse er velegnede bytetdyr. Om vinteren kan kongeørn kare å ta halvstore pattedyr som rådyr og hjortekalver, eller svekkede voksendyr. Kongeørn er svært flink til å finne åtsler, og spiser gjene av døde elger drept av toget. Det gjør dem utsatt for selv å bli påkjørt av tog. Jaktfalken er en fuglespesialist, som nesten bare fanger fugl. Den tar både fjellryper og liryper, men også andre fuglearter.
Roar Solheim (26.03.2009)
måke
er måke spislig
J. (26.03.2009)
Svar:
Ja. Tidligere ble måker jaktet. Kjøtt ble spist, og fjær ble brukt til dyne- og putefyll. Trolig er unge måker best egnet som mat. Men de gjør sannsynligvis større nytte i å renske opp avfall og annet som havner langs kysten og andre steder.
Roar Solheim (26.03.2009)
Foring med solsikkefrø
Viser til Toppdykker`n Nr.1-09 der det blir uttalt at det fins flere typer solsikkefrø, men ikke alt er bra for småfugler.Egnet fuglefrø går under navnet iregi.P.g.a. prioritering av biobrenselprodukter blir bare ca 20 % av egnet frø brukt til fuglemat.Svarte solsikkefrø, som inneholder bare litt olje er det som selges i butikkene idag.Dette blir betegnet som uegnet som fuglemat.
I dag kjøpte jeg en pose "Best friend", svarte solsikkefrø.
Av varedeklarasjonen kunne jeg lese at frøene hadde et høyt energi-og fettinnhold, og inneholdt store mengder A- og E-vitaminer.
100gr. frø inneholdt: 17,5 gr råprotein, 36gr.råfett(?), 20,5 gr.cellulose og 3gr. råaske(?).
Vi i Nordnorge har lang vinter og foringssesong.Mitt spørsmål blir da. Er både vi og våre småfugler lurt opp i stry av forprodusentene i år?
Holder posen med "Best friend" det nærings-og fettinnhold som fuglene er tjent med?
R.L.N.O.L.N. (26.03.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å svare på om et bestemt varemerke "lurer noen opp i stry". Fugl kan nok spise svarte oljefrø dersom de ikke finner andre solsikkevarianter som er bedre, men i utgangspunktet er det de sort- og hvitstripede frøene som er angitt å være de beste. Dette fordi de inneholder mer fett, til forskjell fra primært olje i de som dyrkes for solsikkeolje-produksjon. Derfor er det en oppfordring om at du bør kikke etter de frøtypene som er sorte og hvite. Smak gjerne på frøene selv - de som er gode spisefrø for oss mennesker, er også som regel godt egnet som fuglemat.
Roar Solheim (26.03.2009)
Flere fuglekasser på samme vegg?
Hei!
Jeg har satt opp 2 kasser med 2-3 meter mellom kassene, men nå har jeg hørt at det ikke er lurt å sette opp flere fuglekasser på den samme veggen.
Er det riktig at fuglekassene bør ha lenger avstand mellom seg?
O.E. (26.03.2009)
Svar:
Det kommer an på om samme art skal bruke kassene, eller om du får to ulike fuglearter i dem. Hvis f. eks. kjøttmeis hekker i en av dem, kan det godt hekke gråspurv i den andre. Men to kjøttmeispar vil neppe bygge reir så nær hverandre, til det er de for territorielle og jager hvarandre vekk. Det eneste negative som skjer hvis kassene henger for nær hverandre, er at bare den ene vil bli brukt.
Roar Solheim (26.03.2009)
Alle fugler, hvor er dere?
Hei, vi flyttet for to år siden inn i en enebolig i et helt nyetablert boligfelt på Årnes i Akershus. Vi er veldig glad i å få fugler på besøk i hagen, men til tross for foring, har vi ikke hatt fuglebesøk hvis man ser bort fra noen skjærer og linerler om sommeren. Derimot er det fullt liv i et mer etablert boligfelt mindre enn 50 meter unna. Den største synlige forskjellen mellom de to feltene er at der er det en del større trær og busker, mens det hos oss foreløpig kun er kortvokste busker og trær siden området var dyrkbar mark før boligfeltet ble etablert. Betyr det at vi må vente 50 år på at trærne vokser til før vi får fugler på besøk, eller er det andre ting vi kan gjøre?
