Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 36 333 til 36 382 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Munk?
Hei,
I hagen vår har vi nettopp oppdaget en fugl vi ikke har sett før. Fuglen minner om en rødstrupe i fasong,bare større, er lys brun med rustrødt hode.
Jeg har googlet, og mener at det kan dreie seg om en Munk hunnfugl, er disse vanlige på Vestlandet hvor vi bor?
Mvh
Monica Hagen
N.N (26.12.2013)
Svar:
Det er en del munk som prøver seg på å overvintre, så det er ikke uventet om du ser en slik langs kystdelen av Norge.
Roar Solheim (29.12.2013)
reglement rundt åte
Finnes det noe reglement som man må følge dersm man har lyst til å starte en foring for f.eks. havørn. Har en eiendom på 5500 mål i Steigen, med masse havørn. Kan jeg bare legge ut et åte av elg eller rådyr, så lenge det ikke er tegn til sykdom?
M.K.D. (22.12.2013)
Svar:
På egen eiendom kan du nok gjøre dette, uten problemer. Det er også lettere med å bruke fallvilt av viltlevende dyr, for det er så langt jeg vet ikke lov å legge ut selvdøde husdyr (regelverk knyttet til å hindre sykdomssmitte, EU-regler).
Roar Solheim (29.12.2013)
Fugl
Hei, fant en fugl som satt helt stille på fjell side den var lysebrun og lignet litt på et pinnsvin, men når den reiste seg hadde den lyse bein
H. (21.12.2013)
Svar:
Et bilde hadde hjulpet her, for denne beskrivelsen er dessverre litt vankelig å feste til en bestemt fugleart.
Roar Solheim (29.12.2013)
Do song birds sing more cheerfullly - with greater exhuberance, just after a rainstrom and the sunrise?
Dear NorskOrnitologisk Forening,
Nice to make your acquaintance. I am studying evolution and the song of the bottlenosed dolphins and so have much interest in the ecology and behaviours of birds, because so much is known about them. Though I am an American citizen, I prefer to seek help from Norwegian, Chinese and Britishscientists, if possible, for personal and pragmatic reasons. I would like to know if there is anything in the literature that song birds sing more cheerfully - with greater exuberance, in early morning and just after a rainstorm.
Greetings from Nicholovich (Nicholas) Knarr (my registered name) Rose
K.(.R. (24.12.2013)
Svar:
I dont think birds sing more cheerfully, but they do sing more intensely, after rain, before sunrise and after sunset. They do so, because the air has even temperature and no turbulence at these times, and the sound waves thus travel longer distances. Since singing is broadcasting messages, birds sing more intensely when their Messages carry the longest distances. It is a simple cost-benefit Equation. Singing is costly, both concerning energy and risk of predation.
Roar Solheim (29.12.2013)
Kan fuglemat fra i fjor brukes?
Hei! Jeg kjøpte en stor boks med meiseboller i fjor som jeg fortsatt har igjen i år. Det stod at den ikke går ut på dato før i 2014 men er det kun når den ikke er åpnet fra før av eller? Har satt de ut til fuglene og de spiser, men redd de skal bli syke.
C. (20.12.2013)
Svar:
Dette kan du nok trygt gi til fuglene fremdeles.
Roar Solheim (29.12.2013)
Skjærpiplerke?
N.N (20.12.2013)
Svar:
Ja, dette er en skjærpiplerke.
Roar Solheim (29.12.2013)
Brunnakke hunn?
Er dette en brunnakke hunn? Det var en stjertandhann også i vannet, men dette ser kanskje mer ut som en brunnakke.Fotografert ved Østensjøvannet i Oslo, 27.12.2013
N.N (27.12.2013)
Svar:
Bilde mangler - derfor umulig å si noe....
Roar Solheim (29.12.2013)
Nøtteskrike i Narvik
Hei! Jeg har observert ei Nøtteskrike på foringsplassen min ved flere anledninger i høst og vinter. Det er jo litt langt nord, og jeg lurer på hvordan den vil klare seg, og hva jeg kan gjøre i forhold til foring osv.
