Spør en ornitolog

Gås

Hvordan kan man se forskjell på grågås, sædgås og kortnebbgås?

P.B. (14.07.2010)

Svar:

Kortversjonen er som følger: I flukt skal du konsentrere deg om vingene. Grågåsa har lyse framvinger som står i kontrast med mørkere bakvinger og en mørk rygg. Kortnebbgåsa har lyst blågrå vinger og en lys rygg. Det er langt mindre kontraster på oversiden av en kortnebbgås i flukt enn hos grågås. Kortnebbgåsa fremstår som mørkhodet og korthalset i flukt. Sædgåsa er den mørkeste av de tre artene, og oversiden av vingene og ryggen er mørke.

Grågåsa er betydelig større enn kortnebbgåsa, og har lengre hals. Sædgås opptrer i to underarter, og fugler fra underarten fabalis er større enn kortnebbgås, mens fugler fra underarten rossicus er omtrent like stor som kortnebbgås. Bare de største individene av fabalis-underarten til sædgås er jevnstore med grågås.

Når fuglene sitter skal du konsentrere deg om halslengde, ryggfarge, nebbfarge, nebblengde og ikke minst beinfarge. Beina til sædgåsa er guloransje, og skiller seg markant fra de mer rosa beina til grågås og kortnebbgås. Grågåsa har et kraftig og langt rosa-oransje nebb. Den korthalsede kortnebbgåsas nebb er kort og butt, og er overveiende svart med et rosa bånd over ytterdelen. Hos sædgås av underarten fabalis er nebbet langt, og det er kortere hos sædgås av underarten rossicus. Nebbfargen hos sædgås er guloransje og svart, og dekningsgraden av de to fargene varierer mye.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Fugl

Er der noen fugler som får unger på vinteren.?? Eller legger egg på vinteren. ?? :)

H.P. (14.07.2010)

Svar:

Kattugler kan i ekstreme tilfeller legge egg midt på vinteren. Korsnebber hekker midtvinters, når tilgangen på konglefrø er størst.

Roar Solheim (16.07.2010)

Spørsmål:

Forleden dag oppdaget jeg at noen i nabolaget har to måkeunger sammen i en liten hønsenetting som såvidt rommer dem begge. De står utenfor huset med lite vern mot regn og vind. Igår hadde de med seg den ene ut, og jeg tenkte at de kanskje skulle slippe den fri. Måkeungen lettet, og jeg tenkte "jippi", men til min store forskrekkelse ble den plutselig dratt tilbake av at tau som de hadde festet den i. Jeg lurer på om dette i det hele tatt er lov? Og om hva jeg evt. kan gjøre?

A. (15.07.2010)

Svar:

De har ikke lov til dette! Dersom de har tatt seg av ungene i den tro at de har vært forlatt, så må de i alle fall slippe sem løs når de kan klare seg selv. Det går an å spørre om det er dette som har skjedd. Dersom fuglene er tatt inn for å beholdes som "kjæledyr", så er dette ikke tillatt.

Roar Solheim (16.07.2010)

Hekke sessonger

Hei, igjen.
Når er hver enkelt hekke sessong som meisene har i året? Har hørt at det er rundt 3, men jeg vet ikke når. Er det andre fugler som har flere hekke sessonger?

M.K.D. (15.07.2010)

Svar:

Noen meiser og mange spurvefugler har 2 kull i løpet av sommeren. Meisene i Sør-Norge starter egglegging i alutten av april-begynnelsen av mai, og begynner da med neste kull kort etter at ungene fra første kull er selvstendige. Nå midt i juli kan de ha utfløyne unger fra annet kull, men jeg kjenner ikke til spurvefugler som har mer enn to kull på en sesong.

Roar Solheim (16.07.2010)

Fugle unger som husdyr???

Jeg hørte for noen år siden at det var en person (ønsker ikke å oppgi navn) som var veldig flink med fugler. Da han var 7-8 eller 9 år ble to kråker helt tamme til han, disse ble senere skutt av naboen.
Han ønsker no og gjennoppta dette. Han er 50-60 år og fortsatt like intrissert i fugler. Skal jeg fortelle ham at dette ikke er lov?

M.K.D. (15.07.2010)

Svar:

Ja, det bør du. Det er ikke lov til å ta inn viltlevende dyr og ha dem som tamme eller halvtamme dyr.

Roar Solheim (16.07.2010)

Forlatt måkeunge?

Hei
Det rusler en liten måkeunge rundt ved jobben. Den har fått fjær, men flyr ikke. Problemet er at den har valgt å bosette seg i et blomsterbed rett ved en vei. Skal jeg bare la den være og håpe på det beste, eller kan den flyttes?
Foreldrene er i nærheten.

N.J. (16.07.2010)

Svar:

La ungen være i fred - foreldrene passer på den.

Roar Solheim (16.07.2010)

Krykkje

Har nettopp vært i Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Mener bestemt at vi så krykkjer som hekket der.Et par små kolonier. Vi rapporterte på artsobs.-og fikk grønn prikk. Da ble vi veldig usikre.Kan ornitologen hjelpe oss? Var det krykkje eller en annen fugl?

