Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 170 til 46 219 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
haukugle
kan en haukugle ta en spurvehauk hunn
N.N (02.04.2009)
Svar:
Sannsynligvis. Haukugla kan klare å ta lirype.
Roar Solheim (04.04.2009)
Avtrykk av fuglefjær
Hei, fant store fuglespor rundt restene av et rådyr.
Så også en stor rovfugl på lang avstand. Har også vært ravn bortpå.
Legger ved bilder med avtrykk av føtter, halefjær og vingefjær. La en tommestokk ved siden av. (Utslått til 1,40)
Har en mistanke, men håper det er mulig å se noe som gir et mye mer kvalifisert svar. Bor helt Øst i Ås, Akershus.
Har noen flere bilder som jeg gjerne sender!
A. (03.04.2009)
Svar:
Ikke helt lett å si, men fotsporene ser veldig ut som ravneføtter. En venn fotograferte kongeørn fotspor på snø ved et rådyr kadaver nylig, og de var litt annerledes, samt betydelig større, men det er ikke helt lett å vurdere størrelse og form på dette bildet. Vingeslagprofilen i venstre kant av linjalen ser definitift ut mer til å være på ravnestørrelse, og er absolutt for liten til å stemme med kongeørn.
Roar Solheim (04.04.2009)
Lokke fugler inn i fuglekasser
Hei!
Vi har nettopp satt opp en fuglekasse (meisekasse) på en garasjevegg, tett ved et buskas hvor vi har hatt foringsplass i vinter. Nå har det riktignok ikke gått så lang tid enda, men jeg lurer på om det finnes noen "triks" for å lokke fugler inn i kassen.
Er det en idé å fortsette å ha meiseboller etc i nærheten? Kan man putte solsikkefrø inn i kassen for å lokke fuglene på "visning"? Eller skal man bare la kassen henge der og håpe på det beste.
J. (03.04.2009)
Svar:
Nei, det har ikke noe for seg å forsøke å "lokke" fuglene inn i fuglekassa. det er selve inngangshullet som er "lokkematen", og som gjør fuglene nysgjerrige til å undersøke. Å legge solsikkefrø inne i kassa har ikke noe for seg - da må de jo først fly INN i kassa for åoppdage frøene, og da har de jo alt oppdaget kassa (!). Derimot KAN det hende at et par meiseboller i nærheten kan øke meisenes sjanse til å få øye på fuglekassa. I utgangspunktet er hullrugende fugler svært flinke til å oppdage fuglekasser, og de er raske med å sjekke om de er velegnet for hekking. Lykke til med kassa!
Roar Solheim (04.04.2009)
Rovfugl?
Hei!
I dag så jeg en stor mørk fugl med rett avkuttet hale og vinger som var lyse fra midten og ut til tuppene. Den svevet høyt oppe i lufta, slo noen slag med vingene for så å sveve lenge igjen. Vingene var store og hadde en svakt buet fasong som endte i en svak spiss. Den minnet om en ørn i måten å sveve på, men dette var langt oppi lufta over huset mitt på torshov, skulle ikke tro det var noen ørn her... Kan det ha vært en annen type rovfugl?
B.O. (02.04.2009)
Svar:
Du har sannsynligvis sett en våk på trekk. Det kan være musvåk eller fjellvåk, og i dag har vært en ypperlig dag for slike fugler til å trekke. De stiger på oppadstigende varmluft. Når en slik luftboble stiger opp fra bakken, "skrur" våken seg opp inne i bobla mens den stiger til værs. Når oppdriften i lufta avtar, seiler våken i trekkretningen igjen, og leter etter en ny oppstigende varmluftsboble. Både musvåk og fjellvåk kan du se på trekke over hele Østlandet, gjerne rett over byen. Fjellvåken er som regel noe lysere på undersiden enn musvåken, men det finnes lyse musvåker også. derfor er det ikke mulig å si sikkert hvilken av disse du kan ha sett, men sannsynligvis var det en av dem. Et tredje alternativ kan være at du har sett en fiskeørn den bruker også å komme på trekke nå (overvintrer i Afrika). Fiskeørna har gjerne en markant knekk i vingeknoken, slik at vingen kan virke svakt buet. Vanskelig å avgjøre dette sikkert.
Roar Solheim (02.04.2009)
Hjelp med artbestemmelse...
Bildet ble tatt i går(1 april) og 2 av tre fuglearter klarte vi å bestemme. Men den siste - den som har en blågrå hette på hode og hovedfarge rustrød klarte vi ikke.Vingene har også markante tegninger i sort og hvitt. Dette ble tatt i Akershus
N.N (02.04.2009)
Svar:
Bildet viser en bokfink hann (grønnfink til venstre). Les mer om bokfinken på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11995
Frode Falkenberg (02.04.2009)
Størrelse på fuglereir...
Korleis ser reiret til fossekallen og svarttrosten ut, kva er karikaristiskt me dei? Og kor store pleier dei å være?
Er det nokre plasser på nettet som har bilde av dei?
På forhand takk for hjalpa
B.H.H. (23.03.2009)
Svar:
Fossekallen lager et stort og kompakt rede med tykke vegger og gjerne overbygg hvis ikke naturlig overheng finnes, inngang nedentil på framsiden, hvor den som regel går litt oppover og så inn i selve redet. Det er plassert i en fjellkløft, på fjellavsats eller i steinmur/konstruksjonene til en bro eller annet byggverk. Reiret ligger alltid ved bekk eller elv, gjerne ved fossefall og stryk, og er bygd av mose og strå. Diameter ca. 25 cm med en høyde på 20-30 cm.