H.S. (03.12.2013)
Svar:
Nøtteskrika ha de senere årene blitt mer og mer vanlig i Nord-Norge. I høst har vi fått spesielt mange rapporter nordfra om folk som opplever nøtteskrike for første gang. Det kan skyldes innvandring østfra. Ellers har sannsynligvis plantingen av sitkagran langs kysten gitt arten bedre levevilkår.
Nøtteskrike er allsidig i kosten, men elsker jordnøtter. Også brød og kokt potet er populært.Morten Ree (19.12.2013)
Hvor er fuglene?
Noen dager er alle fuglene, store og små, ikke å se i nærområdet. Så en dag er de tilbake. Hvor er fuglene i denne tiden?
G. (19.12.2013)
Svar:
Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem, i tillegg til at de føler seg tryggere og mer skjermet der. Når marken og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er det å finne en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Mange av fugleartene, f.eks. meisene streifer rundt etter mat selv om de finner stabile matplasser. Selv om man velger å tro at det er de samme fuglene man mater hele tiden så viser det seg at så mange som 300 forskjellige individer av kjøttmeis kan være innom foringsplasse i løpet av vinteren.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.Morten Ree (19.12.2013)
Latinske navn.
Hei. Jeg lurer på hva det betyr når det latinske navnet på fugler og andre dyr skrives 2 ganger. Eks. Skjære = Pica Pica.
A.J.L. (18.12.2013)
Svar:
Dette er det navnesystemet som Linne konstruerte, og som er i bruk fremdeles. Det første navnet betegner slekten, mens det siste er arten i denne slekten. For noen arter er slekt- og artsnavnet likt. Kråkeslekten heter Corvus, mens kråke har corone (Corvus corone) og ravn har corax (Corvus corax). Ved systematiske revisjoner kan slektsnavn endres, f. eks. ble snøugla nylig flyttet fra sin egen slekt Nyctea til hubroslekten Bubo. "Vår" skjære har slektsnavnet Pica, mens den spanske blåskjæra har slektsnavn Cyanopica. Forstavelsen "Cyano-" betyr blå(!). For den som har snappet opp litt latin og gresk, er det ofte ganske fornøyelig å se hva de vitenskapelige navnene betyr.
Roar Solheim (18.12.2013)
Hullforsterker
Ser at enkelte fuglekasser har metallforsterkere på hullet.
Vet dere hvor jeg kan få kjøpt sånne?
T.L. (17.12.2013)
Svar:
Ja. Du får dem i "Natur og fritid", sjekk nettsidene deres.
Roar Solheim (17.12.2013)
Grønnsisiker på foringsplassen
Hei.
Det var et år jeg så mange grønnsisiker i vinduet på kontoret mitt på jobb. Jeg mener det må ha vært nesten 10 grønnsisiker, som letet etter mat på bakken. Vet dere om det var masse grønnsisiker på foringsplassene, for en del år tilbake? Og vet dere om grønnsisiken har økt i antall de siste årene?
A. (17.12.2013)
Svar:
Vi har ikke noen indikasjoner på endringer i bestanden av grønnsisik. Men de er frøspisere, og kan kanskje variere i antall og forekomst med variasjon i bjørke- og orefrø.
Roar Solheim (17.12.2013)
Heilo
Hei, tok bilde av disse to fuglene på Hardangervidden i august. Er det to unge heilo? Så ingenting til noen voksne fugler, men vi fulgte ikke med dem lenge. Når overlates ungene til seg selv?
O. (17.12.2013)
Svar:
Ja, dette er to unge heiloer. Vet ikke når de blir overlatt til seg selv, men det er sannsynlig at de voksne starter trekket før ungfuglene.
Roar Solheim (17.12.2013)
Gapende unger
Det hender jeg på TV, eller sett det selv, at ravneunger eller rovfuglunger ligger gapende i reiret på varme dager. Hvorfor gjør de det? Er det for å avkjøle seg eller noe?(snakker ikke om når ungene gaper etter mat, her er foreldrene ute av syne)
Takk for svar :)
N.N (17.12.2013)
Svar:
Det kan være flere grunner til at de gjør dette, men oftest gaper fuglene slik fordi de svetter. Fuglene kan ikke svette gjennom huden slik enkelte pattedyr (inkludert oss mennesker) gjør. De avgir fuktighet gjennom svelget, og derfor ser en ofte at fugl som ligger i solvarmen åpner munnen og "peser", slik en hund kan gjøre. Sorte ravneunger i et solvarmet reir er ekstra utsatt for oppvarming.