T.G. (27.02.2009)
Svar:
Et rikt utvalg av trær og busker er ofte en stor fordel dersom man skal tiltrekke ulike fuglearter til en fôringsplass. I boligfelter med mange hager vil fuglene ofte foretrekke de fôringsplassene som gir best skjul i form av trær og busker.
Dere trenger nok ikke å vente 50 år før dere får fugler på besøk, det holdet at buskene blir såpass svære at fuglene føler seg trygge der. Kvaliteten på fôret kan også forklare hvorfor dere ikke får noen fugler. De siste årene har det dessverre vært mye dårlig kvalitet på solsikkefrøene som selges. Små og mørke frø inneholder mye olje og lite fett, fuglene foretrekker store frø med betydelige, lyse partier. Disse inneholder mer fett, som er et viktig næringsemne spesielt om vinteren. Dersom naboene tilbyr kvalitetsfrø i motsetning til dere, kan dette også forklare hvorfor de har mer fugler enn dere.
I tidsskriftet Fuglevennen står det jevnlig tips for fuglefôrere. I nr. 2-2008 kan du lese om kvaliteten på solsikkefrø, mens nr. 2-2006 inneholder en artikkel om valg av riktig fuglefôr. Det sistnevnte tidsskriftet finner du som PDF-fil dersom du går inn på nettstedet www.fuglevennen.no og velger Tidsskrift i menyen. Det førstnevnte tidsskriftet får du kjøpt hos NOF (nof@birdlife.no, tlf.: 73 84 16 40).Magne Myklebust (26.03.2009)
hønsehauk
hvilken fugl er det som har tatt dene hegren
N.N (26.03.2009)
Svar:
Det er en ung hønsehauk som forsøker å slå denne gråhegra. Det hører med til historien at gråhegra overlevde. Denne historien var nemlig omtalt i media nylig.
Du kan lese mer om hønsehauk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3727
Du kan lese mer om gråhegre her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3288&vis=Magne Myklebust (26.03.2009)
hønsehauk
Katta vår er en dyktig jeger, men hvordan har den klart å nedlegge en hønsehauk?
N.N (25.03.2009)
Svar:
Det lyder usannsynlig at katta skal ha klart å drepe en frisk hønsehauk. Hvis det virkelig er en hønsehauk og ikke en spurvehauk, så må fuglen ha vært svekket på forhånd. Den kan ha vært utsultet, eller den kan ha vært omtåket etter kollisjon med glassrute. Sjekk om det ikke dreier seg om en spurvehauk. Den er av passe størrelse til at en katt vil kunne klare å ta den. Hvis spurvehauken har slått ned på en småfugl, og har sittet på bakken med byttet sitt, så vil en katt kunne klare å snike seg innpå den og overrumple fuglen.
Roar Solheim (25.03.2009)
Spørsmål:
Hva er grunnen til at skjære og spurv ikke er samme art da?
F.H. (25.03.2009)
Svar:
Samme grunn som at vi og sjimpanser ikke er samme art!
Roar Solheim (25.03.2009)
Hvilken fugl er dette?
Så denne i treet utenfor huset for en uke siden, kan det være en grankorsnebb?
A. (25.03.2009)
Svar:
Dette ser ut til å være en grankorsnebb, hunn eller ung fugl.
Roar Solheim (25.03.2009)
Er det for sent å tømme fuglekassen vår?
Hei
vi har en fuglekasse fra i fjor i hagen. Vi glemte å tømme den i høst, og ser at et par blåmeis ser ut til å ha overtatt kassen allerede nå. De flyr inn og ut hele tiden. Vi lurte på om vi bør rense kassen nå eller vil det forstyrre dem? Setter pris på svar. MVH Mats og Magnus Venge
M.O.M.V. (20.02.2009)
Svar:
Det kan ofte være lurt å vente med å tømme fuglekassen til i midten av mars. Dette fordi at fuglene ofte bruker kassene til å overnatte i på vinteren og et gammelt rede i bunnen vil gi mer isolering og varme.