Fossekallen hekker også i spesiallagde fuglekasser, gjerne hengt oppunder en bro. Se nederst på siden under denne linken:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php
Svartrosten bygger sitt rede i tette busker og små trær, også i røtter/stubber nær eller på bakken. Det er bygd av mose, løv og strå og lav iblandet jord, foret med fine røtter og strå. Redet er helt rundt med ytre diameter ca. 17-20 cm, innvendig åpning ca. 9-11 cm. Høyden er ca 10-12 cm.Morten Ree (01.04.2009)
Nøtteskrike og grønnfink.
Hei. Vi ser innimellom ei nøtteskrike ved hytta vår i Skoganvarre i Finnmark. En liten grønnfink har også tilholdssted der. De er kanskje ikke så vanlige så langt nord? Ikke mange vi kjenner som vet hva ei nøtteskrike er ihvertfall..
R.D. (23.03.2009)
Svar:
Nøtteskrika har sin hovedutbredelse i barskogene på Østlandet, Sør-Vestlandet og i Trøndelag. Den er meget sparsom i Nord-Norge og må regnes som sjelden i Finnmark. Gå inn på www.artsdatabanken.no å søk på nøtteskrike samt oversikt over kart og observasjonsliste.
Se også på denne linken for Norsk Fugleatlas (1994: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11429&vis=kart
Når det gjelder grønnfink så er den også sjeldnere dess lengre nord man kommer, men har de siste årene hatt en generell stor framgang, også i Finnmark.Morten Ree (01.04.2009)
usikker på hva det er
tik bilder av denne her om dagen menn er ikke sikker på hva det er
så drnn sngripe noe i grøftekanten
N.N (01.04.2009)
Svar:
Dette er en musvåk. De sitter gjerne i nærheten av veier, og stuper ned når en mus eller noe løper over veibanen. De går også på kadaver.
Frode Falkenberg (01.04.2009)
Når gi seg med foring
Når på våren skal jeg slutte å fore? Bor ved skog og har veldig mange fugler på foringsplassen. Forer med solsikke, småfugblanding, kokosnøtter, meiseboller, på denne tiden også halve epler, bær fra frysern og brød.
Fugleunger skal fores med insekter og mark/larver. Jeg har hørt at når det er foringsplass i nærheten blir ungene foret med mat derfra og at de ikke tåler den type mat.Så spørsmålet er, hva gjør jeg? Har alltid latt det være fòr i foringskassene mine frem til ut i mai, og tatt de ned og spylt dem, satt de vekk da. Er dette feil? Dreper jeg masse fugleunger på denne måten?
Tilleggsspørsmål;) har i vinter en spurvehauk-hanne her,han er suveren til å jakte. Han snapper med seg småfugl daglig, og forfølger dem inne i prydbuskene mine til og med. Greit nok, men er det en måte å forhindre den litt på??? Har så vondt av alle trekkfuglene som har flydd så langt, er slitne og sultne, og så forsvinner de i klørne på denne jegern!
T.L. (30.03.2009)
Svar:
Dette svaret er enkelt. Du kan bare fortsette å fore så lenge du vil, hele sommeren! Det som skjer er at de voksne fuglene spiser fra forplassen til seg selv, og får dermed mer tid til å lete etter insekter og annen mat til ungene sine. Eksperimenter i Trøndelag har vist at stær som får tilgang på meiseboller nær fuglekassene, klarer å få fram to ungekull. De som ikke får meiseboller, klarer bare ett kull. Årsaken er at de voksne stærene med meisebollefor spiser seg gode og mette på meisebollene, og klarer bedre å finne mat til ungene sine.
Du har helt rett i at spurvehaukens plukking av småfugler er en naturlig ting. Rundt en forplass kan det faktisk være viktig at hauken forsyner seg, for den vil raskt plukke unna syke eller svekkede fugler (de er gjerne tregere i reaksjonsevnen). Det kan i sin tur redusere sjansen for smittespredning, som f. eks. salmonella. Men hvis du vil "hjelpe" småfuglene, så er det beste du kan gjøre å sørge for at det er tette busker og trær nær forplassen. Småfugler pleier å forsøke å stikke seg unna i tette busker når hauken angriper. Bladløse busker vil hauken styrte inn i etter småfuglene, men mer tette barbusker kan kanskje hjelpe bedre.Roar Solheim (31.03.2009)
Krysning mellom stokkand og gås...?
Hei,
har et lite spm. ang en observasjon jeg gjorde ved Akerselva i Oslo i dag da jeg var ute for å mate ender. En av fuglene utmerket seg ved at det så ut som en krysning mellom en stokkand og en type gås. Kroppen var stor som en gås (større enn de andre endene), grå og hvit med røde/oransje bein. Hodet var grønt som hos en stokkand hann.
Jeg lurte på om det er vanlig at ender og gjess parer seg og at slike kryssninger oppstår?
E.E. (31.03.2009)
Svar:
Dette er en tamand-variant, eventuellt en kryssning mellom en tamand og stokkand. Mange tamandformer er framavlede varianter av stokkand. De er både større og tyngre, og gjerne med andre farger og mønster, enn stokkand.
Roar Solheim (31.03.2009)
smågnagerår
er det noen indikasjoner på ossen smågnageråret vil bli på østlandet 2009.tenker da på sjangsen til og og få perlugle i kasse denne sesongen.
Torgeir
T.B. (31.03.2009)
Svar:
Det ser ikke ut til å bli noe bra smågnagerår på Østlandet som helhet i 2009. Våren 2008 var det tendenser til uglehekking helt øst i Hedmark, og nord i fylket, samt fra Jotunheimen og nordover, med sammenbrudd i gnagerbestandene utover forsommeren. Etter et år med sammenbrudd pleier det å være heller labert med uglehekkinger. Høsten og vinteren 2008/09 har det vært en stor invasjon av perleugler i Sør-Sveige, faktisk den største på 40 år. Det tyder også på at gnagersituasjonen har vært elendig. Noen enkelte perleuglehekkinger kan det kanskje bli nær kulturmark, men de blir nok få og spredt. Neste vår (2010) blir nok bedre.