Roar Solheim (17.12.2013)
gråmåker
Hei,
Er dette en samling av bare gråmåker, ad og 1K? syns den lysere/mindre måken i midten ser litt anderledes ut?
G.G. (16.12.2013)
Svar:
Jeg tror dette er innenfor normal variasjon, og alle er gråmåker. Det kan imidlertid hende at den lyse fuglen er ett år eldre enn de andre, mørkere ungfuglene, men dette må en måkespesialist se på.
Roar Solheim (16.12.2013)
Smultring fett
Kan man lage fettbolle til fuglene av rester etter smultringbaksten?
N.N (15.12.2013)
Svar:
Ja, det går nok dersom fettet størkner i vanlig temperatur.
Roar Solheim (15.12.2013)
Kjøttmeis
Tok bilde av noen kjøttmeiser med svulster.
Hva kan disse svulstene være ?
B. (14.12.2013)
Svar:
Muligens en sykdom som kalles fuglekopper - nokså vanlig å se hos kjøttmeis.
Roar Solheim (15.12.2013)
hønsehauk ?
N.N (15.12.2013)
Svar:
Ja, en ungfugl hønsehauk.
Roar Solheim (15.12.2013)
bergand elle ?
N.N (15.12.2013)
Svar:
Bergand hunn i midten, brunnakke til høyre.
Roar Solheim (15.12.2013)
sjeldne observasjoner.
Hei, så på rapporter fra www.artsobservasjoner.no nå og ser at observasjonene er ganske sjeldne de tidligere årene her. må jo innrømme at det er et fantastisk yrene fugleliv her på visse tider av året, noe som dessverre ikke alle bryr seg om så det ender med en del søppel av og til. Men med unntak av det så anbefaler jeg dere ornitologer å ta dere en tur hitt til Hurum (sør-Østlandet) presist "rødbyvannet"
PS: område burde for all del hvert et natur/fuglereservat med tanke på fugle, dyre og planteliv, samt fisken som er der. isteden for å bli ødelagt av andre.
under er et skjema med tidligere rapporter.
vandrefalk 3 ind. næringsøkende Rødbyvannet, bu 2.8 2013
Brushane 6 ind. angrepet av vandrefalk Rødbyvannet, bu 3.8 2013
Nattravn 1 ind. sang/spill Rødbyvannet, Bu 21.6 1999 Isfugl 1 2K+ Rødbyvannet, Bu 27.8 1995 Hvitkinngås 1 ind. Rødbyvannet, Bu 1.7 1993. Myrsanger 1 sang/spill Rødbyvannet, Bu 6.7 1991
Dvergdykker 1 ind. Rødbyvannet, Bu 10.9 1978
Dverglo 3 ind. obs i h. Tid, pass. biotop Rødbyvannet, Bu 1.8 1976
J.S. (14.12.2013)
Svar:
Jeg vil anta at dette området er kjent blant lokale ornitologer. Hvis du kontakter miljøvernavdelingen under Fylkesmannen i Oslo og Akershus, vil du nok også kunne få opplysninger om området har blitt mer systematisk undersøkt i forbindelse med våtmarksplaner og vernearbeid.
Roar Solheim (14.12.2013)
Dompap
Hva slags paringsadferd har dompapen?
Johanne (13.12.2013)
Lik de fleste andre fugler.. Er egentlig litt usikker på hva du er ute etter... Selve parringen foregår ved at hannen sitter på ryggen til hunnen, og bøyer stjerten ned slik at kloakkåpningene til de to møtes.
Roar Solheim (13.12.2013)
Hei
Unnskyld at jeg kanskje var litt uklar i formuleringen. Det jeg mente var om dompapene har noen spesielle sermonielle handlinger før parringen?