Husk at det er best å tømme kassen en dag det er kuldegrader ved kassen. Dette på grunn av at fuglereder kan ha fuglelus å de våkner til liv i solvarme og plussgrader på ettervinteren.
Om reiret ikke blir fjernet så vil fuglene bygge et nytt oppå det gamle, men til slutt vil kassen bli full, så det er best å fjerne det gamle rede før ny hekkesesong. Tror neppe at blåmeisene er i gang med reirbygging så tidlig som mars.Morten Ree (25.03.2009)
Sultne LInerler
Er det noe som kan gjøres for å hjelpe Linerler med mat.
O. (24.03.2009)
Svar:
Linerler er insektspisere, og tar gjerne småkryp som graves opp fra jorda. Fint oppsmuldrete kakesmuler er også populært.
Roar Solheim (24.03.2009)
hakkespettproblem
Oppdaget sist helg at hakkespett har hakke1 3 hull i hytteveggen våre på 2 forskjellige vegger, 1 hull i et hjørne på en langvegg og 2 hull i et hjørne på en tverrvegg! Alle 3 hull er gjennom papp og isolasjon! Har aldri sett hakkespett rundt hytta tidligere.
1 av hullene var 8 cm i diameter. Hytta ligger på ca. 600 m oh i Selbu kommune, nærmere bestemt Flora.
Nå vil vi fortest mulig ha råd mot dette slik at vi unngår flere ødeleggelser!!?? Vet ikke når dette er skjedd, muligens fra oktober til nå eller de siste 14 dager.
E.V. (24.03.2009)
Svar:
Det kan være svartspett som har hakket på hytteveggen, siden hullet er såpass stort, men det er ikke mulig å si dette sikkert. Slike hakkinger er det ikke godt å gi sikre råd mot, for vi vet ikke hvorfor hakkespetter lager slike hull i hus- og løevegger. Kanskje får de resonanslyder når de banker på huset, som er identiske med det en hakkespett hører når den hakker på et tre med insektlarver. Det kan i så fall forklare hvorfor en hakkespett kan lage mange hull ved siden av hverandre på en vegg. Ett råd går på at hakkespetter unngår vegger som er blåfarget, men dette er ikke vitenskapelig testet eller dokumentert. Kanskje kan det gå an å skjerme av hytteveggen(e) med bærnot når dere ikke er der? Noen har også forsøkt å sette opp en malt tremodell av svartspett, for å skremme unna fuglen. Heller ikke dette er testet ut og dokumentert, så dette kan bare bli noen mulige forslag, dessverre.
Beskrivelse av flere forslag når det gjelder hakkespettskader finner du under dennen linken på NOFs hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Roar Solheim (24.03.2009)
Artsbestemmelse av fugl
Er dette en grønstilk, beklager dårlig bilde
T.B. (24.03.2009)
Svar:
Nei, dette er nok en gluttsnipe. Nebbet og beina er altfor lange for grønnstilk.
Roar Solheim (24.03.2009)
Artsbestemmelse av fugl
Hvilke fugler er dette?
skogsnipe?
T.B. (24.03.2009)
Svar:
Det er en grønnstilk.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (24.03.2009)
Artsbestemmelse av fugl
Er dette ei gluttsnipe
T.B. (24.03.2009)
Svar:
Ja, det er helt korrekt at dette er ei gluttsnipe.
Frode Falkenberg (24.03.2009)
Emuen?
Vi er en familie på fire fra Horten!I den senere tid har ungene blitt svært opptatt Emuer!I den forbindelse har vi noen spørsmål.
1)Vi har hørt visse rykter om at emuen ikke kan gå baklengs.Stemmer det?
2)Er det noen steder i vårt langstrakte land der det drives oppdrett av emuer,eller finnes det en emutemapark her i Norden/Skandinavia?