Roar Solheim (31.03.2009)
Kikkert for stativ
Har du noen kikkert du kan anbefale for fugletitting.
Pris inntil 5000,-.
Har sett på Acuter 20-60x80 spottingscope.(ca.4000,-)
T.G. (31.03.2009)
Svar:
Det kommer an på om du er ute etter kikkert, eller et teleskop. Jeg anbefaler deg å ringe Natur og Fritid på Lista (kikkert.no), på 38 39 35 75. De gir gode råd i forhold til dine behov og dine økonomiske rammer.
Roar Solheim (31.03.2009)
Foring - frøkvalitet
Synes vi alle skal etterspørre hvitstripete solsikkefrø i dagligvarehandelen. Selv mailet jeg nettopp klage til produsenten av Best Friend, fordi både solsikkefrøene og villfuglblandingen deres er dårligere enn tilsvarende produkter av annet merke, etter fuglenes preferanser å dømme.
N.N (31.03.2009)
Svar:
Det hørtes ut som et godt tiltak - forbrukerrespons er den viktigste metoden for å påvirke produsenter. Hvis mange nok kommenterer dårlig fuglefor, så blir det lagt merke til, og forhåpentligvis skjerper produsenter og selgere seg på hva de tilbyr fuglevenner.
Roar Solheim (31.03.2009)
Foring
I alle år har vi brukt solsikkefrø som mat til ville fugler i hagen. Rundt juletider hadde vi 5-6 svarttroster, mange meise-arter, gulspurv, bokfink etc. Nå er alle borte, og materen henger der full av frø. Samtidig kvitrer fugler i busker og trær rundt oss.Vi spør oss om det kan være noen tilsettingsstoffer til foret som fuglene ikke liker.
P.O. (22.02.2009)
Svar:
Kvaliteten på solsikkefrø har de siste årene blitt dårligere sett med en fuglevenns øyne. Dette skyldes at det i de store produsentlandene for solsikkefrø, Bulgaria og Ungarn, satses i stor stil på å produsere oljeholdige solsikkefrø, til bruk i matindustrien. Fuglene vil helst ha de fettholdige store og stripete frøene, og ikke de sorte frøene.
Det kan også være et problem med meiseboller og annet fettholdig fuglemat at det harskner, spesielt i varm vårsol, og dermed ikke blir så attraktivt for fuglene.
Ellers så kan gode frøår og lite snø i trærne gjøre at fuglene også finner mye naturlig næring utenom foringsplassen.Morten Ree (31.03.2009)
Hvorfor blir det kylling
Hvis høna går sammen med hane og ruger på egget i to dager.. Kan dette fortsatt spises eller har det begynt å bli kylling da? Blir det ikke kylling hvis ikke høna ruger
L. (05.03.2009)
Svar:
Rugetiden for en høne er litt over tre uker. Et egg som er kun to dager gammelt har kommet svært kort i prosessen og kan nok spises. Et egg må ha konstant varme for at det skal utvikles, og kan klekke uten at det blir ruget. Rugemaskiner er ofte brukt til klekking av egg, evt. å legge egget et sted med konstant kroppstemperatur.
Morten Ree (31.03.2009)
Hørselen til Slange,fisker,fugler
Hei.
Lurer på hva somer så spesielt med hørselen til Fugler slanger og fisker.
Svar fort Vær så snill;P
M.K.B. (26.03.2009)
Svar:
FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html
FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelserMorten Ree (31.03.2009)
fugler
vi har en skog med furutrær, grantrær, bjørk, osp og overgrodd med einerbusker. og denne skogen er plasert på et fjell som er ca 230 m høgt og ca 400-500 meter langt ka typer fugler trives her???
N.N (22.02.2009)
Svar:
I en slik variert skogsammensetning vil du nok finne mange arter. Hvis du bruker fugleboka flittig og i tillegg er i besittelse av en CD med de vanligste fuglelydene så kunne du forsøkt å registrert det som måtte finnes i skogsområdet.
Her finnes nok mange arter slik som gråtrost, rødvingetrost, kjøttmeis, blåmeis, svartkvit-fluesnapper, løvsanger, gransanger, bokfink, rødstrupe, jernspurv, flaggspett m.flere, kanskje også spurvehauken bruker området. Oppfordrer deg til å sette i gang en kartlegging av området, det blir spennende, gjerne heng opp noen fuglekasser også.Morten Ree (31.03.2009)
egg
Hei
Jeg lurte på hvordan eggene til fuglene blir lagt i kroppen deres ?
K.R. (23.03.2009)
Svar:
Når plommen (egget)løsner fra eggstokken så går det ned i egglederen hvor eggehviten og skallet blir laget. Prosessen fra plommen (egget) løsner fra eggstokken til det blir et fullstendig egg som er klar til verping er ca. 24 timer (1 døgn). Eggene er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne. Rugeperioden fram til et eggeplommen/fosteret er ferdig utviklet varierer ut i fra fuglens størrelse. Hos våre spurvefugler er rugeperioden ca. 2 uker mens hos større fugler som f.eks. kongeørn er ca. 6 uker.
Morten Ree (31.03.2009)
kvinand
Hei jeg lurte på når jeg kan sjekke om det er egg i kvinand kassen min
K. (20.03.2009)
Svar:
Kvinand hekker over hele landet og legger egg i perioden mai til juni alt etter hvor det er i landet. Straks isen er borte fra nærliggende vann så kommer den i gang med egglegging. Kvinanda er svært villig til å hekke i store fuglekasser, prøv gjerne å henge opp flere kasser forholdsvis nært hverandre da de ofte hekker i små "kolonier".