J. (14.12.2013)
Svar:
Nei, ikke som jeg kjenner til. Hannen synger, og kanskje forer han hunnen først før parringen finner sted. Det er veldig vanlig hos mange fugler at hunnfuglen blir foret av hannen i tiden før egglegging, og da skjer det gjerne en parring etter at foringen er over.
Roar Solheim (14.12.2013)
Dompap
Hei
Har dompap en utbuktning i spiserøret, kroen? Er det noe spesielt med sanseorganene til dompapen? Har dompapen noen spesielle tilpasninger?
L. (12.12.2013)
Svar:
Det viktigste kjennetegnet på en dompap er det kraftige nebbet, som er velegnet for frøspising og knopper, plantedeler og lignende.
Roar Solheim (13.12.2013)
Traner som overvintrer?
Jeg bor ved Lågendeltaet, og hvert år har tranene "hvileplass" på vollene her. Vi har telt opp til 70 traner på en gang! Et flott syn, og morsomt å våkne klokka 5 om morgenen av "trompetstøtene" deres, vi har også fått se tranedans flere ganger. Men nå er vi bekymret, for en av tranene har blitt igjen her da de andre dro sørover! Han/hun går og vasser i snøen, ca 40cm, og leter etter mat, alltid på samme plassen på jordet. Vi lurer jo på om fuglen kan overleve i kulde og snø? Det må jo bli veldig vanskelig å finne mat, og det er ikke små mengder som må til hver dag!
K.N. (11.12.2013)
Svar:
For et par år siden var det også en trane som forsøkte å overvintre i Trøndelag. Den klarer ikke dette uten at noen eventuelt legger ut mat til den (korn, poteter, brød o. l.).
Roar Solheim (13.12.2013)
Skadet Bokfink hun
Hei, vi har en Bokfink hun med skadet vinge. Har vært hos oss 6 dager, den spiser masse og er tilsynelatende OK bortsett for venstre vinge som henger litt ned. Jeg har aldri sett Bokfink her på Ringerike så seint på året, den skulle vel vært på andre breddegrader? Hva kan vi gjøre? Er det mulig at den kan lege seg sjøl om det ikke er brudd?
O.S. (12.12.2013)
Svar:
Dette høres ut som en fugl som absolutt har sjanse til å kunne lege seg selv, bare den får mat og vann hos dere. Hold den i bur i minst 2-3 uker, og se deretter om den klarer å fly (test inne i hus). Enkelte bokfinker overvintrer, så det kan hende den kan klare seg ute nå. Men dersom det kommer mye snø, kan dere kanskje holde den i bur til i mars.
Roar Solheim (13.12.2013)
kattugle og museår
hei hørte kattugle hann rope nå her en kveld men erikke det litt tidelig hvor er maken han hade i sommer? bare pakka ho og skilte seg fra han?=( skla ikke di begynne i jan=)? men åsen er det med museår neste år?
N.N (11.12.2013)
Svar:
Kattugler holder gjerne sammen i samme territorium gjennom flere år. Hvis en hann roper nå, er det trolig et tegn på at det begynner å bli bra med mat (mus), og at han roper en del til hunnfuglen. De kan rope jevnlig gjennom hele vinteren i et godt museår.
Roar Solheim (13.12.2013)
Rovfugl i Sandnes
Hei!
Jeg har nylig flyttet til Bogafjell i Sandnes, og vurderer å la mine to kaniner være frittgående på balkongen etterhvert. I den forbindelse lurer jeg på om det finnes mye rovfugl i området, og om noen av disse kan være en trussel for kaninene. Hvor stor er sjansen for at en rovfugl flyr inn i et boligområde og tar en kanin fra en balkong i 3. etasje? Kaninene er av typen vedderkrysning og veier 2-2.5 kg.
På forhånd tusen takk for svar.
mvh Linn
L.E.L. (12.12.2013)
Svar:
Det skal trolig mye til at kaniner oppdages oppe på en balkong, men hønsehauk er likevel en potensiell fare. Om vinteren trekker en del unge hønsehauk til Jæren og kysten, og mange av disse kan også jakte inne i bystrøk.