E.B. (15.07.2010)

Svar:

Det stemmer at det hekker krykkje i Rørvik i Vikna. Den grønne prikken kommer fram fordi den Lokale Rapport- og Sjeldenhetskomiteen (LRSK) i Nord-Trøndelag ønsker å få innrapportert sikre hekkefunn. Disse blir da publisert i årsrapportene til komiteen i lokaltidsskriftet Trøndersk Natur.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Spettmeis

Spettmeisen murer igjen åpningen til rugeplassen. Hullet som er igjen er bare stort nok til at den selv kan smette ut og inn. Hva består murmassen av?

A.B. (16.07.2010)

Svar:

Murmassen til spettmeis består av våt leire som blandes med rot-trevler, mose, furunåler o.l. Gjødsel kan av og til erstatte leira.

Innsnevringen av flyvehullet hindrer konkurrenter fra å komme seg inn i kassa/hulrommet. Særlig er det stær som på denne måten forhindres i å ta fra spettmeisen hekkeplassen. Innsnevringen gjør også reirplyndring til en mer utfordrende oppgave.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Måse-unger.

Hei
Utenfor kontorbygget vårt her på Sotra har måsene alltid hekket oppe i skråningen. Den siste uken har jeg lagt merke til at der er 2 unger fra årets kull som går nede på parkeringsplassen under skråningen; de har sikkert flydd fra sine reir, landet på parkeringen under og kommer seg ikke der fra igjen; ikke flygedyktig ennå. Omtrent voksne størrelser, men grå dun/fjær. Jeg lurer derfor på; blir de fulgt opp av sine mødre, matet, komme seg på vingene igjen osv? Burde vi gi dem mat, eller klarer de seg på egen hånd?

T.B. (16.07.2010)

Svar:

De blir fulgt opp av sine foreldre. Det er ikke nødvendig at du gir dem mat.

Hos fiskemåke blir ungene flyvedyktige etter ca. 30 dager.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Rovfugl

Hei, lurer på hvilken fugl dette er. Det kan se ut som en Kongeørn, med kortere vingespenn, lengre stjert, færre styrefjær ytterst på vingene(5).

K. (16.07.2010)

Svar:

Dette ser ut til å være en voksen kongeørn.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Har de en sjangs?

Bor i Trøndelag, ved kysten, kupert terreng. Ryddet litt trær i går, osp og andre småbusker i hagen. Desverre viste det seg å være 5 fugleunger i et reir der, som havna på bakken. Satte reiret på plass i nabotreet, osp 1 m unna, og jeg antar det er en slags trost. (Måltrost eller ringtrost) Jeg hører en del fuglesang både i går kveld og nå i dag tidlig, men har ingen anelse om det er foreldrene. Jeg måtte plukke ungene opp fra bakken og legge de i reiret, så de har jo "min" lukt på seg. Ungene er bra ferske, noen har nesten ikke dun engang, mens noen har utviklet små blå fjær på vingene... De gaper villig, men jeg har ikke gitt de noe. Kun prøvd å lage et sterkere rede under det opprinnelige redet. Ikke ser jeg fugler som er til og fra der heller.. Kommer de stakkars tassene til å overleve? Bør jeg gripe inn...? Jeg var og titta på de i dag tidlig (kjempefort..) Jeg så i alle fall 3 nebb som lå vendt oppover. Har lest at noen fugler forlater reiret om de blir forstyrra i rugeperioden. Det kan vi trygt si disse har blitt. Er det noe jeg kan gjøre for disse små? Hvor lenge overlever de uten mat?

G.S. (16.07.2010)

Svar:

Du får bare krysse fingrene og håpe foreldrene finner de. Det er en håpløs oppgave å fôre opp ungene selv. De er uansett avhengige av foreldrene for å bli "preget" slik at de får et liv i naturen etter at de har blitt flyvedyktige. Hos mange arter fôres fugleungene også av foreldrene etter at de har blitt flyvedyktige.

De overlever ikke lenge uten mat, i hvert fall ikke mer enn 1-2 dager.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Havsule i trondheimsfjorden

Lurer på om det er observert Havsule i trondheimsfjorden.
Min svigerfar bor ved Strømmen i Rissa Kommune.
Han observerte en skadet Havsule i strømmen (Fuglefredningsområdet) Noen naboer prøvde å fange den, men de mislyktes. Så de valgte å skyte den.???

N. (14.07.2010)

Svar:

Det er observert havsule i Trondheimsfjorden, men det kan gå mange år mellom hver observasjon! Det er derfor en høyst uvanlig observasjon du rapporterer fra Rissa. Eksisterer det noen bilder av fuglen?

Dersom fuglen var alvorlig skadet var det riktig å avlive den. Men ikke ellers.

Magne Myklebust (15.07.2010)

Måser..

Hei.

Jeg lurer rett og slett på nårtid måsene er ferdig med å hekke og passe på ungene sine. Her jeg bor, går det ikke ann å gå utfor dørene da måsen er helt gal. Den stuper å skiter, rett å slett farlig. Hva kan man gjøre? HJELP.

L. (15.07.2010)

Svar:

Atferden til måkene tilsier at de har unger i nærheten. Ungene er flyvedyktige etter ca. 30 dager. Men allerede en uke etter klekking kan de ha gått et godt stykke bort fra reiret, noe som innebærer at du kanskje slipper unna angrepene ganske snart.