Hvis man skal sjekke om det er egg i kassen bør ikke det skje for hyppig slik at fuglen forstyrres unødvendig.Morten Ree (31.03.2009)
Rødstrupe ?
Finner ikke noe svar på mitt spørsmål noen uker tilbake i tid.Nå har jeg funnet ut at det er en munk,hun.Den er her fortsatt og forsvarer ivrig sitt revir.
H.T.P. (22.02.2009)
Svar:
Hvis det blir svart på masse spørsmål over en tid så er det ikke lett å finne igjen svaret blant de mange andre svar. Et tips er å bruke "Søk", da kan du skrive inn f.eks. "rødstrupe" å få opp alle spørsmål/svar som inneholder det ordet.
Flott at du fant ut at det var en munk da hadde på foringen. I likhet med rødstrupe og gjerdesmett er munken en svært fåtallig gjest ved foringsplasser vinterstid, ettersom disse fugleartene normalt er trekkfugler.Morten Ree (31.03.2009)
ØRN
hva heter verdens tyndsde ørn
A. (22.02.2009)
Svar:
Harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg) er verdens tyngste ørner. Vår egen havørn kan bli opp til 7 kg, men den har lengre vingespenn enn de to tynger ørnene, normalt mellom 193-244 cm, rekordmålet er 265 cm .
Morten Ree (30.03.2009)
Svar til kjøttmeisrede
Jeg har en rekke fuglekasser som jeg sjekker jevnlig i hekkesesongen . Får med meg en del data som art , redemateriale , antall egg , unger o.s.v.
I god tid før neste sesong rensker jeg alle kasser . Og fyller på et lag ren , tørr , relativt finkornet kutterflis ! Anbefales .
Per
N.N (23.03.2009)
Svar:
Det gjelder å stelle godt med fuglene å gjøre klar kassene til ny hekkesesong. Litt kutterflis i bunnen gjør godt, men ikke bruk ren sagflis da den holder veldig godt på fuktigheten i tilfelle fukt kommer i kassen. Å bore et par små luftehull i kassebunnen kan være fornuftig.
Morten Ree (30.03.2009)
Spørsmål:
Hvordan kan jeg hindre skjæra i å bygge reir like utenfor soveromsvinduet?
N.N (21.03.2009)
Svar:
Hvis et skjærepar først har funnet en hekkeplass så er de veldig innstilte på å bygge nettopp der. Derfor må man fysisk hindre dem i dette. Hvis man sager ned treet er det definitivt slutt, eller man kan sage av greiner som rede er avhengig av, eller sperre det aktuelle området med netting.
Slikt må skje utenfor hekkesesong da det etter Viltloven ikke er tillatt å ødelegge fugler eller dyrs reir og bo.Morten Ree (30.03.2009)
Tårnseiler
Eg var på miljoarne.no og såg ein spesiell fuglekasse til tårnseiler, og lurte på målene til denne kassa. ps se bildet
S. (25.02.2009)
Svar:
Tårnseileren hekker ofte i stærkasser etter at stærungene har fløyet ut. Hvis kassen er for dyp, slik som stærkasser ofte er, så øker dødeligheten hos ungene. Derfor er det best å lage litt lave kasser som på tegningen. Lag dypden bare 15 cm, plasser hullet oppunder taket og helst ut til siden slik at tårnseileren har anledning til å ha egg og unger liggende et stykke fra åpningen, gjerne 25-30 cm bredde, gjerne delt med en halvvegg inne i kassen. Du kan gjerne la flere kasser stå sammen eller lag dem som et rekkehus slik som på bildet, ettersom tårnseileren gjerne hekker flere par sammen.
Husk å fylle kassen med litt små flis og tørt gress ettersom tårnseileren ikke bygger noe rede selv.Morten Ree (30.03.2009)
fuglekasse
hvor kan jeg finne oppskrifter på spesielle fuglekasser?
T. (20.03.2009)
Svar:
Gå inn på www.fuglevennen.no under "Tidsskrift" så omtales bygging av fuglekasser ofte, blant annet kasser for trekryper (vår 2006), andekasser (høst 2006), grå-fluesnapper (vår 2007), tårnseiler (høst 2007).
Se også på disse skissene under linken:
http://home.no/fuglar/bilder/spesialkasser.jpgMorten Ree (30.03.2009)
Fugler på Jæren
God dag,
I samband med eit skuleprosjekt skal gruppa vår ta føre seg fuglar i nærområdet vårt. Me går på Bryne vidaregåande skule, på Jæren i Rogaland.
Arbeidet vårt skal inngå i ei objektsamling, som skal vera felles i klassen vår.
Særleg er det artar frå strandsonene rundt Orre/Refsnes og Brusand, som er aktuelle, av di me har arrangerert ekskursjonar til desse områda.
Me lurer difor på kva fuglarartar som er vanlege i desse områda, og som kan vera aktuelle. Særleg vil me sjå på trekkfuglar og vadefuglar.
Sekundært vil (særs) typiske artar på Jæren.
I dette høvet søkjer me hjelp til å finna artar som kan nyttast til dette føremålet.
L.N. (02.03.2009)
Svar:
Dere er heldige som bor i et av landets mest fuglerike områder. Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening (NOF) sitt lokallag på Jæren på e-post: goha@hkabel.no.