Roar Solheim (13.12.2013)
Varmekasse til gjerdsmetten ..
Hei. Jeg har litt gjerdsmett rundt meg her på Vinterbro, men noen vintre blir de borte og blir ikke å se på et par år. Har lyst til å lage en varmekasse til dem. Mitt spørsmål er først og fremst; hva kan jeg bruke til varme-element ? Lurte på en varmekolbe til akvarier, men kanskje dere har en bedre ide. Vil helst ikke at det skal ta fyr heller. Andre tips om slike kasser mottas med takk. Hva er egnet diameter på inngangen ?
D.H. (12.12.2013)
Svar:
Det går nok an å lage en slik, men det er ikke sikkert de vil bli tatt i bruk, eller bety noe særlig for gjerdesmettene. Det som er avgjørende for overvintrende gjerdesmetter, er at det ikke blir mye snø og kaldt, slik at bakken dekkes med snø. Da finner de ikke mat, og sulter i hjel. Varmeelementer beregnet på krypdyr i terrarier bør kunne brukes til eksperimentet.
Roar Solheim (13.12.2013)
Dompapen
Hva slags paringsadferd har dompapen?
J. (13.12.2013)
Svar:
Lik de fleste andre fugler.. Er egentlig litt usikker på hva du er ute etter... Selve parringen foregår ved at hannen sitter på ryggen til hunnen, og bøyer stjerten ned slik at kloakkåpningene til de to møtes.
Roar Solheim (13.12.2013)
Duetrost eller måltrost
Litt delte oppfatninger om denne, klarer du å se hvilke den er?
N.N (13.12.2013)
Svar:
Dette er en duetrost, bl. a. på grunn av de markante tegningene på vingen.
Roar Solheim (13.12.2013)
Sommerfugl på vinterstid?!
Jeg fant en sommerfugl i går på rommet. Jeg tror det er en tistelsommerfugl, og har ikke peiling på hva jeg skal mate den med! Hvis jeg slipper den ut vil den jo fryse ihjel, så hva spiser den?
N.N (12.12.2013)
Svar:
Noen sommerfugler overvintrer som utviklete sommerfugler. Om de vekkes fra vintersøvnen bør de egentlig plasseres en plass der de kan finne roen igjen. Varme betyr ikke så mye, men om du har en garasje eller noe så kan det være bra. Du trenger ikke å mate den, da hele syklusen med dvaletilstand og oppvåkning blir enda mer fortyrret.
Frode Falkenberg (13.12.2013)
Flere måker i Bergen?
Hei!
Jeg har inntrykk av at det har blitt født ekstra mange måker i år (vet ikke spesifikk art) og at det nå i desember er mange spraglete ungmåker i byen.
Jeg håper virkelig jeg har rett, kan dere si noe om dette?
J.T.Ø.M. (11.12.2013)
Svar:
I Hordaland ser det dessverre ikke så bra ut. Hekkesesongen for måker i 2013 var dårlig. Mye tyder på at det er tilfelle over store deler av landet også. At du opplever mange ungfugler i byen er nok en effekt av at måker som normalt tilbringer vinteren langst kysten har trukket inn til byen på grunn av næringsmangel. Vi får håpe situasjonen bedrer seg, men det ser ikke veldig lyst ut. Norsk Ornitologisk Forening i Hordaland www.fuglar.no skal denne vinteren gjennomføre en vannfugltelling ved tre anledninger fram til mars, og det vil avdekke hvor mye vinterbestandene har endret seg i forhold til tidligere.
Frode Falkenberg (11.12.2013)
Snadre, snadring, dabbling?!
Hei! Når gressender siler vannet i overflata heter det at "de snadrer" og at næringssøket heter "snadring"? Holder på å lese "Viltet" av Olav Hjeljord og der står det "Et karakteristisk næringssøk er såkalt dabbling", men akkurat det er ikke et begrep jeg har hørt før... Brukes snadring som begrep på norsk?
K.(.A.T.T.M. (10.12.2013)
Svar:
På norsk brukes snadring om lyden som spesielt stokkender lager. Selve næringssøket har ikke noen egen norsk betegnelse, og "dabbling" er et engelsk uttrykk (dabbling ducks er engelsk for gressender). Har aldri tidligere hørt det forsøkt brukt som norsk ord...