Magne Myklebust (15.07.2010)

skadet fugl (fløy på vinduet)

Hei!

Vi har en liten fugl som fløy på vinduet vårt i går. Den ble lagt i en pappeske i går kveld. Fuglen har fått brødsmuler og det er satt vann i en liten skål til den. Den er inne i stua. Jeg tror ikke den klarer å fly ennå. Fuglen har vel mest sannsynlig fått en hjernerystelse. Den kan flakse litt for å komme seg bortover, og den kan gripe med begge føttene. men er usikker på om den kanskje ikke kan stå på den ene foten. vet ikke om vingen er brukket, men fuglen ser hel ut. Ingen sår osv.

Jeg tror det er en gulspurv, men har lagt ved bilde slik at det kan bedømmes. nebbet er svart og den har sorte øyne.

I går lå den på ryggen/på siden og skalv. men det kan vel også være fordi den er veldig redd. I dag har den ikke ligget på ryggen, kun på sida/sittende. Virker som den har sovet en del også.

Skal den mates med noe annet enn brødsmuler?
jeg vet ikke en gang om den spiser eller drikker. har ikke sett at den har tatt til seg noe næring.

Har du noen tips til hvordan vi skal gå fram videre?
Bildet er tatt i dag. den ser ikke helt stødig ut... Men fuglen flytter seg rundt i pappesken. Hjertet dunker/den puster tydelig. Har ikke hørt noe kvitring.

Mvh Kristina

K. (14.07.2010)

Svar:

Dette er en rødstrupe unge. Den ser ut til å være skadet, og det kan være snakk om en indre skade - da kan dere ikke gjøre annet enn å vente på at den kvikner til. Rødstruper kan spise finsmuldrete kakesmuler, men det er helst små insekter som er dens viktigste føde. Hvis den kommer seg og sitter oppe av seg selv, skal dere bare slippe den ut, for denne er såpass stor at den nok kan finne mat selv. Den kan ha fløyet mot et vindu og fått hjernerystelse, og da kan det enten gå bra, eller fuglen dør etter hvert fordi skaden er for stor. Det viktigste er at dere har tatt den inn slik at den er beskyttet mot katter, skjærer og andre som kan spise den.

Roar Solheim (14.07.2010)

kråker tar vipe ungene

lurer bare på hva dere syntesom at kråkene tar vipe unger. vi vil ha skutt premie på kråkene fordi de tar så mye viper og det er jo alt for mye kråker. hva mener dere?

N.N (14.07.2010)

Svar:

Ville fugler og pattedyr må få spise den maten som er naturlig for dem, det kan vi ikke legge oss opp i. Antall individer av de ulike artene regulerer seg selv i forhold til tilgjengelig næring, og det blir helt feil hvis vi skal bestemme hva som er et "normalt" eller "riktig" antall av hver eneste dyreart. Noe helt annet er det når vi slipper fremmede arter eller husdyr ut i naturen - da har vi et ansvar for å påse at de ikke skader eller dreper den ville faunaen, jfr. båndtvang for hunder, og helst burde det samme ha vært gjeldende for katter.

Roar Solheim (14.07.2010)

hubro

Hei! Var på jobb og reiste en ny linje på sotra torsdag 20 mai 2010. Holdt på å gå på en hubro som fløy av sted. Flott syn!
Synd det er planlagt utbygging på dette fine stedet

N.N (27.05.2010)

Svar:

Utbygging langs kysten er dessverre et stort problem for denne arten: http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=550

Magne Myklebust (14.07.2010)

hva er dette for en and?

N.N (20.04.2010)

Svar:

Dette er nok en tamand. At det er stokkandgener i den er tydelig, men tamender kan ofte ha flere andearter som opphav.

Magne Myklebust (14.07.2010)

Fuglering funnet

Katten har riktig mesket seg og spiste opp en fugl i går. Fant bare restene av litt fjør og bein da vi kom ut på verandaen, i tillegg til en liten merke ring. Klarte kun å lese Stavanger, men der er et nummer i tillegg. Regner med at den kanskje skal sendes inn til noen, men hvor ?

E.G.M. (21.05.2010)

Svar:

Det er Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum som skal ha beskjed om dette. Du kan rapportere ditt funn her:
http://www.stavanger.museum.no/default.aspx?ChannelID=1035&DocumentID=10498

Magne Myklebust (14.07.2010)

Hva slags ugle er dette ?

Denne uglen har hatt reir ikke så langt fra huset vårt i sommer. En dag jeg var ute fikk jeg øye på en av foreldrene.
Vet ikke om dette er hannen eller hunnen. Har lett etter bilder av våre ugler, men kan ikke finne noen som ser ut som denne. Hva kan dette være ?

V.A. (14.07.2010)

Svar:

Dette er en unge av hornugle. De tigger om mat med lyd som fra en 17. mai trompet, altså ganske pipende lyd.