Dere kan også se på NOF Rogaland sine hjemmesider:
http://fugler.net/nofrog/Morten Ree (30.03.2009)
kjøttmeis/blåmeis
hei
hvis man har en meisunge som blir dytta ut av redet sit og man prøver og ta den til redet igjen, men de andre ungene bare dytter den ut. skal jeg ta meg av den?hvor ofte skal jeg gi den mat?hva slags mat?hvor mye i mengde?
E. (11.03.2009)
Svar:
Man skal ikke ta med fugleunger hjem, forsøk å sette de trygt tilbake i redet eller hvis de er store plassere dem opp i et tre/busk helt inntil stammen.
De aller fleste av våre småfugler lever av insekter og larver på sommeren, og det er en håpløs oppgave å mate disse på riktig måte med riktig mat. Dessuten vil de ikke få den nødvendige opplæringen av sine foreldre som er nødvendig for å klare seg ut i naturen.Morten Ree (30.03.2009)
Hvilke farer?
Hei.
jeg skal skrive særoppgave og skal skrive litt om farene for fuglene.
jeg hvet at det kan komme katter og rovfugler, men er det noen andre dyr som kan være farlig for fuglene på foringsbrettet?
hvordan forhindre (eller ihvertfall minske sjanse) dette?
Her har katten min tatt en fug(veldig lei meg)og jeg vil ikke at dette skal skje igjen.
På forhånd takknemlig for svar.
H. (19.02.2009)
Svar:
Ved foringsbrettet så er det først og fremst spurvehauk, spurveugle og varsler samt katter som fuglene må passe seg for.
Når fuglene bygger rede å får egg og unger da kan fugler som kråke, skjære, nøtteskrike, flaggspett med flere være en trussel. I tillegg dyr som røyskatt, mink, mår og ekorn.Morten Ree (30.03.2009)
spurvehauk
la merke til et stort reir, nesten helt på toppen av en stor furu de var ca 40-50 cm bredt og ca 20-30 cm høgt kkan dette vere eit spurvehaukreir + det var ca 70 m fra nermeste hus
A. (22.02.2009)
Svar:
Det minner mest om et kråkereir. Kråka bygger nesten alltid i eller nær toppen av furutrær. Spurvehauken vil oftest bygge sitt rede ca. 2/3 opp i treet og liker også å trekke litt lenger fra folk.
Kråkas reir kan ofte bli brukt av andre arter som ikke bygger noe rede selv, blant annet dvergfalk og tårnfalk.Morten Ree (30.03.2009)
Lappmeis
Hei. Har akkurat kjøpt en cd med fuglelyder (197 nordiske). Der kjenner vi igjen sangen til lappmeisa, den har vi hørt flere ganger i vårt nærområde. Men så leser vi i fuglebøker og på denne siden at den nesten ikke er å finne i vårt område (Skaun - Sør-Trøndelag)Kan det være en annen fugl med lignende sang? Evt. hvilken?
Mvh
S. M.
N.N (12.03.2009)
Svar:
Det er veldig lite sannsynlig at det er lappmeis dere har hørt. Lappmeisa har sin hovedutbredelse i skogene i Finnmark og er sparsom sørover i skogene langs svenskegrensa til Femundsmarka.
Lappmeisas lyder har lignende innhold som både granmeis og til dels stjertmeis.Morten Ree (30.03.2009)
Fuglekasser
Hei,
Jeg har et prosjekt på skolen der vi skal bygge en fuglekasse og derfor hadde det vært fint å fått svar på de følgende spørsmålene fra en fagperson. Jeg lurer på om det er en spesiell praktisk grunn til at de fleste fuglekasser er fikrantete. Foretrekker fugler firkantede fuglekasser eller er de enklere og bygge? Hva er de positive og negative sidene ved for eksempel en trekantet fuglekasse?
Håper det er mulig å svare på dette
-Katrine
K. (20.02.2009)
Svar:
Hvis man bygger fuglekassene firkantige så er det for at det gir godt rom og at det er enklest å bygge. Det er også mulig å bygge runde fuglekasser av hule/råtne stubber fra trær, eller trekantige kasser (trekryperkasse), men dette krever litt mer tid og tilpasning og gir mer begrenset plass.
Ute i naturen så må fuglene ofte klare seg med trange naturlige hulrom og firkantige flotte fuglekasser vil ofte være som en luksusbolig for dem.
Se på www.fuglevennen.no under "Tidsskrift" så får du mange tips til fuglekasser, deriblant kasse til trekryper (Vår 2006) som ofte lages trekantig.Morten Ree (30.03.2009)
Kolibriegg
Jeg lurer på fakta om kolibriegg, lengde og vekt fortrinnsvis men også evnt skalltykkelse ? Kan dere hjelpe meg ?
N.N (26.03.2009)
Svar:
Bi-kolibri (bee-hummingbird) har egg som er 11mm langt og 8mm bredt. Egget veier kun et halvt gram.
Bikolibrien er verdens minste fugl og lever utelukkende på Cuba. Den har en gj.snittelig vekt på 2,28 gram, lengde 5,82 cm og et vingespenn på 3,25 cm. Andre kolibriarter er større og kan veie rundt 5 gram.Morten Ree (30.03.2009)
FUGLETREKK
Hvor lang tid bruker trekkfuglene fra norge til sør europa eller afrika?
G.K.E. (20.02.2009)
Svar:
Låvesvale gjennomfører et svært langt trekk helt til det sørlige Afrika, opp mot 12 000 km. På denne distansen bruker den ca. 3 mnd.
Fugler som overvintrer sør i Europa kan bruke 3-5 uker på trekket, mens fugler som overvintrer på De britiske øyer som vipe og stær bruker knapt et døgn på overfarten.Morten Ree (30.03.2009)
hva er den sjeldeneneste fugelen i verden?
hva er den sjeldeneneste fugelen i verden?