Roar Solheim (10.12.2013)
Havsvale
Hei!
Vi har tatt inn en forkommet Havsvale,. Har gitt den litt sukkervann og brødsmuler. Vi lurer på om vi kan sette den ut, om den vil klare seg på denne årstiden? Hvor bør den helst befinne seg i verden? Hvilken
temperatur bør det være i rommet der den befinner seg?
Hilsen fra Frøya i Sør Trøndelag.
N.N (10.12.2013)
Svar:
Brødsmuler er kanskje ikke helt passende mat for en havsvale, men litt sukkervann e3r bra førstehjelp. Vet ikke helt hva en kan fore denne arten med, men småfisk og krepsdyr er trolig naturlig for. Den an nok fint settes ut igjen i havområde nå når den har kommet til hektene.
Roar Solheim (10.12.2013)
En utrlolig opplevelse del 3
kampen ender med et slag.
J.S. (10.12.2013)
Svar:
Trolig vandrefalk ungfugler - se øvrig svar.
Roar Solheim (10.12.2013)
En utrolig opplevelse. Del 2
Den kommer nærmere og hastigheten øker når den treffer
J.S. (10.12.2013)
Svar:
Trolig vandrefalk - se øvrig svar.
Roar Solheim (10.12.2013)
En utrolig opplevelse.
Hei, i sommer satt jeg ute å nøyt den rolige stillheten, som plutselig ble brutt av falkeskrik fra himmelen, når jeg ser opp ser jeg noe jeg aldri skulle trudd. Nemlig, langt der oppe oppdager jeg en kritisk situasjon med 3 vandre/jaktfalker som sloss om en død måke. som du ser prøver de to andre å ta måken fra den, det hele ender med at måken blir mistet et sted ned i åkeren, mens falkene vender i retning nord-øst. Jeg lurer på om dette kan være en interessant/sjelden observasjon. På Hurum i S-Østlandet
Flere bilder kommer
E.U.O. (10.12.2013)
Svar:
Dette ser ut til å kunne være unge vandrefalker som leker seg med å fange et bytte overlevert fra en av de voksne falkene. Unge falker gjør dette i lek/trening til egen jakt.
Roar Solheim (10.12.2013)
Rypebestandene
I de seneste årene har man lest i media om rypebestandene rundt om i landet, som avtar år for år. Enkelte steder er bestandene nesten utryddet på grunn av jakt, bl.a. Hvordan kan denne ukontrollerte jakten bare fortsette? Som kjent står det dårlig til med dyrevern i Norge. Det virker som om politikerne ikke tar dette på alvor, og dette gjelder dyr generelt. Kan dere ornitologer påvirke til å forhindre utryddelse av rypene? Synnøve H. Rustand
S.H.R. (09.12.2013)
Svar:
Norsk Ornitologisk Forening arbeider hele tiden med å forsøke å bevare livskraftige bestander av våre fuglearter. Når en art har stor nedgang i bestanden eller er svært fåtallig, så vil de være aktuelle for å komme på en såkalt Rødliste.
Det er Artsdatabanken som har ansvaret for å utarbeide såkalte rødlister for Norge (se http://www.artsdatabanken.no/rodlistetearter). En rødliste er en sortering av arter etter kategorier etter hvilken risiko de har for å dø ut i Norge.
I arbeide med å utarbeide status for artene i Norge nedsetter Artsdatabanken såkalte ekspertgrupper. Disse består av folk fra vitenskapelige institusjoner og enkeltpersoner med spisskompetanse. Siste rødliste ble utarbeidet i 2010, og neste skal presenteres i 2015.
Det er ingen som helst tvil om at våre to rypearter, fjellrype og lirype har hatt markant tilbakegang de senere årene (se NOFs nettsak: http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=1231). Samtidig er det de to artene som det er knyttet sterkest jaktinteresser opp mot. NOF har arbeidet aktivt for at rypeartene skal komme på rødlista, og vi vil fortsatt gjøre dette fram mot ny rødliste i 2015. Det kan vel sies slik at de sterke interessene rundt både jakt og økonomi er en medvirkende faktor til at disse to artene blir holdt utenfor rødlista.