Roar Solheim (14.07.2010)

Knoppsvane

Bur ved kysten på vestlandet(nord for Bergen). Vi har foret på et par knoppsvaner, sia juletider, inntil første dagene av mai har de vert her begge to å ete brød vi har gitt dei. Siden den tid har det kun komme en av dei. Kan det vere hekking som gjør at berre en av dei har kommet? Vi klarer ikke se forskjell på de to, men tror det er hannen som kommer. Hvor lang tid tar det før eggene evt. er klekket? Og ruger en av de hele tiden? Vi syns det begynner å ta lang tid før begge kom igjen med ungene. Håper på snarleg svar!!

N.N (11.06.2010)

Svar:

Det er sannsynlig at den ene fuglen ligger og ruger siden det kun er ett individ som dukker opp for å få mat hos dere.

Hos knoppsvane ruger begge kjønn, men hunnen mest. Eggene ruges i 34-38 døgn. Reiret er nok under konstant oppsikt av minst enn av fuglene.

Kjønnene er svært like, men hannens nebbknøl er større, særlig i hekketida. Nebbet til hannen er også sterkere oransjerødt. Generelt er hannen noe større enn hunnen.

Eggleggingen (normalt 5-8 egg) skjer i Norge fra slutten av april til midten av mai, så mot slutten av juni bør det være mulig at dere får se paret med ungene.

Magne Myklebust (14.07.2010)

Orrfugl

Legger orrhøna i nærheten av der leiken foregår? Hvilken biptop å plass liker den?

J. (21.05.2010)

Svar:

Etter parringen (primært i «høneuka» i begynnelsen av mai) etablerer orrhønene leveområder av forskjellig størrelse fra noen få hundre meter til 4-5 km fra leiken. Her legges de 8-10 eggene i mai-juni og ruges av orrhøna i 25-27 døgn.

Reirplassen er på relativt tørr grunn i åpen skog (sjelden i tett skog), gjerne ungskog eller skogkanter, ofte på hogstflater dekket med kvister o.l.

Magne Myklebust (14.07.2010)

Kjøttmeis med skadet ben, eller medfødt deffekt ben.

Vi fant denne på bakken under et foringssted vi har utenfor husveggen. Det ene benet er deffekt sånn at den ike kan bruke det. Om det er en skade eller en medfødt skavank er vanskelig å si.
Vi har hatt den inne i ca. 2 døgn nå, og har foret den med eggeplomme fra en liten sprøyte (uten metall-spiss) og brød som er blødt opp i vann og karbonadedeig.
Den er i eget bur om natten som står i et mørkt varmt rom, og den er også i bur om dagen.
Den er også mye ute av buret og har begynt å fly korte distanser, og den har begynt å bli litt tillitsfull ved at den sitter på kroppen våres eller rett i nærheten. Den har også begynt å kvitre i korte serier.
Er det noen annen form for mat den kan få, og når er det forsvarlig å slippe den ut?
Det er et skjærepar som holder til hos oss, og det er mye beplantnig i form av trær og hekker, sånn at vi vil fort miste den av syne.
Har du noen forslag?

N.B.M.F. (13.06.2010)

Svar:

Dere kan gjerne holde denne fuglen i et par uker til. Så bør den få muligheten til selv å fly vekk, og å komme tilbake og hente mat dersom den trenger det. Meiseboller og knuste hasselnøtter er også flott meisefor når ungenblir stor nok til å kunne hakke på slikt.

Roar Solheim (13.07.2010)

Hveteboller

Hadde en del hveteboller i fryseren - har aldri hatt så mange fugler på balkongen tidligere. Når det er tomt sitter både voksne og unger og kvitrer (for å få mer?). Bør jeg slutte med dette?

K.V. (14.06.2010)

Svar:

Nei, for all del! Bare for med hveteboller hvis fuglene liker dette!

Roar Solheim (13.07.2010)

fordøyelse

Jeg lurer på noe. Fugler som høns fordøyer jo maten ved hjelp av muskel magen og småstein. Men hvordan fordøyer da småfuglene og rovfugler maten sin? Er det på samme måte eller hva?

I.G. (15.06.2010)

Svar:

En del frøspisende småfugler (finkefugler) plukker små grusbiter som hjelper til å male opp maten, akkurat slik høns gjør. Men rovfugler har så sterk fordøyelse at magesyren løser opp det meste. Hår og knokler gulpes opp i en gulpebolle etter at maten er fordøyet.

Roar Solheim (13.07.2010)

"Hoppende fugler"

Vi er noen kamerater som har kommet opp i en liten fuglediskusjon. Det påstås at det kun er spurven som hopper, alle andre fugler "går". Jeg mener at ihvertfall trosten også hopper. Noen innspill på dette?

R.I. (22.06.2010)

Svar:

Det er mange spurvefuglarter som hopper med samlede bein. Troster og trostefugler hopper, mens f. eks. stær og erler går. Kråkefugler kan både gå og hoppe. Generelt pleier de fleste bakkelevende fugler å gå (vadefugler, ender, hønsefugler), mens trelevende arter oftest hopper. Spetter som sitter på bakken, hopper.

Roar Solheim (13.07.2010)

Ærfugl

Hei. Hvorfor skifter erfuglehannen ham når hunnen ruger. I fra hivt/svart til brun ???