J.F. (15.02.2009)
Svar:
Et vanskelig spørsmål ettersom flere arter er i grenseland av utryddelse, noen er regnet for utryddet, andre er ikke observert på årevis, mens andre er registrert med noen få individer i tillegg til at nye arter med ukjent utbredelse er blitt funnet.
Gulbrystpitta (gurney's pitta/pitta gurneyi) er av mange regnet som den sjeldneste, med kun 18 registrerte individer. Den lever i regnskogen i Asia (Thailand).
Elfenbeinsspetten (ivory-billed woodpecker/campephilus principalis) som "levde" i USA ble påstått gjennoppdaget for et par år siden, men observasjonen var veldig usikker. Hvis den fortsatt finnes i live så er nok den absolutt en het kandidat som verdens sjeldneste fugl.
Hvis vi skal holde oss til Europa og Middelhavslandene (Western Paleartic)som er det området vi hører til i fuglesammenheng, så har vi arten smalnebbspove (slender-billed curlew/numenius tenuirostris), som er helt på randen av utryddelse og ikke er observert på mange år (hekker i Sibir, overvintrer i Marokko) og skallet ibis (waldrapp/geronticus eremita)som kun har noen få individer tilbake (Marokk ogSyria).
Aktuelle linker:
http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=278
http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=58
http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=65
http://images.google.com/images?q=gurney's%20pittaMorten Ree (30.03.2009)
Hortulan?
Sist søndag observerte jeg en fugl jeg aldri før har sett.Stod i vinduet og kikket på 2 sidensvans vi har hatt i hagen i det siste.Vi har foret de med epler.Den nye fuglen satt i et gullregntre ved foringen,jeg så den bare forfra og den var gul på sidene,litt mindre enn sidensvansen, litt store øyne.Kan det være Hortulan?
H.T. (02.03.2009)
Svar:
Nei, du har ikke sett en hortulan på denne tiden av året. Derimot er det mer sannsynlig at du har hatt besøk av en gulspurv. Dersom hodet var markant gult, har nok dette vært en gammel hann.
Roar Solheim (29.03.2009)
Ny fugl ved foringsbrettet
I dag (20.2) så jeg en ny fugl i hagen. Den var på størrele med en kjøttmeis, hadde svart kalott på hodet, var ellers mørk grå / oliven, lysere under buken, ingenting hvitt. Kan det være en munk? Hvordan har den havnet her, da, like sør for Narvik, midt på vinteren?
M.J. (21.02.2009)
Svar:
Dette høres ut som en munk hann. Enkelte av dem forsøker hvert år å overvintre i Norge, selv om Narvik hørtes vel langt mot nord. Dersom den har hatt tilgang til en del bær, samt kunne finne mat på fuglenbrett, så kan den klare vinteren selv der det er kaldt og mye snø.
Roar Solheim (29.03.2009)
Hva slags and ?
finnes det en and som er helt hvit, med kun svart farget hode og helt svart stjert ?? - den var bare litt større enn toppand,toppender er ikke sky her..kansje var det en Bergand ? selv om den er lys på ryggen så den kansje helt hvit ut på avstand i sollyset ? men bergand er ikke så vanlig her i Telemark har jeg lest ..
den dykket endel,var sky og fløy, så rakk ikke ta foto.skal undrest hva slags and det var :-)
T....F. (23.03.2009)
Svar:
Det er ikke helt enkelt å si sikkert hva du har sett. det kommer an på hvor mye av hodet du mener var mørkt. var det hele hodet, halsen og brystet, eller bare selve hodet? Bergand hann er ikke noe dårlig forslag, for på avstand kan nok den virke hvit i hele kroppen, unntatt stjerten og hode+bryst.
Roar Solheim (29.03.2009)
vandrefalk
hei vet at vandrefalken er en kraftig og rask jeger.
men jeg har hørt mangen eksperter si at den kan ta svartbak. men det må vel være feil siden meg og faren min så en svartbak jage en jaktfalk bort fra et åte. men kan det ha væert siden falken var ungfugl.
N.N (27.03.2009)
Svar:
Begge deler er nok mulig. Vandrefalken bruker ikke å forsøke seg på så store byttedyr som en svartbak. Fiskemåke og hettemåke er mer passende størrelser. Men en voksen vandrefalk hunn som er sulten, kan nok i desperate situasjoner forsøke å slå en fugl som er såpass stor. At svartbaken i sin tur kan jage vekk en vandrefalk fra et bytte, er ikke uventet. Særlig dersom falken er en ungfugl, og kanskje attpå til en liten hann.
Roar Solheim (29.03.2009)
Flishauger i snøen
Jeg har i det siste (i mars 2009) observert små flishauger oppå snøen. Haugene er ca 10-15 cm i diameter, og kanskje 1 cm høye. Flisene er nokså grove, kanskje 2-5 mm store. De er som regel under en luftledning eller et tre (or?), men ikke alltid. Har dere en formening om dette er rester fra en hakkespett eller kan det være et ekorn som legger igjen disse haugene?
G.O. (27.03.2009)
Svar:
Dette høres ikke ut som etterlatenskaper etter hakkespetter. Når de hakker i et tre, spres flisene ut over et større areal. Dersom dette er etterlatenskaper etter fugl, kan det tenkes at det er ekskrementer etter skoghøns (ryper) som har ligget i dokk nede i snøen tidligere på vinteren. Når snøen smelter og ekskrementene blir utsatt for regn, vil de dette fra hverandre og flyte ut som en liten haug. Ekskrementene fra skogshøns inneholder mye fiber, siden fuglene beiter knopper og rakler fra busker og trær. Forsøk å få tatt et bilde av en av disse haugene.