Vi må gjøre oppmerksom på at Artsdatabanken som utarbeider listene ikke har noen form for forvaltningsansvar for naturen i Norge. Hovedansvaret for dette ligger hos Miljøverndepartementet og utøves gjennom Miljødirektoratet og underliggende Fylkesmenn og kommuner.Morten Ree (10.12.2013)
struts
Hva spiser strutsen
T. (04.12.2013)
Svar:
Trolig mest plantekost og frø, men sikkert også insekter, firfisler o.l. når de finner det.
Roar Solheim (09.12.2013)
julenek
hvert år kjøper vi fuglenek som fuglene bare overser totalt med dårlig skjult forakt, det er bare min hjemmelagde meisebolle som gjelder. Hva er det med moderne fuglenek som gjør at fuglene hater dem - fordi de er pakket i plast? er sprøytet? Hvor kan jeg få tak i 'gammeldagse' fuglenek som fuglene liker..?
K.K. (09.12.2013)
Svar:
Jeg tror ikke at det egentlig er noe i veien med nekene, bare det at de faller igjennom i forhold til mer energirik fuglemat, som meiseboller, solsikkefrø osv. Korn er ikke så energirike, og hvis fuglene finner mer næringsrik kost i nærheten, lar de bare kornnekene være. De spiser ikke "grovbrød" hvis de kan få "bløtkake"(!).
Roar Solheim (09.12.2013)
Heipiplerke?
Hei
Bildet her er tatt på en øy (uten skog) på vestlandet i sommer. Jeg syns det er vanskelig å skille mellom en del av piplerkene. Bryst- og magetegningene på denne syns jeg tyder på heipiplerke. Men den store svarte flekken på brystet ser jeg ikke igjen på tegninger eller bilder. Og den svarte stripen fra øyet of frem mot nebbet heller. Er det stor variasjon? Og hva er den sikreste indikatoren bortsett fra lyd?
N.N (09.12.2013)
Svar:
Denne fuglen har så kraftige flekker i brystet at jeg mener det må være en heipiplerke. Men det er vanskelig å skille disse artene ut i fra bilder, og det er slett ikke alltid jeg klarer det. Faren for feilbestemmelse er alltid til stede.
Roar Solheim (09.12.2013)
Mat til lille robin rødstrupe
Jeg ser at rødstrupen er glad i frukt. Gjelder det også tørket fiken som er bløtt opp og most? Eller er det for kraftig kost? Jeg tenkte jeg skulle blande det og rosiner (også most). Kan jeg blande det med litt delfiafett også? Eller hva slags fett skal jeg bruke?
I.B.W. (09.12.2013)
Svar:
Forslaget ditt høres helt topp ut. Tror ikke rødstrupa vil ha problemer med disse fruktene. Flott matfett er ypperlig, Delfia går nok også bra. Rødstruper hakker av og til på meiseboller, så finhakket frukt blandet i fett er nok god rødstrupemat.
Roar Solheim (09.12.2013)
Merkelig...
Hei!
Idag krasjet en kjøttmeis i stuevinduet vårt. Jeg kikket ut, og så at den lå på bakken. Så gikk jeg ut for å se om den levde,men i det samme jeg kom dit så jeg at en dompap fløy avgårde med kjøttmeisen..... Hvorfor? Er davel ingen rovfugl dompapen?
B.M. (09.12.2013)
Svar:
Jeg mistenker at du har sett noe annet som du kanskje har feiltolket. En dompap ville ikke ha fløyet vekk med en kjøttmeis, derimot kan en varsler ha gjort det. Den er også grå, sort og hvit lik en dompap hunn i fargene. Kan dette være forklaringen?
Roar Solheim (09.12.2013)
Hvilken fugl er dette?
Hei, lurer på hvilken fugl dette er.Noen fant den på verandaen , virker tam og er veldig rolig.???
N.N (09.12.2013)
Svar:
Dette er en tamdue/brevdue, så den er nok vant til mennesker fra et oppdrett.