H.P. (30.06.2010)

Svar:

Alle ender skifter drakt om sommeren, og hannenefår da en spraglete kamuflasjefarget drakt, ikke ulik hunnenes farge (varierer fra art til art). Denne perioden med slik spragledrakt er kort, slik at hannene har parringsdrakten gjennom mesteparten av året (tidlig høst til neste hekkesesong). Slike overgangsdrakter kalles hos endene for eklipsedrakt. Når ærfuglhannene har paret seg med hunnene, tar de ikke lenger noen del i ruging eller ungepleie, og kan bruke energien sin til å gjennomføre fjærskifte.

Roar Solheim (13.07.2010)

måkereir på taket

Vi har i flere år vært plaget av et måkepar (tror det samme paret kommer tilbake år etter år) som bygger reir på en bestemt plass på taket med feste bak snefanger. Vi har prøvd alt mulig for å skremme dem vekk - kunstige ormer,dvd-plater, spikerbrett, fjerning av reiret, de lar seg ikke skremme, bygger bare reiret på nytt! En kan jo tenke seg hvilket leven dette fører med seg når måkeungene er utklekket. Det er kommet så langt at naboene våre også sjeneres av dette. Til tider er det ikke nattero pga måkeskrik og spetakkel. Håper på velvillig svar.

W.S. (30.06.2010)

Svar:

Det var interessant at dere har forsøkt gummislanger uten hell, for dette er en metode som vi har fått beretninger om fra andre som har brukt den vellykket, slik at måkene har valgt selv å flytte. Kanskje kan en kunstig ugle (plast-hubro fra jaktbutikk) som settes opp I DET MÅKENE VISER SEG FØRSTE GANG NESTE ÅR, virke skremmende. Jeg stresser tidspunktet, for dersom en slik fugl settes opp lenge før måkene dukker opp, vil andre fugler venne seg til at det ikke er en levende ugle, og ikke vise redsel overfor den. Da vil heller ikke måkene la seg avskrekke. Beklager, men dette er det nærmeste jeg kan komme på som kanskje kan hjelpe.

Roar Solheim (13.07.2010)

nebbete spurv

Vi har en hel del spurv her i hagen og har observert en ny oppførsel blant spurven her. Stadig vekk, ser vi at fuglene ligger på magen i gresset og åpner og lukker nebbet.Enkelte av de "rister" litt akkurat som de hoster eller noe i den duren?
Fuglene virker jo sunne og friske utover dette og vi har ikke funnet noen døde fugler i området så lurer rett og slett på om det er noe de gjør pga varme eller noe annet?

J.M. (12.07.2010)

Svar:

Jeg vet ikke hvorfor spurvene oppfører seg slik du beskriver der du har sett dem. Spurver pleier å ta støvbad i sand eller tørr jord, og da oppfører de seg nesten slik du beskriver. Kanskje gjør de det samme her på et sted hvor de ikke finner slike jordflekker? Støvbadingen er bl. a. for å fjerne parasitter i fjærdrakten, og kanskje kan det være dette spurvene driver med. Men kanskje kan adferden du har observert ha andre forklaringer som vi ennå ikke kjenner.

Roar Solheim (13.07.2010)

Sandsvaler

Har for første gang i år registrert en koloni med sandsvaler i et grustak jeg eier. Vil normal aktivitet i grustaket påvirke kolonien? Selve kolonien får selvsagt være i fred for uttak av grus.

T.L. (12.07.2010)

Svar:

Så lenge selve reirveggen ikke røres, så tror jeg ikke svalene bryr seg om at det skjer ting andre steder i grustaket. Veldig flott at du tar hensyn til svalereirene! Sandsvala er årets fugl, og Norsk Ornitologisk Forening forsøker i år å få bedre oversikt over artens status. Fint om du derfor kan rapportere hvor kolonien er, og hvor mange reirhull du ser der.

Roar Solheim (13.07.2010)

gjøk

vi har i ca 2 1/2 uke hatt en gjøk( hunn )utafor huset vårt,den har sittet ca.8-10 meter unna når vi sitter på balkongen og pratet.idag tidlig kikka eg ut fra soveromsvinduet å så at den lå på noe gress som var slått,jeg prøvde å snakke til den for å se om den reagerte og skvettet b.l.a.ut vann like ved den uten at den reagerte og trodde derfor at den var død og gikk ut for å plukke den opp,da fløy den å satte seg på gjerdet den hadde trolig ligget å sovet i gresset.dette har jeg aldri sett før å lurer på om det er vanlig at gjøken oppfører seg slik.det er en voksen hunnfugl

E.P. (12.07.2010)

Svar:

Flott foto! Nei, dette er ikke noen vanlig adferd hos gjøk, og det hele hørtes unektelig litt underlig ut. Men av og til opplever en ting som ikke faller inn i det vanlige mønsteret, og kan bare observere og si "Javel.....?"

Roar Solheim (13.07.2010)

svartbak

hei har hat noen opplevelser med favorit fuglen i det siste har oe å spør om. har set veldig mange ganger at svartbaken jager heger med lett het bort fra fisken på nermest brutalt vis om jeg ikke husker feil sa dere engang at svartbaken ikke hadde noe å sille opp med mot en hegre. fant også en død svartbak hvet ikke årsak tildøds fall men denne veide 3,1 kilo står ikke i en bok jeg har at de veier over 2,7 kg. vingespenn på den er 1,8 cm

J. (13.07.2010)

Svar:

Dersom en svartbak nettopp har spist, kan den kanskje veie mer enn vanlig normalvekt. Svartbak og andre store måker er kjent for å drive "pirat"virksomhet, ved å jage bort andre fugler og stjele maten deres. Det er derfor ikke noe uventet at en svartbak kan klare å jage vekk en gråhegre. Hegren kan også ha vært en ung, litt uerfaren fugl, og slike lar seg lettere skremme enn gamle, tøffere individer.