P.S. Tyskland er også greit!
3)Hvor mye koster det for en emu?Kan man ha emu som kjæledyr.Kan du anbefale dette?Evt hvorfor ikke
4)Kan man ri på en emu? Siden vi har sett folk ri på hester og strutser.
5)Når ble Emuen oppdaget?Hadde James Cook med seg emuer hjem til Australia?
Mvh Familen Løkkeberg fra Horten
N.N (24.03.2009)
Svar:
Her var det mange spørsmål som jeg ikke kan svare på. Men jeg tror ikke emuer egner seg særlig godt som kjæledyr! Alle strutsefuglene er store, og de kan forsvare seg med kraftige spark. Strutser og kasuarer skal man passe seg for, og selv om emuer er mindre enn disse, så er de absolutt store nok til at man bør ha respekt for slike fugler. Har aldri hørt om at emuer selges, lik ulike fasan- og hønsefugler, så her må dere sjekke opp på egen hånd. Tror ikke det er mulig å ri på en emu - til det er den for liten, og den vil nok ikke klare å bære et menneske slik en struts kan. I følge litteratur er emuer forholdsvis enkle å holde i fangenskap og å få til å formere seg.
Roar Solheim (24.03.2009)
dvergspett.
Ut i fra mitt ståsted mener jeg at dette er en dvergspett. Den oppdaget jeg da gikk en tur i skogterreng ikke langt fra der jeg bor i fjor sommer. Jeg bor i Torsnes øst for Øra fuglereservat utenfor Fredrikstad. Er dvergspetten en sjelden fugl hos oss?
Jeg sender 2stk.bilder som jeg tok av den.Det enne bildet ser du at den hakker. Den må ha enn hurtig hakking.Da du ser at hodet er i bevegelse på bildet. Bildet er tatt med hurtig eksponeringstid. Ca 125 dels sekund. Håper på svar.
Hilsen.
Øivind
Ø.O. (23.03.2009)
Svar:
Dette er tydelig en dvergspett. Den finnes der det er stående, døde trær, fortrinnsvis løvtrær. Dvergspetten kan hakke i trær som er nokså tynne, f. eks. hasselkjerr, og klarer seg derfor med yngre trær enn f. eks. hvitryggspetten. Dvergspetten bør være vanlig på de traktene du har funnet den, spesielt i skog knyttet til våtmarksområder (kantskog).
Roar Solheim (23.03.2009)
kattugle inn i hytten
Til vår store forbauselse var det en kattugle inne i hytten da vi ankom. Den kan ha vær der max 6 dager. Peisdøren stod åpen og en del sot i stuen. Kan de være noe smittefare med dette??Vi har vasket med klor. Den ble sluppet ut i det fri og fløy over sjøen og rett i en fugleflokk og stupte i sjøen og døde.
J.K. (22.03.2009)
Svar:
Kattugler kan av og til fly ned i piper for å sjekke om det kan være en mulig hekkeplass. Piper ligner på hulltrær, og det er derfor kattuglene gjør dette. Men hvis de havner ned gjennom et spjeld eller en åpning og inn i en ovn eller peis, vil de ikke klare å ta seg opp igjen gjennom pipa. Det er nok dette som har hendt. Dessverre dør nok en del kattugler på denne måten. Kvinender er også utsatt for dette. Det var synd at fuglen ikke klarte seg, siden dere fant den i live.