Roar Solheim (29.03.2009)
Hegre
Bor litt utenfor Bergen og har en lite tjern/dam nedenfor huset mitt hvor det i de siste 5årene har kommet en enslig Hegre lignende fugl og slått seg ned når våren nærmer seg. Er dette normal oppførsel for en slik fugl? I det tjernet er det ikke annet å spise enn frosk så vidt jeg vet.
S. (27.03.2009)
Svar:
Gråhegrene jakter som regel enkeltvis. Dersom dette er en lokalitet uten fisk eller mye annen mat, så e det kanskje ikke så rart at det bare er én fugl som jakter der. Frosk og andre småkryp spiser en hegre gjerne. Det er neppe den samme fuglen som har vært der i fem år - det kommer stadig nye gråhegrer.
Roar Solheim (29.03.2009)
Fugletrekket i Oslo
Hei . Hvor er det best å følge med på fugletrekket i Oslo / Bærum? I fra sjøsiden.
Tenkte å ta med kikkerten ut i helga.
B. (27.03.2009)
Svar:
Du burde helst forsøke å kontakte lokale fuglefolk i Oslo og Akershus, evt Bærum. Gå inn på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside Birdlife.no og søk under organisasjon - der finner du kontaktopplysninger til lokale lag og personer.
Fornebu pleide å være et gunstig sted å se etter fugl da jeg en gang bodde i Oslo. Nedoddtangen kan også være mulig, men det kan være andre plasser som er bedre akkurat nå. Lykke til!Roar Solheim (29.03.2009)
Fremmed fugl
De siste dagene har vi hatt en fugl i hagen som vi ikke har sett før. Det må være en trost, men vilken? Den er stor som en svarttrost, men er ikke svart (og det er heller ikke hunnfuglen). Den er helt mørk grå, som ei kråke omtrent. Den har hvit ring rundt øynene og en lys flekk på hver side av halsen. Den har også noen små lyse flekker på kroppen helt bak mot stjerten. Nebbet er grått og likedan beina. Den elsker flatbrød (!!) - virker ganske tam - og så langt har vi ikke hørt den synge, men den flyr som en trost!
L. (28.03.2009)
Svar:
Denne beskrivelsen er vanskelig å knytte til kjente fuglearter. Men det KAN tenkes at du har en svarttrost ungfugl med en del hvite eller lyse fjær i drakten (?). Slike er ikke uvanlige, og det skyldes et genetisk avvik hvor mørke farger ikke kommer ut i de utvoksende fjærene. Det beste hadde vært om du klarte å ta et bilde av fuglen, da kan vi lettere finne ut av det.
Roar Solheim (29.03.2009)
Skadet fugl?
Jeg fotograferte en ærfugl i havna igår. Trodde først den bare lå og koset seg, men idag ligger den på samme plass, i samme stilling.
Det kan jo være tilfeldig, men jeg synes den ene vingen virker så rar på bildene. Tror dere den kan være skadet?
Hvis man finner en skadet fugl, hvem kan man kontakte?
Jeg bor i Bodø.
H.S. (29.03.2009)
Svar:
Denne fuglen ser absolutt skadet ut. Gå inn på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside birdlife.no og søk der under organisasjon, da finner du mulige lokalforeninger eller kontaktpersoner nær deg. Forsøk å kontakte disse, de kan best kanskje hjelpe deg.
Roar Solheim (29.03.2009)
En albino ?
Satt og spiste frokost da jeg så denne fuglene sette seg i busken utfor vinduet mitt. Første tanke var at dette var en ekte albino, men ved å studere bildet så ser jeg ikke røde øyne. Det er iallefall første gang jeg har sett en slik fugl på veslandet. Lurte på om du kunne hjelpe meg å artsbestemme denne?
R. (29.03.2009)
Svar:
Denne fuglen er så lys at det er vanskelig å se sikkert hva det er, men jeg mistenker at det dreier seg og en helt hvit gråsisik. Føttene er så lyse at en kunne mistenke den for å være en albino (hvor hele fuglen er hvit, føtter og hud er lyse og øybnene røde). Selv om det ikke er godt å se helt sikkert, så ser øynene likevel mer mørke enn røde ut. I så fall har fuglen en annen genetisk variant hvor svarte og mørke pigmenter mangler i fjærene. Fugler og pattedyr med denne genfeilen har bedre sjanse til å overleve enn albinoene.
Roar Solheim (29.03.2009)
hønsehauk og spurvehauk
hei er dette vanlig at hønsehauk tar spurvehauk det har skjedd to ganger på hytta vår. begge gangene har spurvehauken slått en svarttost og var opptatt ved å ripe fuglen og var uoppmerksom på hønsehauken det var trist og se den store hønsehauken ta den lille spurvehauken. En gang vi var iskåane så vi en hønsehauk som jaget en glente bort fra en på kjørt rev. så den må jo være sterk
N.N (27.03.2009)
Svar:
Fantastisk bilde! Det forekommer at hønsehauk tar spurvehauk, men det er normalt andre fugler som står på hønsehaukens meny. Alt i alt så kan hønsehauken ta mange fuglarter, også arter som er mye større enn den selv. Se blant annet dette innlegget på "Spør en ornitolog": http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=8864
Frode Falkenberg (27.03.2009)
Jaktfalk og kongeørn
Eg lurer på hva kongeørn iog jaktfalk spiser fordi eg har et prosjekt på skulen.
P. (25.03.2009)
Svar:
Kongeørn jakter et bredt utvalg av pattedyr og fugl. Ryper, ender og pattedyr opp mot harestørrelse er velegnede bytetdyr. Om vinteren kan kongeørn kare å ta halvstore pattedyr som rådyr og hjortekalver, eller svekkede voksendyr. Kongeørn er svært flink til å finne åtsler, og spiser gjene av døde elger drept av toget. Det gjør dem utsatt for selv å bli påkjørt av tog. Jaktfalken er en fuglespesialist, som nesten bare fanger fugl. Den tar både fjellryper og liryper, men også andre fuglearter.