Roar Solheim (13.07.2010)

Hvordan art er dette!

Var en tur på Jæren og tok dette bildet. Har søkt i flere bøker og spurt fuglekjennere om hva det er,men ingen er sikre. kan dere hjelpe meg!

B.E.H. (13.07.2010)

Svar:

Dette er en ungfugl av en steinskvett - derfor de prikkete kroppsfjærene. Mange ungfugler har slike prikker i første drakt, men mister dem på ettersommeren.

Roar Solheim (13.07.2010)

Kråke

Hei! Jeg har en kråke som hekker like borti her, som lager så rar lyd. Det er ikke det vanlig Kraa, men en mere metallisk lyd, nærmest en blanding av kråke og ravnelyd. Dessuten ser den større ut, og mørkere enn andre kråker. Maken er helt normal. Kan ravn og kråke hybridisere?

Jostein

J.E. (13.07.2010)

Svar:

Nei, det er ikke dokumentert hybrider mellom disse kråkefuglene såvidt jeg kjenner til, men kråker kan lage utrolig mange forskjellige lyder. Av og til er lyden bare en slags klikkelyd, langt fra de vanlige kraa-ropene.

Roar Solheim (13.07.2010)

er dette steinskvett?

N.N (13.07.2010)

Svar:

Helt riktig - dette er en steinskvett. Det er en ungfugl, og den har ikke vært lenge utenfor reiret.

Du kan lese mer om steinskvett her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9813

Magne Myklebust (13.07.2010)

Erleria

Vi har diskutert hjemme hva erleria betyr og hvor uttrykket kommer fra

J.B. (17.04.2010)

Svar:

NOFs styreleder Alv Ottar Folkestad kjente godt til dette begrepet. Han bor på Eiksund i Ulstein kommune på Sunnmøre. Her er svaret han ga på erleria:

"Dette er eit kjent omgrep i vårt distrikt, og eg har nesten oppfatta det som eit klassisk utslag av god, gammal, sunnmørsk pessimisme i høve til at du aldri skal gledje deg over positive teikn og hendingar i kvardagen, men ta det som eit teikn på at det ventar ein straffedom etter alle gode opplevingar:

Erleria står ikkje åleine, men høyrer saman med stareria, og det var slik at etter at dei første starane hadde synt seg på våren, så ville det kome eit tilbakefall med vinterver og ei vanlegvis kraftig snøri. Dette måtte skje ein eller annan gong i løpet av mars, for starane dukka vanlegvis opp i slutten av februar eller byrjinga av mars, alt etter om det var kyst- eller fjordlokalitet. Når den var unnagjort, kunne ein vente på linerla, som var meir fast i ankomst, nokså programmert rundt 10.-15. april. Men det var ikkje nok, for då skulle du vente på ein ny snøri før du kunne ha det minste von om at våren hadde sett seg. Det var erleria, som då måtte kome i frå midten av april til kanskje ut i førsten av mai, alt etter kor heldig du var med verstødet. Og noko skikkeleg og stabil vår kune du ikkje vente før gauken gol og terna var på plass slik fram mot midten av mai.

Men der var andre straffedomar som følgje av lettsindige småfuglar på våren også:
I Volda heitte det at like lenge som sysvorta (svarttrosten) song før Marimesse om våren (25. mars), like lenge skulle han teie etterpå (= då skulle han få straffa gjennom tilbakefall med snø og kulde)."

Magne Myklebust (13.07.2010)

Måker

Hei hvordan få vekk måker , skremme de vekk ? Hubro på taket eller er det en annen fugl som vil gjøre att de holder seg unna ?

M.V. (13.07.2010)

Svar:

Hubro har vært forsøkt, men effekten er svært kortvarig. Måkene bruker etterhvert plasthubroen som sitteplass...

Anbefaler at du prøver å venne deg til måkene, det lar seg faktisk gjøre. De har også sin plass i naturen.

Magne Myklebust (13.07.2010)

Hvilken fugl har jeg sett?

Minnet litt om en linerle, kanskje litt større, slank, oppreist holdning, vippet med stjerten, som spredte seg utover og da kom en nydelig oransje farge til syne. Markant, hvit stripe over øyet. Ellers gråbrun, muligens noe svart på hodet, men der er jeg ikke helt sikker. Smalt, spisst nebb. Oppholdt seg på bakken i åpent område med enkelte trær rundt. Virket ikke spesielt sky, men fløy etter en stund opp i et av trærne, idet den gå fra seg noen vakre, fløytende toner.
Er det mulig å identifisere den utfra disse opplysningene?

G.H. (12.07.2010)

Svar:

Mye stemmer med rødstjert hann i din beskrivelse. Denne er imidlertid rød på brystet.