Det er ingen fare med å håndtere en slik fugl, annet enn at en kattugle kan klore med skarpe klør for å forsvare seg. Derfor er hansker fornuftig redskap å bruke når en skal håndtere en ugle.Roar Solheim (22.03.2009)
Kjøttmeisrede
Hei!Her på nesodden hvor jeg bor har jeg et et stort furutre på tunet. Der har det i mange år vært en fuglekasse, som kjøttmeisene bruker. Den gamle fuglekassen var ved å falle fra hverandre, så jeg tenkte jeg måtte skifte den ut. Jeg fikk den ned, og tok ut redet og gikk til anskaffelse av en ny kasse. Redet var tilsmusset m fuglunge bæsj, så jeg rev liksom av et lag og satte resten oppi den nye kassen som jeg fikk opp på den gamle plassen. Nå ser jeg at det kommer kjøttmeis dit på "visning" men det ser ikke ut som om noen setter i gang m å "pusse opp" og flytte inn for å legge egg. Er det for tidlig på året? Vil de kanskje ikke ha det redet som har blitt "tuklet" med? Skal jeg ta det ut, og la evt innflyttere bygge et nytt rede? Hva skal jeg gjøre?? Jeg elsker fuglelivet i hagen min,og gjør hva det skal være for å legge forholdene til rette for de vakre små. Med håp om snarlig svar, vennlig hilsen Christina Aspholm.
C.A. (22.03.2009)
Svar:
Det er fint at du har laget ny fuglekasse, når den gamle er dårlig. Men du trenger ikke flytte over gamle reir - snarere tvert i mot! Små hullrugere bruker ikke opp igjen gamle reir, de vil helst bygge nye. Men de fleste klarer ikke å rense ut gammelt reirmateriale selv. Derfor bør fuglekasser alltid bygges slik at lokket kan tas av og innholdet sjekkes. Senest i februar bør man kaste ut gamle reirrester slik at kassen er tom før vårens hekkesesong, det er det beste for småfuglene. Meisene begynner vanligvis med reirbygging helt i slutten av april langs kysten av Sør-Norge. Lenger inn i landet og høyere mot fjellet begynner de byggingen senere. Du har derfor god tid til å rense ut i kassen som du nå har satt opp. Det vil bare være en fordel for meisene. Lykke til!
Roar Solheim (22.03.2009)
vipeunge funnet 2
hei ! jeg stilte et spørsmål i stad men det er ikke nå det er skjedd :P en gang for leeeengesiden.å hun vil ikke at dt skal skje igjen så jeg skal hjelpe henne:D må maten være most ellr??? kan du svare på spørsmålene jeg sendte i stad:D
N.N (21.03.2009)
Svar:
Vipeunger er ikke lette å fore. Vadefuglenes unger spiser insekter, meitemark og småkryp, og de må læres til å plukke denne maten fra bakken. Kanskje kan en vipeunge fores med knuste eller opphakkede melbillelarver, som selges som for i dyrebutikker (men det er kostbart). Muligens kan man blande egg, og kankskje litt brødsmuler sammen til en slags grøt, og forsøke å få vipeunger til å spise det. Jeg kjenner ingen i Norge som har erfaring med foring av vadefuglunger, men det kan hende at folk i England har slik erfaring. Der har hjelp til skadde fugler og dyr større omfang, og erfaringsmengden er bredere enn det vi har tilgjengelig her i Norge.
Roar Solheim (21.03.2009)
Afrikansk sangsvane?
I en stor flokk av sangsvaner og knoppsvaner som oppholder seg på elva her, dukket det i går opp en sort svane med rødt nebb. Den er noe mindre enn "de hvite", og jeg har blitt fortalt at dette er en afrikansk sangsvane som ikke er vanlig observert i Norge. Er det sannsynlig at den har kommet fra en park i Norge, eller har den forvillet seg hit fra Afrika? Kan denne danne par med en hvit sangsvane? Hvor sannsynlig er det at den kan overleve en vinter her i landet om den blir værende? Uansett er det fantastisk artig å observere denne fuglen her!
K. (21.03.2009)
Svar:
Dette er en australsk svartsvane! Men den har ikke fløyet hit fra Australia - det er nok en rømt parkfugl. Det hadde vært nyttig å vite hvor i Norge du har gjort denne observasjonen. Svarte svaner danner neppe par med våre hjemlige, hvite svaner, i alle fall kjenner jeg ikke til at slike hybridpar er observert. Men det er ikke helt utenkelig, for hos andefugler er det registrert omfattende hybridisering mellom mange ulike arter av gjess og ender.
Roar Solheim (21.03.2009)