Roar Solheim (26.03.2009)
måke
er måke spislig
J. (26.03.2009)
Svar:
Ja. Tidligere ble måker jaktet. Kjøtt ble spist, og fjær ble brukt til dyne- og putefyll. Trolig er unge måker best egnet som mat. Men de gjør sannsynligvis større nytte i å renske opp avfall og annet som havner langs kysten og andre steder.
Roar Solheim (26.03.2009)
Foring med solsikkefrø
Viser til Toppdykker`n Nr.1-09 der det blir uttalt at det fins flere typer solsikkefrø, men ikke alt er bra for småfugler.Egnet fuglefrø går under navnet iregi.P.g.a. prioritering av biobrenselprodukter blir bare ca 20 % av egnet frø brukt til fuglemat.Svarte solsikkefrø, som inneholder bare litt olje er det som selges i butikkene idag.Dette blir betegnet som uegnet som fuglemat.
I dag kjøpte jeg en pose "Best friend", svarte solsikkefrø.
Av varedeklarasjonen kunne jeg lese at frøene hadde et høyt energi-og fettinnhold, og inneholdt store mengder A- og E-vitaminer.
100gr. frø inneholdt: 17,5 gr råprotein, 36gr.råfett(?), 20,5 gr.cellulose og 3gr. råaske(?).
Vi i Nordnorge har lang vinter og foringssesong.Mitt spørsmål blir da. Er både vi og våre småfugler lurt opp i stry av forprodusentene i år?
Holder posen med "Best friend" det nærings-og fettinnhold som fuglene er tjent med?
R.L.N.O.L.N. (26.03.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å svare på om et bestemt varemerke "lurer noen opp i stry". Fugl kan nok spise svarte oljefrø dersom de ikke finner andre solsikkevarianter som er bedre, men i utgangspunktet er det de sort- og hvitstripede frøene som er angitt å være de beste. Dette fordi de inneholder mer fett, til forskjell fra primært olje i de som dyrkes for solsikkeolje-produksjon. Derfor er det en oppfordring om at du bør kikke etter de frøtypene som er sorte og hvite. Smak gjerne på frøene selv - de som er gode spisefrø for oss mennesker, er også som regel godt egnet som fuglemat.
Roar Solheim (26.03.2009)
Flere fuglekasser på samme vegg?
Hei!
Jeg har satt opp 2 kasser med 2-3 meter mellom kassene, men nå har jeg hørt at det ikke er lurt å sette opp flere fuglekasser på den samme veggen.
Er det riktig at fuglekassene bør ha lenger avstand mellom seg?
O.E. (26.03.2009)
Svar:
Det kommer an på om samme art skal bruke kassene, eller om du får to ulike fuglearter i dem. Hvis f. eks. kjøttmeis hekker i en av dem, kan det godt hekke gråspurv i den andre. Men to kjøttmeispar vil neppe bygge reir så nær hverandre, til det er de for territorielle og jager hvarandre vekk. Det eneste negative som skjer hvis kassene henger for nær hverandre, er at bare den ene vil bli brukt.
Roar Solheim (26.03.2009)
Alle fugler, hvor er dere?
Hei, vi flyttet for to år siden inn i en enebolig i et helt nyetablert boligfelt på Årnes i Akershus. Vi er veldig glad i å få fugler på besøk i hagen, men til tross for foring, har vi ikke hatt fuglebesøk hvis man ser bort fra noen skjærer og linerler om sommeren. Derimot er det fullt liv i et mer etablert boligfelt mindre enn 50 meter unna. Den største synlige forskjellen mellom de to feltene er at der er det en del større trær og busker, mens det hos oss foreløpig kun er kortvokste busker og trær siden området var dyrkbar mark før boligfeltet ble etablert. Betyr det at vi må vente 50 år på at trærne vokser til før vi får fugler på besøk, eller er det andre ting vi kan gjøre?
T.G. (27.02.2009)
Svar:
Et rikt utvalg av trær og busker er ofte en stor fordel dersom man skal tiltrekke ulike fuglearter til en fôringsplass. I boligfelter med mange hager vil fuglene ofte foretrekke de fôringsplassene som gir best skjul i form av trær og busker.
Dere trenger nok ikke å vente 50 år før dere får fugler på besøk, det holdet at buskene blir såpass svære at fuglene føler seg trygge der. Kvaliteten på fôret kan også forklare hvorfor dere ikke får noen fugler. De siste årene har det dessverre vært mye dårlig kvalitet på solsikkefrøene som selges. Små og mørke frø inneholder mye olje og lite fett, fuglene foretrekker store frø med betydelige, lyse partier. Disse inneholder mer fett, som er et viktig næringsemne spesielt om vinteren. Dersom naboene tilbyr kvalitetsfrø i motsetning til dere, kan dette også forklare hvorfor de har mer fugler enn dere.
I tidsskriftet Fuglevennen står det jevnlig tips for fuglefôrere. I nr. 2-2008 kan du lese om kvaliteten på solsikkefrø, mens nr. 2-2006 inneholder en artikkel om valg av riktig fuglefôr. Det sistnevnte tidsskriftet finner du som PDF-fil dersom du går inn på nettstedet www.fuglevennen.no og velger Tidsskrift i menyen. Det førstnevnte tidsskriftet får du kjøpt hos NOF (nof@birdlife.no, tlf.: 73 84 16 40).Magne Myklebust (26.03.2009)