Du kan jo se på bildene på denne linken om det kan stemme at du så en rødstjert: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9767&vis=

Magne Myklebust (13.07.2010)

hva har jeg tatt bilde av her?

S. (12.07.2010)

Svar:

Dette er en teist i sommerdrakt.

Du kan lese mer om teist her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4736

Magne Myklebust (13.07.2010)

Alle kjøttmeisungene er død

Vi oppdaget for ett par uker siden att ett kjøttmeispar hadde reir i ene ventilen på huset.Ungene var utklekket og noen dager gamle da vi oppdaget dem.Moren har matet de hele veien,men nå er de altså forlatt og døde.Er redd for att det kan være for att vi har vært oppe i reiret og tittet noen ganger.Men må jeg fjerne disse ungene selv,eller kommer mor tilbake for og fjerne de?? Blir vel en grusom lukt om de blir liggende!!

S.A.J. (27.05.2010)

Svar:

Når eggene er klekket har voksenfuglene alt investert så mye tid og energi i hekkeforsøket at det skal mye til for at de forlater ungene. Det at dere har tittet på dem noen ganger er ikke nok for at foreldrene skyr reiret og ungene. Det som nok har skjedd er at det har vært for lite mat i nærmiljøet til at foreldrene kan gi ungene nok mat til at de overlever. Det så vi i år i Trøndelag, hvor en kald juni medførte stor dødelighet hos ungene i fuglekassene.

Du bør fjerne de døde ungene fra reiret i ventilen. Meiseforeldrene gjør ikke dette selv.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Hekker måker i trær?

Hei. Kan du svare meg på om det er vanlig at måker lager reir i trær og hekker der?
Jeg bor ved Drammensfjorden og kan fra stuevinduet se to måker som ligger på reir i hvert sitt furutre, tror det er Fiskemåke.
mvh Bjørn

B.B. (05.06.2010)

Svar:

Det er relativt vanlig at fiskemåke har reir i trær. Gjerne er dette furu eller gran, hvor fiskemåkene kan ha god oversikt fra reiret. Hekking i trær er nok vanligst fra Trøndelag og nordover.

Fiskemåkene kan bygge reiret i trær selv eller så benytter de gamle reir av f.eks. kråke og skjære.

Som en kuriositet kan vi nevne at det er kjent et tilfelle hvor fiskemåkene bygde sitt reir på toppen av et bebodd skjærereir. Begge artene ruget samtidig, og ungene ble klekt i begge reir. Ikke verst, med tanke på hvor hissige begge artene kan bli...

Magne Myklebust (12.07.2010)

Ukjent fugl på fuglebrettet

Hei. Idag fikk jeg se en fugl jeg ikke har sett før, og finner ikke ut av hva det er slags fugl. Det som gjorde meg oppmerksom var ar den var orange øverst på brystet, og gikk mer over til hvit eller grå under. Den hadde mye svart på vingene, og svarte "solbriller", og var i tillegg en slags 90 graders vinkel på bakhodet (fjærne går jeg ut ifra), i svart.Altså svart oppå hodet, så en lysere farge på "kinnene", og svarte striper rundt øynene. Når de (4 stk) gikk på bakken, fikk jeg se at de hadde et spesielt mønster på ryggen/nakken, mellom vingene. Det var lyse og mørke striper på tvers av fuglen, De er ikke så store, litt større enn kjøttmeisen, men mere slank og lang i fasongen. Jeg bor i nærheten av Molde, og observerte disse fuglene idag 11. oktober. Studerte dem lenge gjennom viduet, men da jeg gikk etter fotoapparatet, så jeg dem ikke igjen. Får håpe de kommer innom igjen i morgen!

T.S. (11.10.2009)

Svar:

Du har gitt en ganske grei beskrivelse av bjørkefink.

Du kan lese mer om bjørkefink her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11997

Når du åpner denne siden, kan du trykke på "Bilder" oppe til høyre. Så kan du jo med selvsyn se om min konklusjon stemmer med din observasjon.

Magne Myklebust (12.07.2010)

hakkespetten hakker hull i veggen på hytta. hva gjør jeg for å bli kvitt dette

N.N (25.05.2010)

Svar:

Se om noen av rådene her kan hjelpe: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Magne Myklebust (12.07.2010)

Rar fugl på fjellet

Jeg er interessert i fugler, men jeg klarte ikke å finne ut hvilke fugl min sønn på 20 år møtte på Urfjellet i Molde. De så den nesten på toppen av fjellet. Den var hvit
og svart med et langt nebb og på størrelse med ei snipe/spove. Den fløy med oppoverbøyd hals/hode. Den gav fra seg en stygg lyd- en rask kvekkende lyd.

S.K.G. (15.06.2010)

Svar:

Det meste i beskrivelsen stemmer bra med fjellrype, med unntak av nebbet.

Du kan lese mer om fjellrype her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3971

Magne Myklebust (12.07.2010)

vingeform

hva slags vingeform har kongeørn?

P. (14.06.2010)

Svar:

Kongeørna er langvinget, og vingene smalner av litt inn mot kroppen. Dette gir en litt S-formet vingebakkant som er mest tydelig på ungfugler.

Til sammenligning har havørna også lange vinger, men disse er bredere og nesten rektangulære.