Roar Solheim (09.12.2013)
Svane
Det står en svane i veien utenfor huset vårt, den har sammenklistrede fjær. Er den kald? Er det noe vi kan gjøre for svanen, eller skal vi bare la den være i fred?
N.N (08.12.2013)
Svar:
I utgangspunktet bør man bare la dem være i fred. Men dersom fuglen åpenbart er tilsølt, eller fjær frosset fast i is, må man forsøke å få fatt i dem for å tine vekk is eller vaske rent fjærdrakten.
Roar Solheim (09.12.2013)
overvintring i fuglekasse
Hei.
En venninne av meg har en fuglekasse med kamera, som hun satte opp i høst. Nå har en kjøttmeis flyttet inn, og ser ut som om den kommer til å overvintre der. Den sover der hele natten, og flyr ut og inn på dagtid. Er det vanlig?? Utrolig koselig å se på.
I.B.W. (08.12.2013)
Svar:
Ja, meiser sover ofte i fuglekasser i vinterhalvåret.
Roar Solheim (09.12.2013)
Skarv
Er dette en Storskarv eller en Toppskarv
F.N. (09.12.2013)
Svar:
Dette er en ung storskarv.
Roar Solheim (09.12.2013)
Hvor mye salt er ok?
Hei :) Aller først, (nok en gang) tusen takk for en real og flott tjeneste!
I dag lurer jeg på dette med salt. Jeg veit at fugler ikke skal ha salt, men samtidig ser jeg jo at det sies at det er ok å servere de vanlig brød (som jo har litt salt), og det er jo mye småfugl rundt feks oslofjorden som da sikker får i seg litt saltspruta mat innimellom.
mao, hvor lurt er det å fore med vanlig brød, poteter kokt i saltvann, og ulike typer fett (lavsalta peanøttsmør osv)
Så. Finnes det noen form for forskning på hvor mye salt man kan tillate. Eller har dere noe dere vil synse dere frem til? Altså mengde "gram" (må jo bli noe bak ett komma, såpass skjønner jeg jo), jeg tenker at å angi prosent blir mindre relevant ettersom det ikke sier noe om hvor mye mat fuglen spiser, men tar i mot alle de svar jeg kan få!
Håper dere kan gi meg gode svar, jeg får støtt spørsmål om akkurat dette og det er langt utenfor min kompetanse. Lager gjerne en bloggpost på det etterpå (og lenker hit, det pleier jeg jo), så får vi spredt informasjonen bredt.
A.H.H.H. (09.12.2013)
Svar:
Kjenner dessverre ikke noen fysiologiske studier som har angitt mengdegrense for hva fugl kan tåle av salt. Men det som er av salt i brød er tydeligvis ikke problematisk.
Roar Solheim (09.12.2013)
fugl
hvor bor det mest fugler???
N.N (09.12.2013)
Svar:
Der det er mest næring å finne i naturen. Hos oss er dette i de rikeste løvskogsområdene (f. eks. oresumpskoger), og i deltaområder. Generellt er det flest fugler i tropiske regnskogsområder.
Roar Solheim (09.12.2013)
Overvitrene stær?
Hei har en fugl her som ligner en stær, men den ser større ut. Kan det være en ung trost e.l. Er ganske hissig på meisebollen og jager svarttrosten
T.J. (09.12.2013)
Svar:
Ja, dette er en stær i vinterdrakt. Artig å høre at den faktisk jager svarttrost.
Roar Solheim (09.12.2013)
Svaner på vintertid..
Det er fremdeles svaner her i distriktet.De får sikkert litt mat av turgåere.Hva skjer når vannet fryser og de ikke kan være i vannet,men er vant til å få mat? Er det slik at de flyr dit vannet er åpent? De virker kjempesultne...Det er ett svanepar med 5 store unger...Bør de få mat videre eller klarer de det selv?
B.W. (07.12.2013)
Svar:
Når vann fryser, pleier de fleste svaner å trekke vekk til åpent vann langs kysten, men noen ganger KAN enkelte etternølere nærmest fryse inne.
Roar Solheim (08.12.2013)