Forskjellene i vingeform gjør det mulig å skille mellom disse to artene på relativt lang avstand.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Granmeis/Løvmeis eller...

http://129.vgb.no/2010/05/14/ny-gjest/

S.B. (14.05.2010)

Svar:

Du har nok fotografert en granmeis. Denne arten er i Norge generelt gråere enn løvmeis. På De britiske øyer er dette litt mer forvirrende; de har faktisk en egen underart av granmeis som er like brungrå som løvmeis. Selv om det er større forskjeller mellom granmeis og løvmeis i Norge, er det tidvis fortsatt svært utfordrende å skille artene fra hverandre. Karakterene kan variere med alder på fuglene, og også med tidspunkt på året. For eksempel kan granmeisas lyse vingebånd slites bort på voksne fugler om sommeren.

I tillegg til fargeforskjellen kan du legge vekt på følgende kriterier:
1. Granmeisa har et lyst vingebånd som kan sees på dine bilder. På mange granmeiser er dette båndet imidlertid enda mer tydelig enn på dine bilder.
2. Granmeisa har et stort smekkeparti, godt demonstrert på dine bilder. Løvmeisas smekkeparti er mindre.
3. Granmeisas hette går lenger ned i nakken enn hos løvmeis.
4. Hos granmeis er kinnene helt hvite, mens de er litt skittenbrune hos løvmeis.

Dine bilder stemmer med alle kriterier for granmeis.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Hva slags meis?

Hei, er dette en granmeis, eller løvmeis ? Har jevnlig besøk av et par på foringsplassen og de er veldig tillitsfulle.
Mvh.

O.O.K. (11.06.2010)

Svar:

Dette ser ut som en granmeis. I Norge er granmeis en generelt gråere fugl enn løvmeis. Løvmeis har en brunlig overside. Den svarte smekken under nebbet er større hos granmeis enn hos løvmeis. Granmeis har et lyst vingebånd som løvmeis mangler. Det er ikke så tydelig på bildet, men du kan ane et lyst felt langs armsvingfjærene. Hetta hos granmeis går også lenger ned i nakken enn hos løvmeis. Som du skjønner bør man kombinere en rekke kriterier for å skille de to artene.

Her følger noen bildelenker til bilder av hver art som viser de aktuelle karakterene. Merk vingebåndet til denne granmeisen: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=1&obsid=6671530&imageID=114305 (på det andre bildet ser du den vide utbredelsen av flekken under nebbet (smekken). På dette bildet av en løvmeis ser du alle de tre nevnte karakterene; liten smekk, brun overside, og mangel av vingebånd: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=6578648&imageID=112401

Magne Myklebust (12.07.2010)

Stær

Hei vi skal male uthuset,der har vi en fuglekasse på veggen og en stærfamilie har flyttet inn i den, vi vil helst at disse fugleungene skal få vokse opp og lurer litt på når vi kan male, vi er forberedt på å vente til fuglene har forlatt kassen, men kan noen si ca. når vil dette skje? Vil de komme og gå litt før de forlater kassen for godt eller er de borte når de forlater kassen. Eggene ble vel klekket for ca 2 uker siden.

O.D. (05.06.2010)

Svar:

Malingsarbeidet kan vente til fuglene er ute av kassa.

Stærungene er borte når de forlater kassa. De har en reirtid på 20-22 døgn, altså rundt tre uker.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Lydutstyr

Har dere tips om lydutsyr for å ta opp fuglesang til amatørbruk. Mikrofon og opptager, og hvor det kan kjøpes

B.B. (16.06.2010)

Svar:

Se om Natur og Fritids produkter kan være interessante: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&var=!var!Optikk!&SOKG=ALLE&SQL=lydopptaker&VL=L

Magne Myklebust (12.07.2010)

Spørsmål:

levealder linerle

N.N (18.06.2010)

Svar:

Den høyeste alder for en norsk linerle er seks år. Ringmerking gir oss slik kunnskap.

Du kan lese mer om linerle her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8586

Magne Myklebust (12.07.2010)

Trane

Jeg har observert et Tranepar i ca. en måned i området Tennevann (Naturvern reservat)i Troms fylke (Rett ved Evenes Lufthavn). Tror paret har reir , men har ikke funnet reiret. Har funnet ut at trane ikke er observert hekkende i dette området før, så jeg lurer på om observasjonen er nyttig for noen? Er det kanskje noen som registrerer observasjonen/eller at en ny art etablerer seg i et område? Flott fugl å ha rett utenfor stuedøra i allefall! Har tatt bilder jeg evt. kan sende inn av fuglene.

A.S. (06.07.2010)

Svar:

I boka "Hekkefuglatlas for Troms" fra 2004 angis trana som en fåtallig hekkefugl i fylket. De fleste observasjoner fra hekketida stammer fra indre deler av Nordreisa og Kvænangen. Din observasjon er derfor meget interessant!

Jeg anbefaler at du registrerer deg på rapporteringssiden Artsobservasjoner: http://artsobservasjoner.no/fugler/

Der kan du legge inn dine fugleobservasjoner slik at de en gang for alle er registrert og synlige for allmenheten. Du kan også linke opp bilder til observasjonene.

Magne Myklebust (12.07.2010)